En Sønn er oss gitt

"For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herredømmet er på hans skulder, og hans navn skal kalles Under, Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste." Jes 9:6

Vi har vanskelig for å fatte denne nåde: Gud sendte sin Sønn til jord. Hvis vi fullt ut fikk se hvor stort dette er, hadde vår glede blitt så stor, at vi knapt kunne leve!

Vi mennesker har stelt oss svært ille. Den frie vilje Gud gav oss i Eden, den misbrukte vi til å synde mot Gud. Siden har vår vilje vært bundet til synden, og synden går i arv fra far til sønn, fra generasjon til generasjon. Hvert eneste mennesker er født i misgjerning, ja endog unnfanget i synd. Sal 51:7. Med synden kom døden til jord. Syndens lønn er døden, men Gud gav oss evig liv i Sønnen (Rom 6:23) som ble født til jord i julenatt, for den som vil tro på Ham. Guds miskunnhet er stor!

Guds Sønn - Den andre Adam
Jesus ble født til jord i ringe kår. Han ble født inn i en fattig familie, og levde sine første dager i en stall. Han ble svøpt og lagt i en krybbe (en krybbe er dyrenes matfat). I slikt et kår kom Herlighetens Guds Sønn til jord som sann Gud og samtidig sant menneske, født av en jomfru. Dette er for fornuften umulig å fatte og forstå, og for mange vanskelig å tro. Men Jesus sier at "salig er den som ikke tar anstøt av meg." Matt 11:6. Å tro er å ta imot, selv om man ikke forstår, selv om det ufattelig for fornuften. Gud skjuler Ordet for vise og forstandige, og åpenbarer det for umyndige. Matt 11:25. Vi må bli umyndige og enfoldige i oss selv. Den som er stor og vis i egne øyne, ser ikke hemmelighetene i Skriften, for Gud står den stolte imot, men den ydmyke gir han nåde. Jak 4:6.

Det den første Adam ødela, det gjennopprettet den andre Adam (Jesus) da han sonet for verdens synd på korset. Forholdet til Gud er gjenopprettet for den som tar imot Jesus og hans frelsesverk. Forhenget inn til Det Aller Helligste revnet i to, ovenfra og ned. Jesus innviet en ny vei inn i helligdommen, en levende vei igjennom forhenget. Matt 27:51. Hebr 10:20.

Den eneste veien!
Det finnes utallige religioner og sekter i verden som påberoper seg sannhet, hvor hver enkelt sier at de har den frelsende veien. Og noen som sier "du har din tro og jeg har min tro. Hver tro er like sann og like verdifull." Nei! Det er bare én vei til Gud, og det er gjennom Jesu blod. Vi må bli født på ny! Jesus sier: "Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg" Joh 14:6.
Gud kan ikke tilgi synd uten videre. Vi kan se på et bilde fra rettsalen: Det kommer en person som er anklaget for mord. Alle bevis peker mot denne mannen, han er uten unnskyldning. Dommeren sier så: "Siden jeg er en så nådig og snill en dommer, tilgir jeg deg din skyld, og slipper deg fri." Ved å gjøre dette, er ikke dommeren nådig og snill, men heller urettferdig og ond mot de fornærmede! Slik kan heller ikke Gud tilgi synd som det ikke er sonet for.

Det kreves offer for synd, og uten at blod blir utgytt, blir ikke synd tilgitt. Hebr 9:22. Siden døden er syndens lønn, må vi dø når vi synder. Menneskets lodd er én gang å dø, og deretter dom. Hebr 9:27.
Men Gud ordnet selv med en frelse for menneskene da han offret sin Sønn en gang for alle, og den skyld som lå på alle mennesker, lot Gud ramme Jesus. Jes 53:6. Derfor kan Gud med rettferdighet tilgi synd, fordi Jesus tok straffen på seg og sonet for oss alle. Den som tror på Jesus får Jesu rettferdighet tilregnet som sin av bare nåde. Vår gjeld er betalt, og den som omvender seg og tror på Jesus er fri fra synden og døden og dommen! Men den som ikke vil tro på Jesus, har satt seg selv utenfor frelsen, og står dermed under Guds vrede. Joh 3:36.

Ære være Gud for at han så til oss syndige mennesker, og sendte sin Sønn til jord!

Jeg er hos Gud i nåde

Julaften 1799 satt Hans Nielsen Hauge i rådhusarresten i Trondheim, hvor han skriver en salme med navn "Jeg er hos Gud i nåde".

Det var i Norge på den tiden en lov som forbød lekmenn å tale Guds ord. Lovens hensikt var god, i og med at den var til for å forhindre vranglære. Saken er likevel den at loven hindret ikke bare vranglærere, men likefullt menn som hadde et budskap fra Gud å gå med. Derfor gjorde loven mer ondt enn godt.

I forkant av arrestasjonen, virket Hauge på Leinstranda i Meldalen, Sør-Trøndelag. Flere av de som var henfalne i svir og drikk i området, omvendte seg etter å ha hørt Hauges forkynnelse. De ble gode borgere. Drikkelag ble byttet ut med kristen sang, og slagsmål med fred.  Lensmannen og presten kom for å undersøke hva Hauge drev med, og han ble kalt inn til avhør. Neste dag sendes han til rådhusarresten hos politiet i Trondheim, to dager før julaften i 1799. Her skrev han denne salmen, under Den Hellige Ånds påvirkning, til Guds ære:

Jeg er hos Gud i nåde - Hva skader verden meg

Om den en stund får råde Og stenger meg min vei?

Om den mitt legem binder I fengslets mørke skjul,

Dog ånden overvinner Og holder glad sin jul.

Den onde flokk ei fatter Hva Åndens virkning er,

De møter dem med latter Som har sin Jesus kjær.

De vil ei se og kjenne Hva tjener dem til fred -

Men det er blindt å renne I  mørkets avgrunn ned.

