Bekjenn Jesu Navn

Dette er en andakt i Carl Fredrik Wisløff's andaktsbok Daglig Brød. Denne andakten ble svært alvorlig for meg da jeg leste den i går. Jeg innså at jeg ofte har sviktet Herren på arbeidsplassen og blant naboene. Selv om jeg ikke har fornektet Jesu navn, har min bekjennelse av Hans navn også vært temmelig fraværende, og vitnesbyrdene har latt vente. Jeg har tenkt som så: Jeg venter på den laglige tid. Den kom aldri!
Les:

Derfor, hver den som bekjenner meg for menneskene, ham skal jeg kjennes ved for min Far i himmelen. Men den som fornekter meg for menneskene, ham skal også jeg fornekte for min Far i himmelen. (Matt 10:32f)

Disse ordene er hentet fra en stor tale som Jesus holdt. De tolv disiplene hans skulle gå ut - foreløpig bare til Israels folk - og forkynne at himlenes rike var kommet nær. Han gir dem noen ord med på veien. Jesus forbereder dem på det som de kommer til å møte. Det blir ikke bare lett. Forfølgelser vil de oppleve. motstand må de være forberedt på. Og hvorfor det? Jo, fordi de taler om Jesus. Legg merke til hvor mange ganger i dette kapitlet det står "for min skyld", eller "for mitt navns skyld". Det er ikke blitt annerledes til denne dag. Mange slags religiøse og filosofiske budskap kan menneskene tåle å høre. Men blir Jesu navn forkynt med kraft, slik at folk blir bedt om å omvende seg og tro på ham, da reagerer mange. Derfor, sier Jesus, må dere ikke skamme dere ved mitt navn. Det var nettopp dette de kunne bli fristet til. Hvem er dere, ville folk spørre, hva er det dere forkynner? Da kunne det være fristene å snakke om religiøse sannheter mer i sin alminnelighet, om Gud og sjelenes fred og salighet, om kjærlighet og vennlighet - og annet slikt som menneskene liker å høre på. Og så tie stille om Jesus, vår frelser og eneste håp. En kunne jo vente litt med å nevne ham -. Den fristelsen møter den kristne kirkes representanter den dag i dag. Snakk om noe folk gjerne vil høre, tal om noe som vi er opptatt av - slik blir det sagt. Hvor nær kan det da ikke ligge å gjøre som folk sier, og vente med å tale om Jesus, vente til en beleilig tid kommer. - Men den beleilige tiden kommer ikke. Hør ikke på slikt, sier Jesus. Bekjenn mitt navn. Vær mine representanter overfor menneskene. Så skal jeg være deres talsmann overfor vår Far i himmelen. - Bekjenn Jesu navn! Det er ikke frelse i noen annen. (Carl Fr. Wisløff)

Denne andakten vekket meg virkelig til alvoret om det å tie stille. Hvis ingen forteller de ugudelige om deres sanne stilling, hvordan kan de da kjenne den og omvende seg? Det står om sjelers frelse! For hver sjel er mer verd enn hele verden!
    Vi bærer på et gammelt kjød som absolutt ikke vil forkynne om Jesus, og stritter imot når vi prøver å vitne. Djevelen prøver med all sin makt å hindre oss i å vitne for andre om Jesus, og gjør det med blant annet å friste oss med frykt og vantro. La oss ikke lytte til sjelemorderen! Vi trenger ikke å frykte for verken djevel eller mennesker, for vi har universets Skaper til Gud og Far! La oss møte hverdagen med denne vissheten, og den Hellige Ånd vil gi oss rett ord til rett tid.

Gjør det lille du kan, der hvor Gud har deg satt, Stå ei ledig mens dagene flyr!
Etter vår kommer høst, og på dag følger natt, Og kan hende ny morgen ei gryr.
Mens det ennå er tid, så Guds ord på ditt sted, Og din gjerning skal modnes i fred.
(En sang av Lina Sandell, vers 1 av nr 716 i Sangboken)

Kjære Jesus gi meg fred, så jeg kan peke på deg for de jeg omgås i hverdagen. O Herre, frels! Skje din vilje! Amen.