"Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal slett ikke forgå. Men den dag og time kjenner ingen, ikke engang himmelen engler, men bare min Far. Og som Noahs dager var, slik skal menneskesønnens komme være. For likesom de i dagene før vannflommen åt og drakk, tok til ekte og gav til ekte, helt til den dag da Noah gikk inn i arken, og de visste ikke ordet av det før vannflommen kom og tok dem alle, slik skal det også være når Menneskesønnen kommer. Da skal to menn være ute på marken, den ene blir tatt med, den andre blir latt tilbake. To kvinner skal male sammen på kvernen, den ene blir tatt med, den andre blir latt tilbake. Våk derfor! For dere vet ikke hva dag deres Herre kommer."
Matteus' Evangelium 24:35-42

"Løft deres øyne og se markene, de er alt hvite til høst!"
Johannes' Evangelium 4:35

onsdag 30. desember 2015

Det urokkelige

Bilde: elsa11 (flickr)

Andakt fra andaktsboka "Ved kilden" av Øivind Andersen, for 31. desember.

"Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja til evig tid."
- Hebr 13:8


Det er godt å slutte året med å se på Jesus!
Vi fristes lett til å se oss omkring i verden, på menneskene, på tiden vi lever i, på oss selv med all vår egen elendighet.
Det er ikke noe vi kan stole på her i verden. Det er ingenting som holder. Ingen virkelig trøst, ingen trygghet som gir håp for fremtiden, glede i hjertet og frimodighet overfor Gud og andre mennesker.
Men alt dette har vi i Jesus!
Han er den samme i dag som i går, og blir det til evig tid. Har du prøvd å se på hva du eier i ham, og hva Gud har gitt deg å regne med, fordi Gud har gitt deg ham, sin egen Sønn?
I Jesus har vi vår visdom. Han er vår rettferdighet overfor Gud. Han er vår helliggjørelse; den som virker alt vi skal være, leve og gjøre som kristne. Han er vår forløsning; den som frir oss ut av denne verden og gjør at vi kan gå frelst og salig hjem til Gud, når vår time kommer. Han er vår frimodighet overfor Gud. Han er vår adgang til Faderen. Han er vår styrke; Den som ingen krefter har, er sterk i ham! Han er, kort sagt, vårt alt!
"Den som rose seg, han rose seg i Herren!" (1Kor 1:31)
Det som Gud har gitt oss å regne med, sette vårt håp til og endog rose oss av, det rokkes ikke! Det er ikke avhengig av alt som skifter og forandres i oss!
"Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja til evig tid!"