Vår Gud oss trofast lover At han hver sjel vil fri

Som her i livet vover Å vandre sannhets sti,

Som ei seg lar forføre Av verdens tant og skinn,

Men faste trinn vil gjøre Helt i Guds rike inn.

I søskene så kjære, Som er i Herren ett,

Vi bør årvåkne være, Til mandig strid beredt,

Oss aldri lade svike Av verdens falske ånd

Og ei tilbake vike For noen trengselsbånd.

Guds nåde nå oss styrke Og stå oss kraftig bi,

At vi ham rett kan dyrke Og følge sannhets sti,

Og alle våre dage Med ett forenet sinn

For ham oss selv forsage, I himlen trenge inn.

~~~

Informasjon rundt sangens bakgrunn er hentet fra Evangelistens julenummer 2013.

Sangens tekst, som er gjengitt ovenfor, er skrevet over fra Sangbokens 1973-utgave.

"Hvor er det blitt av løftet om Jesu gjenkomst?"

Dette er et spørsmål som vi kristne møter fra tid til annen. "Hvor blir det av denne Jesus? Dere venter forgjeves." Men hva sier Bibelen om dette? I 2Pet 3:8,9 står det: "Men én ting må dere ikke være blinde for, mine elskede: For Herren er én dag som tusen år og tusen år som én dag. Herren er ikke sen med løftet, slik noen holder det for senhet. Men han har tålmodighet med dere, for han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal komme til omvendelse."

Den ugudelige finner trøst i at Herren drøyer. Han tenker at for hver dag som går, blir løftet mer og mer ugyldig. Dette er en uhyggelig villfarelse, for sannheten er den at for hver dag som går, kommer vi nærmere og nærmere Herren Jesu gjenkomst. For de ugudelige og ubotferdige kommer dagen som en tyv om natten.

Løftet om Jesu gjenkomst ugyldiggjøres ikke ved at det drøyer. Herren har selv sagt at "denne dagen eller timen kjenner ingen, ikke engang englene i himmelen, ikke engang Sønnen, men bare faderen." (Mark 13:32). Hvordan kan vi da kunne slå oss til ro med at det drøyer enda litt? Herren kan komme når som helst, og kun de som er rede blir med ham inn til brullupsfesten!

Som i Noahs dager
"For likesom de i dagene før vannflommen åt og drakk, tok til ekte og gav til ekte, helt til den dag da Noah gikk inn i arken, og de visste ikke av det før vannflommen kom og tok dem alle, slik skal det også være når Menneskesønnen kommer." (Matt 24: 38,39).
I tiden når Jesus kommer skal alt gå sin gang på normal måte, alle aner fred og ingen fare. Dag følger på natt, og sommer følger på vinter. Plutselig viser Menneskesønnens tegn seg på himmelen, og alle de gjenfødte kristne rykkes opp. Dagen formørkes og et mega-jordskjelv setter i gang. Så stort! Det får Valdivia-jordskjelvet i 1960 til å bleikne. Fjellene jevnes med jorden og blir til flatt land. Guds dom står for tur!

Denne dagen kommer når vi minst aner det. Hvor viktig det er at vi våker, folk!

Hvor salig er den lille flokk Som Jesus kjennes ved!

I ham, sin Frelser, har de nok Nå og i evighet.

I kjærlighet, i håp og tro Den vandrer her, og skal få bo

Med ham når håp og tro forgår, Men kjærlighet består.

Men Jesus, er jeg en av dem, Vil du meg kalle din?

Står jeg for deg som hine fem Med lys i lampen min?

Å, la meg ei til hvile gå Før derom jeg kan visshet få,

Før du kan få det svar av meg: Du vet jeg elsker deg!

Og måtte det med gråt enn skje At dette svar jeg gav,

Så vil du nådig til meg se Og tørke tåren av.

Ja, når kun du som allting vet, Hos meg kan finne kjærlighet 

Og kjenne meg iblant din flokk Som din, så har jeg nok!

Forakt ikke Herrens tukt

"For vi vet at alle ting samvirker til gode for dem som elsker Gud, dem som etter hans råd er kalt." Rom 8:28

"Salig er den mann som holder ut i fristelse. For når han har stått sin prøve, skal han få livets krone, som Gud har lovt dem som elsker ham." Jak 1:12

Alle Guds barn er kjent med trengsel og motgang. Noen ganger i form av ytre trengsel som spott og forfølgelse, sykdom, motgang i arbeidsmarkedet. Eller i form av indre trengsel som anfektelser eller psykisk sykdom. Alt dette blir brukt av Gud til vår helliggjørelse. Da er vi å likne gullet som blir lutret i ild, så slagget blir fjernet. Som når vingårdsmannen renser grenene, så de kan bære mer frukt. Herrens tukt er til vårt beste, selv om det ofte føles tungt mens det pågår.

"Min sønn! Forakt ikke Herrens tukt og vær ikke utålmodig når han refser deg!"  Ord 3:11

Herren bruker sin tukt til å bringe oss nærmere Jesus. Det er ikke slik at når vi blir syk, er det fordi vi ikke har nok tro. Nei. Gud bruker motgang og anfektelser for at vi skal miste troen på oss selv, men bli styrket i troen på Jesus, som døde og oppstod for oss.
 "For den Herren elsker, den tukter han, og han hudstryker hver sønn han tar seg av. ..Men hvis dere er uten tukt, som alle har fått sin del av, da er dere uekte barn, og ikke sønner." Hebr 12:6, 8

Jeg så en gang en overskrift på en bok som lød så: "Herren vil ha deg frisk". Det kan ikke sies slik. Herren har aldri lovet oss at vi skal gå motgangsfri igjenom livet etter at vi har kommet til tro på Jesus. Likevel er det noen som lærer andre at "alt skal gå deg godt hvis du tar imot Jesus, du skal få framgang og du skal bli dette og hint -". Aldri har Gud lovet dette i sitt Ord! I Matt 16:24-26 sier Jesus: "Om noen vil komme etter meg, da må han fornekte seg selv, ta sitt kors opp og følge meg. For den som vil berge sitt liv skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det. For hva gagner det et menneske om han vinner hele verden, men tar skade på sin sjel?"