søndag 13. september 2015

O min frelser så kjær


~~~~

O min frelser så kjær, hvor elendig jeg er
med et hjerte fordervet av synd.
I fra hode til fot, hjertets innerste rot
kun en eneste masse av synd.

O min frelser og venn, mange år svant jo hen
på fortapelsens reddsomme vei
Som et rovjaget får, fullt av blødende sår
til ditt nådekall svarte jeg nei.

O min frelser så kjær, kan du slik som jeg er
meg antage og feste til brud?
Kan du have meg kjær, selv så heslig jeg er
da er du en forunderlig Gud!

Ja, ditt ord sier så at jeg nåde skal få
at min synd ihukommes ei mer!
Ditt velsignede blod giver meg sådant mot
at jeg tror at min brudgom du er.

Å, så er jeg da din, og du virkelig min,
jord og himmel er vitne derpå.
For på Golgata kors pakten sluttet med oss,
og for evig så skal den bestå.

Vær du alltid hos meg i min trengsel og strid
gi meg nåde å være på vakt.
All den syndige lyst som jeg bær i mitt bryst,
slå den ned med din veldige makt

Fremfor alt la ditt blod, denne rensende flod
være daglig mitt kjæreste sted
hvor jeg senker meg ned, hvor jeg finner min fred
- Herre, det er det største jeg vet!

Og så kommer du snart, for jeg lengter så hardt
for å hente din brud herifra.
Her er trengsel og strid i en farefull tid,
å, men der, hvor jeg salig blir da.

Av Per Nordsletten

søndag 6. september 2015

Kvar går du, Noreg?

Gud åtvarar med katastrofer og ulykker; Omvend deg til Gud!


Videoen er frå ein tale Per Kørner heldt i Steinsdalen bedehus.

Noreg vender Gud meir og meir ryggen, og folket førast rett mot helvete og den evige fortapinga. Det vert hevda at velstanda i Noreg er eit sikkert tegn på at Guds velsigning kvilar over landet.Det er sant at materiell velstand er ei god gåve frå Gud, men den kan òg føra oss bort frå Gud, og det er det som hev skjedd med Noreg. Velstanda vart vår åndelege bane! Land og folk har no vendt seg bort frå Gud og til tome avgudar; pengar, egen ære, gods osv. Vi hev innførd gudlause lovar, vi drèp tusenvis av born i mors liv kvart år. Alt dette og meir, ropar opp til Gud om Noregs synd.
Gud er kjærleik, men det er heilag kjærleik. Gud er heilag, og tåler ikkje synd. Synd må straffast, og den straffa kjem i helvete for det som ikkje tek imot Jesus. Guds vreide ramma Jesus på korset, så vi skal sleppa. Dette er Bibelens vitnemål og glade evangelium, som framleis gjeld for folket i Noreg. Men tida er kort! Gud dreg snart ljosestaken bort frå Noreg!
Gud sender ikkje folk i døden, uten at han hev gitt dem ei klår åtvaring. Når folk ikkje lenger høyrer på Guds ord i Bibelen, sender Gud katastrofar, øydeleggingar og manndraparar over landet. Det er hendingar som skal ringje i øyrane på folk at dei må omvenda seg til Gud. Det er det som kjem kraftigare over Noreg i tida som kjem, men det kjem eg tilbake til.

Dei siste dagane hev mange kristne gått ut mot boka "22-juli profetien" (eg skal ikkje uttala meg om boka, for den har eg ikkje lest) og sagt at Gud ikkje har noko med 22. juli å gjera. Kvifor har han ikkje det? Er Gud makteslaus mot det onde? Nei! Gud hev alt i si fulle makt. I Amos 3:6 står det: "Eller blæs nokon i basun i ein by utan at folket skjelv? Eller hender det ei ulukke i ein by utan at Herren har gjort det?" Herren brukar både medgang og motgang, lykke og ulykke for å få folk frelst. Det er det mange vitnemål om i Skrifta.

Når eit folk vendar Gud ryggen, og går sine eigne vegar, og vil ikkje lenger høyra på Guds tilsagn i Skrifta, må Gud ty til hårdare tyn for å vekkja folk opp. Det norske folk finn seg sjølv i den ståa i dag. Folk flest bryr seg ingenting om kva Gud seier i Skrifta. Då må Gud tala gjennom store og øyreringjande hendingar som rystar i folket, og vil med det seia: Vakna! Flyg frå vreida som kjem, inn til barmen åt Jesus!
Ei slik hendingar har råka Noreg for få år sidan. 22. juli 2011 vart Noreg rysta av eit terroråtak mot sentrale styremaktars infrastruktur, og dernest mot AUF's ungdomsleir på Utøya i Tyrifjorden. Alt dette var utretta av éin mann som fekk herja i fleire timar før han vart stoppa. Dette var ei morderisk og ond handling, som ikkje kan forsvarast på noko sett og vis! Men det var tillett av Gud, eitt vekkjarrop frå vår skapar om at vi må omvenda oss til han! Når Gud blæs i basunen sin, er det alvor og vi lyda!

For lang tid tilbake var det ei slik hending i Danmark. Skagerak var islagt langt ut, og mange var ute og fiska på isen. Plutseleg, utan forvarsel, blæs det opp til storm, og isen bryt opp før folk kjem seg til land. Mange tusen døyr på havet som følgje av det. Reaksjonen på det var ein heilt annan en den vi såg i Noreg etter 22. juli. Det ropast ut til bøn og bot, og folk samlast i kyrkjene. Dei sannar: Dette er Gud, vi må omvenda oss!

Det fortvilande er at det norske folk nytta ikkje anledninga og åtvaringa vi fikk til å omvenda oss. Gud har fleire basunar. Eg fryktar at domen over Noreg kjem allereide her i tida. I Skrifta ser vi at domen over eit land og folk kjem frå nord. Det same kan skje med Noreg. Russland trugar frå nord. I to samsvarende syn som Anton Johanson (Lebesbymannen) og Øivind Andersen fekk, viser at Russland kjem og tek Noreg ned til Lyngenfjorden. Det tydar at heile Finnmark og godt inn i Troms fylke forsvinn i russiske hender. Dette er domen over Noreg om vi ikkje omvender oss! Men denne domen er for inkje å rekna i samanlikning med den evige dom i helvete som ventar dei gjenstridige, som ikkje vil omvenda seg til Gud, trass alle åtvaringar dei får! Ve dei som fell i den domen! Må Gud berga Noregs arme sjelar frå helheims flammar!

"Eg tek i dag himmelen og jorda til vitne mot dykk:
Livet og døden har eg lagt fram for deg, velsigninga og forbanninga.
Vel då livet, så du kan få leva, du og ætta di!"
5Mos 30:19


- Jan Eirik Berre, trøndersk lekmann.

"Eg tok feil!"

Illustrasjonsfoto, copyright: Michael Larsen, flickr

- Eg tok feil!

Av Dag Rune Lid, i bladet Lov og Evangelium
(Mine uthevingar)