I verden har Guds barn trengsel. Dette er fordi vi er utlendinger, og kan aldri bli hjemme på jorden. Vi har vårt heimland i himmelen! Vi trenger ikke streve for å få det best mulig her på jord, for alt dette er forgjengelig og tar slutt en dag. Vi får ingenting med oss inn i evigheten. Det vi har her på jord er en gave fra Gud, og vi skal takke ham for alt det vi har fått. Mister vi alt vi har, kan vi si som Job: "Naken kom jeg fra min mors liv, og naken skal jeg vende tilbake. Herren gav, og Herren tok, Herrens navn være lovet!" Amen!

Må vi aldri glemme dette!

Da lyset rant

Guds ord er full av hemmeligheter. Vi trenger Den Hellige Ånd til å åpenbare dem for oss. For meg, som vokst opp i en kristen heim, har jeg fått åpenbaringene litt etter litt. Men for litt siden fikk jeg en stor åpenbaring, som på nytt har gitt meg fred. Lyset rant for meg.

Jeg har lenge strevet med tanken på hvor dårlig det går med min helliggjørelse, hvor lite frukter jeg bærer. Er jeg i ferd med å sovne hen og dø, åndelig sett? Er jeg på Livets veg, eller går jeg mot fortapelsen? Har jeg bedratt meg selv? Mange spørsmål kan dukke opp. Man kjenner sin svake tro, og ser ingen tegn til liv. Da leste jeg noe i boken "Veiledning til fred" av C. O. Rosenius: "En har selvsagt samme rettferdighet gjennom en svak tro som gjennom en sterk tro. Men ikke samme helliggjørelse." Da fikk jeg se at min rettferdighet innfor Gud ikke avhenger av hvordan det går med min helliggjørelse. Da rant lyset for meg!

Helliggjørelsen kommer etter at vi har fått visshet om at vi har Guds nåde. Når det har skjedd, at vi har fått vissheten om Guds nåde, får vi kjærlighet til Kristus, og til søsken i Kristus. Vi får en ny tålmodighet til å utstå prøvelser og trengsel. Vi får nød for de ufrelste, og trang til å vitne om Jesus for dem. Alt dette er Åndens verk i oss, og vi får Ånden ved troens forkynnelse. Hør, så skal deres sjel leve! (Jes 55:3)

"Den rette troen og vissheten fødes i hjertet på den måten at jeg blir trøstet, glad og overbevist om at jeg har Guds nåde utelukkende gjennom det Gud har lovet og Kristus har gjort. Og jeg får denne trøsten før jeg ennå anser meg verdig til å få troen, mens jeg ennå synes jeg mangler altfor mye. Ja, når jeg dermed ikke engang våger å tro."
-C. O. Rosenius, Veiledning til fred

Omvendelse

Ordet "omvendelse" har jeg tenkt en del på i det siste. Hva er omvendelse? Hvordan blir man egentlig omvendt? Det er mange spørsmål som kan dukke opp. Jeg har blitt rolig for at omvendelse skjer når vi hører ordet om Jesus, og Den Hellige Ånd åpenbarer evangeliet for oss. Vi får et nytt sinn som ønsker å gjøre Guds vilje.

 Dette nye sinnet kan vi ikke få av egen vilje, det er en Guds gave. Ved troens forkynnelse får vi Ånden, og Ånden virker gode gjerninger i oss. Vi kan ikke av egen kraft vende oss fra synden og til Kristus i troen. Det må en åpenbaring til. Denne åpenbaring får vi ved å høre og lese Ordet. Det er som Herren sier hos Jesaja: "Vend øret hit og kom til meg! Hør! Så skal deres sjel leve." (Jes. 55:3)

Omvendelse er å innse sin fortapte stilling, vende om fra sine synder, og tro på Jesus. Vil minne om et kjent, men meget kjært vers: "For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv."

Selv om man er omvendt, vil man komme til å falle i synd, hver dag! Vi bærer fortsatt på et syndig kjød, som verken vil eller kan gjøre Guds vilje. Vi gjør den erfaringen at om vi vil gjøre Guds vilje, så makter vi det ikke. I stedet gjør vi det vi ikke vil; vi gjør mot Guds vilje, vi synder. I Romerne 7 skriver Paulus om dette, at det gamle menneske (kjødet) ikke vil gjøre Guds vilje. "For jeg vet at i meg, det er i mitt kjød, bor intet godt. For viljen har jeg, men å gjøre det gode, makter jeg ikke. Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke. Men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg." (Rom 7:18-19). Når vi så blir klar over dette, skal vi vite at siden vi gjør det vi ikke vil, er det ikke lenger vi som gjør det, men synden som bor i oss. Dette vitner Paulus om i neste vers: "Men gjør jeg det jeg ikke vil, da er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg."

Uansett hvor hardt vi leter i oss selv, finner vi intet som er verdt å bygge på. Vår frelse kommer fra utenom oss selv.
Gud var bedrøvet. Det fineste han hadde skapt lå fortapt i synden. Derfor sendte Gud sin Sønn, som lot seg føde blandt oss syndige mennesker, og som levde hver dag som et menneske, men uten synd. Tok på seg all vår synd, og døde, for så å stå opp fra graven, og sitter nå for Gud Den Allmektige Faders høyre hånd som en talsmann (1Joh 2:1) for menneskene. Hver den som setter sin lit til Jesus, har evig liv! Lovet være hans Navn for det!

Lov, pris og ære være Gud

Som gav sin Sønn her ned,

Og brakte fanger frihets bud

Og brakte jorden fred!

Min skyld er stor, jeg syndet har.

Fordømt, fortapt jeg står,

Men Jesus hele byrden bar,

Jeg derfor nåde får.

-

(Sang av Lars Oftedal)

Herrens komme er nær!

Illustrasjonsbilde

"For som lynet går ut fra øst og skinner like til vest, slik skal Menneskesønnens komme være...Våk derfor! For dere vet ikke hva dag deres Herre kommer. Men det skjønner dere, at dersom husbonden visste hva for en nattevakt tyven kom i, så ville han våke og ikke la ham bryte inn i sitt hus. Vær derfor beredt, dere også! For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke tenker." -Matteus 24:27,42-44

I Matteus 24 forklarer Jesus hvordan det skal være på jorden før hans komme, og hvordan hans komme skal være. Her blir Jesu komme sammenliknet med et lyn. Vi kjenner til lynet. Ingen vet når det kommer, og når det kommer rekker vi bare å si: "Der lynte det!". Ingen er i stand til å se lynet og si: "Nå lyner det!", eller "Nå kommer lynet!".  

"
"Et typisk lyn varer i ca. 1/4 sekund og består av tre til fire hovedutladninger med ca. 0,04 sekunders tidsintervall."
(Kilde: Wikipedia)

Tegn i tiden
Selve lynet kan ingen forutse, men man vet at lyn kan oppstå når skyer tårner seg opp og himmelen mørkner. Samme er det med Jesu komme. Vi ser på tegn i tiden at Jesus kommer snart, og forløsningen stunder til.

Falske profeter
Matteus 24:4-5
Matteus 24:23-24

Naturkatastrofer
Åp. 6:12-13
Lukas 21:25

Stor trengsel
Matteus 24:29-30
Åp. 13

Jødenes hjemkomst
Jer. 30:3
Jes. 66:8 "Hvem har hørt slikt? Hvem har sett slike ting? Kommer et land til verden på én dag?..."

Frafall og synd
2Tim 3:1-9
2Tess 2:3

Disse og flere tegn vil komme, og noen er allerede skjedd.

"Lær en liknelse av fikentreet: Når grenene har fått sevje og bladene springer ut, da vet dere at sommeren er nær. Slik skal dere også, når dere ser alt dette, vite at han er nær og står for døren."
-Matteus 24:32-33

Herrens komme er nær, derfor må vi våke! Åndelig søvn er vanlig og farlig tilstand i dag. "Våk derfor! For dere vet ikke hva dag deres Herre kommer." (Matteus 24:42)


Klippen
Når vi nå vet at Herren er nær og står for døren, er det godt å tenke på at det er sendt en redning; Jesus som døde på korset til frelse for hver den som tror (Rom 10:4).
Den som tror dette ord om Jesus, blir ikke rammet av dommen (Rom 8:1). Dette er det godt å tenke på når vi vet at dommen er nær. Vi har vårt hus bygd på Klippen, så sant vi tror på Jesus!
På den siste dag, når jord og himmel forgår, skal det bli klart for oss sannheten i disse ord: "Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal slett ikke forgå." (Matteus 24:35, jfr. Matteus 5:18, Jes 40:8, Jes 51:6, 1Pet 1:25)

Sannelig er det evig fred for dem som er i Kristus. Guds Ord står fast til evig tid, og rokkes ikke i dommen. Gud være lovet at han sendte oss falne mennesker en så dyrebar skatt; en evig, ufortjent frelse!

Måtte alle få del i Jesus! Uten Jesus er det ingen frelse!

Hvem som helst kan bli frelst

Som til Gud seg vender.

Dette bud Herren Gud

Ut i verden sender.

Åkrane kvitnar mot hausten

Åkrane kvitnar mot hausten.

No er det tid til å gå.

 No er det tid til å byggja Guds rike,

ingen må ledige stå.

No er det tid til å gå.

No er det tid til å hausta.

Gå på Guds åker i dag.

Berga for himlen den kostbare grøda.

Kallet frå Gud står ved lag:

Gå på Guds åker i dag.

Tindrande klårt talar Ordet:

Ber denne bodskapen ut

"Enno står døra til himmelen open,

vend dykkar hjarto til Gud."

Ber denne bodskapen ut.

Åkrane kvitnar mot hausten.
Himmelens rike er nær.

Han som er sanninga, vegen og livet,

mønstrar med kjærleik sin hær.

Himmelens rike er nær!

- Haldis Reigstad, 1990

 

"Homo-gudstjeneste"

Bilde hvor den protsterende presten ble kastet ut etter å ha protestert i stillhet.

Søndag 5. Mai 2013 ble det holdt en "homo-gudstjeneste" i Johanneskirken i Bergen. Her var budskapet at "det er plass for homofile og lespiske i kirken." Med dette spotter de Gud og Bibelen, hvor det står at homofili er en styggedom (3M 18:22). "Gudstjenesten" ble ledet av en kvinnelig prest.  Etter litt steg det fram en prest fra Strandebarm prosti, Per Kørner. Han gjennomførte en stille protest mot denne gudsbespottelsen. Etter en stund ble han kastet ut av to av tilhørerne.

For meg symboliserer dette hvilken linje Den norske kirke har tatt. Aksept av homofili og kvinnelige prester er begge tilstede i denne "gudstjenesten". Hele Skriften er innåndet av Gud (2Tim 3:16). Dette inkluderer også 3M 18:22, 3M 20:13 og Rom. 1:27, hvor homofili blir omtalt som styggedom og utukt. Når noen bekjenner seg som en kristen, og samtidig praktiserer homofili, spotter han Gud og opphoper seg vrede til vredens dag. Bibelen gir klart uttrykk for at homofili er galt, og mot naturen, mot Guds skaperordning. Her er et ord fra Paulus: "Men Guds faste grunnvoll står, og har dette segl: Herren kjenner sine! - og: Hver den som nevner Herrens navn, skal avstå fra urett!" (2. Tim 2:19, med henvisning til 4M 16:5, Matt 7:23, Joh 10:14 og 1Kor 8:3). Samtidig som Gud er god og full av kjærlighet, er han også en hellig og nidkjær Gud.

Ingen er født homofil
Hvorfor det? Bibelen sier at homofili er styggedom, derfor kan ikke Gud gå mot sitt ord, og gjøre noen homofil. Til mann og kvinne skapte han dem (1M 5:2). Homofili er derfor unaturlig, og ikke noe som man blir født som. Noen grunner til at noen blir homofil kan være at de har blitt forvirret under oppveksten, blitt mishandlet som barn og annet.

Jesus sonet
Homofili er synd. Jesus sonet for også denne synden, tok den på seg og døde. Homofile er stillt likt med alle andre for Guds domstol: Jesus er eneste redningen! Utenom ham finnes ingen frelse, og uten ham må vi stå for Gud som vi er. Da går det oss evig ille!
Til homofile: Jesus døde for dere også. Jesus døde for alle syndere, og betalte gjeldsbrevet med sitt dyrebare blod. Kom til Jesus med deres følelser, og skjul det ikke for ham. Dere er dyrt kjøpt!

Det er fullbrakt!

"Da Jesus hadde fått vineddiken, sa han: Det er fullbrakt! Og han bøyde sitt hode og oppgav sin ånd." (Joh. 19:30)

Det er vanskelig for mennesket å forstå helt hva disse ordene virkelig innebærer: "Det er fullbrakt!" Dette er kanskje det største øyeblikket i menneskehetens historie. Guds egen Sønn tok på seg all verdens synd, og ikke bare det; han ble gjort til synd for oss, og døde til soning for våre synder! Han kom inn under Guds vrede. Guds vrede over synden rammet Jesus, for at vi skulle slippe! Jesus fikk den dommen vi hadde fortjent: han ble forlatt av Gud og kom under Guds vrede.

Jesus ropte: "Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?" Tenk, Jesus ble forlatt av sin egen Far. Hvem kan forstå den smerte Jesus måtte gjennomgå? Spikrene, korset og spotten var ikke det verste. Han ble forlatt av Gud, sin egen Far!

Hvem kan tenke på den smerte 
uten med et såret hjerte
om endog en synder led! 
Men her led den evig høye
- smelt mitt hjerte, gråt mitt øye, 
se her lider hellighet!

Alt hva Jesus måtte lide, led han i kjærlighet til oss. Det var ikke spikrene som holdt Jesus fast til korset, det var hans kjærlighet til oss syndige mennesker.

"Ham som ikke visste av synd, har Gud gjort til synd for oss, for at vi i ham skal bli rettferdige for Gud." (2. Kor. 5:21)

Å, hvilken nåde! Gud sendte sin Sønn til jord for å frelse syndere, så høyt elsket Gud oss! (Joh. 3:16) Jesus visste ikke av synd. Han syndet aldri mens han gikk på jord, han vandret slik vi skulle vandret. Hans elsket virkelig Gud av hele sitt hjerte og av all sin forstand, han elsket sin neste som seg selv, han baktalte ikke, han løy ikke, han begjærte ikke. I all sin livsførsel var han som vi skulle ha vært, han var fullkommen.

I sin fullkommenhet tok han på seg all verdens synd, og døde til soning for synden, som et fullkomment offerlam. Dette for at vi ved troen skulle få ikle oss hans fullkomne liv, og bli rettferdige for Gud. Det er fullbrakt! Da er det ikke noe mer vi skal legge til. Vi får tro på et fullbrakt frelsesverk. Når vi får nåde til å stole fullt og fast på det, da får vi kjenne en sann fred og hvile!


Det som ble ødelagt i Edens hage. ble gjenopprettet på Golgata. Synden skiller ikke lenger mennesket fra Gud. Det eneste som nå kan skille oss fra Gud er om vi ikke vil tro på Jesus. Hvis vi forkaster det verk som Jesus gjorde på Golgata, har vi satt oss utenfor Guds nåde! "Den som tror på Sønnen, har evig liv. Men den som ikke vil tro på Sønnen, skal ikke se livet, men Guds vrede blir over ham." (Joh. 3:36)
Hvilket alvor! Den eneste synd som nå fordømmer er vantroen! Det er Guds vilje at alle skal tro på Jesus og bli frelst ved hans verk. Men vil vi ikke tro på Jesus blir vi dømt etter våre gjerninger, og da går det oss evig ille! Hver den som forkaster Jesus i vantro, gjør seg skyldig i å gjøre Gud til en løgner, siden han ikke tror Guds ord! Jesus er den eneste grunnen til at Gud kan tilgi synd. Jesus døde til soning for alle synder, helt fra syndefallet og fram til den siste synd som gjøres før dommen.



Døden oppslukt er til seier!

Siden Jesus var fullkommen, kunne ikke døden holde på ham, og han sto opp fra graven den tredje dagen. Senere fór han opp, og sitter ved Gud, Den Allmektiges høyre hånd, hvor han er vår talsmann (1.Joh. 2:1).

Jesus vant seier over døden da han sto opp fra de døde på påskemorgen. Derfor skal de hensovede troende oppstå når han kommer igjen for å hente sine, og bli med ham opp i luften sammen med de troende som lever når Jesus kommer, for så å være sammen med ham i all evighet!

Lovet være Gud for at han sendte sin Sønn til soning for våre synder, så selv en synder som meg er blitt frelst!

Bli blott i meg, så har Frelseren sagt,
så skal du havne der hjemme!
Snart står du kledd i den skinnende drakt,
synder og sorg skal du glemme.
Fallet opprettet, Gud har oss kjær.
Krever ei gjelden mer av oss her.
Sønnen betalte, la det være nok!
Barn er du, barn får du være.

Jesus Kristus, vår rettferdighet

"Jeg finner altså den lov for meg, jeg som vil gjøre det gode, at det onde ligger meg for hånden. For etter mitt indre menneske slutter jeg meg med glede til Guds lov. Men i mine lemmer ser jeg en annen lov, som strider mot loven i mitt sinn, og som tar meg til fange under syndens lov, som er i mine lemmer. Jeg elendige menneske! Hvem skal fri meg fra dette dødens legeme! Gud være takk, ved Jesus Kristus, vår Herre! Jeg, som jeg er, tjener da Guds lov med mitt sinn, men syndens lov med mitt kjød. Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus. For livets Ånds lov har i Kristus Jesus frigjort meg fra syndens og dødens lov." (Romerne 7:21-8:2)

Her klager Paulus ut sin sorg over det en kristen kjemper mot og sliter med hver dag: et uvillig og gjenstridig kjød, som vil det onde og avskyr det gode. Vi synder hver dag, ofte med viten og vilje, og andre ganger synder vi uten å være klar over det. Arvesynden er i oss alle, nedarvet fra syndefallet. Ingen kan si: "Jeg synder ikke" eller "Jeg er syndfri". Den som sier det, lyver og er ikke i sannheten.

En kristen har to naturer: Det gamle menneske, som elsker synd og hater det gode. Og et nytt, gjenfødt hjerte som elsker Jesus og ønsker over alt annet å følge Guds bud, og sørger over synden i livet.

Det er vanlig å si idag at "alle mennesker er jo god på bunnen". En kristens erfaring hos seg selv er at jo dypere vi graver, jo mer synd finner vi. Alle gjerninger, om aldri så god en hensikt, er smittet av synd. Jo dypere vi dykker i havet, jo mørkere blir det! Da er det så godt at Jesu frelsesverk har åpnet for en utømmelig kilde av nåde og tilgivelse hos Gud, vår Far!
"Men loven kom til for at fallet skulle bli stort. Men der synden ble stor, ble nåden enda større" (Rom. 5:20)

Synden blir vi aldri kvitt mens vi er på denne jord. Vår trøst er at alt engang skal bli nytt når Gud feller sin rettferdige dom over synden og alt dens vesen. Og her er menneskehetens sikre borg og tilfluktsted: Klippen Jesus Kristus!

Dette er en kristens glede og håp: Vi er skjult i Jesus og hans fullkomne frelsesverk, og blir ikke fordømt på dommens dag. Gud ser kun Jesus, for vi er gjemt i ham. Jesu frelsesverk er fullkomment, og holder til evig tid for dem som tror på hans Navn. (Joh. 3:15-16)

Om alle andre mennesker svikter, svikter ikke Jesus. Om alt av jordisk håp vakler og synker hen i grus, er fortsatt nåden i Jesus Kristus like gjeldende, så sant du tror! Om ditt kristenliv stadig mislykkes, skal du vite at Jesus Kristus er vår rettferdighet!

Vår Gud han er så fast en borg,

Han er vårt skjold og verge.

Han frir oss ut av nød og sorg

Og vet oss vel å berge.

Vår gamle fiend' hård

Til strid i mot oss står,

Stor makt og arge list

Han bruker mot oss visst.

På jord er ei hans like.

Prioriter Ordet!

Vi trenger å lese i Bibelen og høre Guds Ord, ellers dør det åndelige livet ut og troen koldner i verdens kalde vind. Mang en kristen har falt fra fordi det åndelige livet ikke fikk mat.

Vi tenker ofte at vi ikke har tid til å lese i Bibelen, og nedprioriterer det. Det er farlig! Jeg merker selv hvor lett jeg har for å tenke slik. Det er så mange andre ting som er mer spennende og "viktigere", og Ordet blir lett skyvd unna eller avglemt. Dette fører for min del til åndelig giddesløshet og latskap.
    Følgende tekst er skrevet av C. O. Rosenius i boken "I Åndens Helliggjørelse". Den vekket meg i dag.

Guds ord burde skrives med ildskift i hvert eneste hjerte, og likevel være for svakt forkynt. For hvem har egentlig klart for seg at det er forsømmelsen av Guds ord som er den egentlige årsaken til all åndelig elendighet i verden, all svikt i kirkene og hos kirkens enkelte medlemmer. Og at det er den flittige og rette bruk av Guds ord som er grunnlaget for alt åndelig godt i verden.

Skal Guds ord får varme opp hjertet, må det tas imot i en stille og åpen ånd. Det hindres av det Jesus kaller «tornene som kveler den gode sæden». Det er blant annet rikdommens bedrag og timelige bekymringer, kjødelig treghet og alt det vi er opptatt med. Som alt sammen nå er blitt viktigere for det bedratte hjertet, enn det som har med himmelen å gjøre.

Du sier kanskje at du på grunn av alle dine gjøremål ikke har tid til å ofre en éneste av døgnets tjuefire timer til å ta deg mat for din sjel. Men verden ville fremdeles stå om Gud la deg syk et helt år!

Slik kan vi se mangt et svakt nådebarn, ofte tungt belastet av en hard natur, og i tillegg ensom i vanskelige omgivelser; altså som lam midt iblant ulver. Men i stille fryd ser vi dem bevart – utelukkende ved Jesus som vår trofaste hyrde –, og til og med merkbart vokse. Bare fordi de har holdt seg flittig i Ordet.

Vil du eie det evige liv, må du altså sørge for at ditt åndelige liv får føde!

Har du ikke tid til Guds ord så mye som du virkelig trenger, så må du ta deg tid. Hele livet er tross alt en prioritering. Du må prioritere Ordet høyere enn hva du har gjort. Du må finne tid enten dag eller natt. For ett er nødvendig!

Dersom du bare slår fast at dette kan du ikke, så kan vi også bare slå fast at da blir du heller ikke frelst. Da må du bare slutte med å tenke på himmelen.

Skulle du derimot helt bli fratatt Guds ord, f.eks. i et fengsel, da vil nok Gud holde ditt nådeliv oppe. Men ikke der hvor du har tilgang til Ordet, og din bruk av det bare avhenger av din egen prioritering – hva du vurderer høyest av alt du er opptatt med!

Å, som vi, alle levende kristne, som jo da er de rette sjelesørgere, må oppmuntre og formane menneskene til å bruke Guds ord! Du gjør selvsagt en god gjerning når du metter en sulten og fattig sjel. Men du gjør hundre ganger mer godt om du sette det samme menneske i stand til i hele sin levetid selv å skaffe seg og nyte godt sitt daglige brød. Dette gjør den som lærer menneskene å selv bruke Guds ord.

Dette er altså et skriftsted som prøver og avkler oss uten at vi selv oppdager det. Et emne hvor mange hjertes tanker skal bli åpenbart.

Men når vi så erkjenner at Kristi ord virkelig skal bo rikelig blant oss; at dette er det sanne «universalmidlet» mot alt åndelig ondt, både hos den enkelte kristne og i deres forsamlinger; når vi vet hvor stor velsignelse det ville være såvel for hver enkelt kristen som for all deres omgivelse, – om Kristi ord bodde rikelig blant dem – ; og på den andre side hvor stort tap og skade det er der dette ikke skjer; og når vi så skal tale over dette emne, – blir en lett nedslått og redd. En kjenner at det finnes ikke sterke nok ord, og ingen åpne nok hjerter for et budskap av så stor betydning. (...)

Det er nødvendig for både vårt åndelige og evige vel at vi alltid vokser i nåde og kjennskap til Kristus.

Vi må derfor aldri forsømme Ordet. Vi må lese, tale, synge og innbyrdes lære og formane hverandre. Og slik holde ved like og utbre den hellige ilden. For ellers går det som Jesus sa til menigheten i Efesus, at hvis de ikke vendte tilbake til sin første kjærlighet, ville han flytte lysestaken bort fra dem, Åp 2:4-5.

Det er altså ingen frivillig sak, som vi kan gjøre med som det passer oss, og likevel beholde livet. Hvis vi ikke vil fullende i kjød og den evige død, er vi hele tiden nødt til å holde vårt åndelige liv oppe med hver dag å ta til oss av Guds ord.

Når apostelen sier: «La Guds ord bo rikelig blant dere», skal det ikke bare få overnatte som gjest på en kort visitt. Det skal alltid bo og regjere i vårt hjerte. Selv om du ikke har så mye tid til å høre og lese det, kan du i alle fall tenke på det, tale eller synge noe om Guds ord.

Vi skal også ha klart for oss at Luther sier:«En kristen har ikke bare rett og makt til å lære Guds ord, men er også skyldig til å gjøre det, hvis ikke hans sjel skal gå fortapt og komme i unåde hos Gud.

 Måtte Gud lære oss å ta til oss mer av Sitt Ord, så vi vokser i nåde og kjennskap til Kristus. Det er det eneste som gjelder i tid og evighet; at vi kjenner Jesus som vår frelser og stedfortreder.

Rettferdiggjort ved tro

"Hva skal vi da si at vår far Abraham oppnådde etter kjødet? Dersom Abraham ble rettferdiggjort på grunn av gjerninger, da har han jo noe å rose seg av. Men det har han ikke for Gud. For hva sier skriften: Abraham trodde Gud, og det ble tilregnet ham som rettferdighet. Den som har gjerninger får ikke lønnen av nåde, men som noe han har fortjent. Den derimot som ikke har gjerninger, men tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, han får sin tro tilregnet som rettferdighet." (Romerne 4:1-5)

Vi er rettferdiggjort ved tro! Det er godt å tenke på når vi innser at våre gjerninger ikke strekker til. Når vi faller i synd, gir det oss mot til å reise oss på nytt. Vårt evige vel er ikke avhengig av hva vi gjør, føler, er eller tror vi er.
   Jesus Kristus er vår frelser, stedfortreder og yppersteprest innfor Gud. Tror vi på det, blir det tilregnet oss som rettferdighet. Selv troen er noe Gud har ære for. Troen kommer ikke ved noen religiøs øvelse eller ritual,  men kommer når vi får åpenbart hva vi har i Jesus. Det er altså en Guds gjerning i oss at vi kommer til troen. Dette er for at ingen skal ha noe å rose seg av for Gud.
   Tro er å ta Gud på ordet, og tro på Jesus uten å tvile. Ved troen har vi full visshet om håpet i Jesu frelsesverk, og er overbevist om at Gud finnes, selv om vi ikke kan se ham. (Hebr. 11:1-3)
Den som ikke tror på Jesus, gjør Gud til en løgner. (Joh. 3:36). Vantroen er den eneste synd som fordømmer. Den som ikke vil tro på Jesus, har satt seg utenfor hans frelsesverk og forsoningen med Gud, og blir dømt etter sine gjerninger. Ingen kan stå seg i dommen ved å stå for Gud alene, uten Jesus.

Gud tåler ikke synd. Synd må sones. Jesus bar all verdens synd opp på korset til soning for oss, og mottok Guds vrede og straff i vårt sted! "For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes men ha evig liv" (Joh. 3:16). 

Jesus sonet for vår synd og tok vår skyld og skam på seg, for at vi skulle slippe. Han ropte "Det er fullbrakt" (Joh. 19:30) og segnet om, han drakk vår kalk til bunnen. På den tredje dag sto han seirende opp fra graven, og sitter ved Guds trone i himmelen som mellommann mellom Gud og mennesker. Tro på ham, og det blir tilregnet deg som rettferdighet!

Kristus død for mine synder, Oppreist ifra dødens blund,
Levende for meg i himlen, Det er salighetens grunn.

På hans soningsverk jeg bygger. Blodet gjelder hver en stund.
Han har fullført frelsesverket. Det er salighetens grunn.

"Den som tror på meg skal leve!" Slik lød ordet fra hans munn.
Evig trygt er frelses-fjellet. Det er salighetens grunn.

Gud være lovet til evig tid! Amen.

Bekjenn Jesu Navn

Dette er en andakt i Carl Fredrik Wisløff's andaktsbok Daglig Brød. Denne andakten ble svært alvorlig for meg da jeg leste den i går. Jeg innså at jeg ofte har sviktet Herren på arbeidsplassen og blant naboene. Selv om jeg ikke har fornektet Jesu navn, har min bekjennelse av Hans navn også vært temmelig fraværende, og vitnesbyrdene har latt vente. Jeg har tenkt som så: Jeg venter på den laglige tid. Den kom aldri!
Les:

Derfor, hver den som bekjenner meg for menneskene, ham skal jeg kjennes ved for min Far i himmelen. Men den som fornekter meg for menneskene, ham skal også jeg fornekte for min Far i himmelen. (Matt 10:32f)

Disse ordene er hentet fra en stor tale som Jesus holdt. De tolv disiplene hans skulle gå ut - foreløpig bare til Israels folk - og forkynne at himlenes rike var kommet nær. Han gir dem noen ord med på veien. Jesus forbereder dem på det som de kommer til å møte. Det blir ikke bare lett. Forfølgelser vil de oppleve. motstand må de være forberedt på. Og hvorfor det? Jo, fordi de taler om Jesus. Legg merke til hvor mange ganger i dette kapitlet det står "for min skyld", eller "for mitt navns skyld". Det er ikke blitt annerledes til denne dag. Mange slags religiøse og filosofiske budskap kan menneskene tåle å høre. Men blir Jesu navn forkynt med kraft, slik at folk blir bedt om å omvende seg og tro på ham, da reagerer mange. Derfor, sier Jesus, må dere ikke skamme dere ved mitt navn. Det var nettopp dette de kunne bli fristet til. Hvem er dere, ville folk spørre, hva er det dere forkynner? Da kunne det være fristene å snakke om religiøse sannheter mer i sin alminnelighet, om Gud og sjelenes fred og salighet, om kjærlighet og vennlighet - og annet slikt som menneskene liker å høre på. Og så tie stille om Jesus, vår frelser og eneste håp. En kunne jo vente litt med å nevne ham -. Den fristelsen møter den kristne kirkes representanter den dag i dag. Snakk om noe folk gjerne vil høre, tal om noe som vi er opptatt av - slik blir det sagt. Hvor nær kan det da ikke ligge å gjøre som folk sier, og vente med å tale om Jesus, vente til en beleilig tid kommer. - Men den beleilige tiden kommer ikke. Hør ikke på slikt, sier Jesus. Bekjenn mitt navn. Vær mine representanter overfor menneskene. Så skal jeg være deres talsmann overfor vår Far i himmelen. - Bekjenn Jesu navn! Det er ikke frelse i noen annen. (Carl Fr. Wisløff)

Denne andakten vekket meg virkelig til alvoret om det å tie stille. Hvis ingen forteller de ugudelige om deres sanne stilling, hvordan kan de da kjenne den og omvende seg? Det står om sjelers frelse! For hver sjel er mer verd enn hele verden!
    Vi bærer på et gammelt kjød som absolutt ikke vil forkynne om Jesus, og stritter imot når vi prøver å vitne. Djevelen prøver med all sin makt å hindre oss i å vitne for andre om Jesus, og gjør det med blant annet å friste oss med frykt og vantro. La oss ikke lytte til sjelemorderen! Vi trenger ikke å frykte for verken djevel eller mennesker, for vi har universets Skaper til Gud og Far! La oss møte hverdagen med denne vissheten, og den Hellige Ånd vil gi oss rett ord til rett tid.

Gjør det lille du kan, der hvor Gud har deg satt, Stå ei ledig mens dagene flyr!
Etter vår kommer høst, og på dag følger natt, Og kan hende ny morgen ei gryr.
Mens det ennå er tid, så Guds ord på ditt sted, Og din gjerning skal modnes i fred.
(En sang av Lina Sandell, vers 1 av nr 716 i Sangboken)

Kjære Jesus gi meg fred, så jeg kan peke på deg for de jeg omgås i hverdagen. O Herre, frels! Skje din vilje! Amen.

Forord til bloggen

Denne bloggen ble opprettet 13 Januar 2013. Dette er en blogg hvor jeg kommer til å legge ut oppbyggende tekster fra Guds Ord. Noe som jeg har blitt styrket på selv, og ønsker å dele med andre. Andakter og andre skrifter kommer jeg også til å dele fra.

Guds Ord er levende og virksomt, ved å lese det får vi styrke til å leve i troen hver dag. Forsømmer vi det, vil troen etter hvert dø. Derfor er det viktig å ta seg tid til å lese, hver dag. Har man ikke tid, må man ta seg tid.

"Du sier kanskje at du på grunn av alle dine gjøremål ikke har tid til å ofre en éneste av døgnets tjuefire timer til å ta deg mat for din sjel. Men verden ville fremdels stå om Gud la deg syk et helt år!" (C. O. Rosenius)

Jeg har selv erfart at hvis jeg forsømmer Ordet i en periode, går det fort ut over det åndelige livet. Vi trenger å ta mat for vår sjel.

"Hør! Så skal deres sjel leve." (Jesaja 55:3)

Det er min bønn at denne bloggen må bli til hjelp og åndelig oppbyggelse for mine brødre og søstre i Kristus, og at den må være med på å vise ufrelste syndere veien til syndenes forlatelse og evig liv.
Ingen vet dagen eller timen for Herrens komme. Derfor må vi våke og være rede til å forlate denne jord hver dag, og ufrelste må omvende seg til Jesus mens det er nådetid. Herrens ærend har hast!