~~~~

    Ein person sat vakt ved eit dødsleie. Personen som låg i senga hadde vore ateist, og ville ikkje ha noko med Gud å gjere. No låg han i ein døs og det gjekk mot døden. Plustelig reiser han seg opp i senga og seier tydelig: - Eg tok feil! Så seig han tilbake og anda ut.
    Eg tykte det var tragisk å høyre det fortalt. Men Bibelen talar klart om at det finst ein himmel og eit helvete, sjølv om det er ei sanning menneske ikkje vil lytte til i dag.
    Etter kvart som vårt samfunn vert meir og meir avkristna, er det færre og færre som kjem under sann bibelsk forkynning, der sanninga om dei to utgangane på livet vert tekne fram. Men vert ikkje menneska omvende, vert helvete ein realitet for dei - det er det fortvilande.
    Djevelen er den største omvendingsforkynnaren me har. Han seier: - Klart du må omvenda deg! Det er det viktigste av alt! Men så legg han også alltid noko til: - Ikkje no, men seinare!
    Helvete vil vera fullt av menneske som lytta til denne forkynnaren, og dei vil i all æve måtte erkjenne som denne ateisten: - Eg tok feil!
    Lukkeleg er difor du som enno lever og kan få høyre Jesu ord i denne stund:
    "Den som kjem til meg, vil eg slett ikkje støyta ut" (Joh 6:37). Lytt til dette Jesu ord i dag, og gjer etter det! Då vil du, når du trekkjer ditt siste sukk, verta henta heim til himmelen og få erfare at du ikkje tok feil.

tirsdag 25. august 2015

Jesus, hold meg ved ditt kors



Jesus, hold meg ved ditt kors,
der er livets kilde!
Fri og åpen for enhver
er dens strømmer milde.

Kor:
Ved ditt kors, ved ditt kors
hjelp du meg å være
inntil jeg med skaren stor
gir deg takk og ære.

Der ved korsets fot jeg fant
balsam for min smerte,
Morgenstjernen klar opprant
for mitt arme hjerte.

Ved ditt kors, o du Guds Lam,
la meg alltid være,
og i lyset fra ditt kors,
lær meg mitt å bære.

Ved ditt kors jeg være vil,
våke, tro og lide,
til på himlen strand jeg får
vandre ved din side.

~~~~~
Fanny Crosby

tirsdag 18. august 2015

Svar på artikkel i aftenposten

"Jeg formaner dere altså, brødre, ved Guds miskunn, at dere framstillere deres legemer som et levende og hellig offer til Guds behag. Dette er deres åndelige gudstjeneste. Og skikk dere ikke lik denne verden, men bli forvandlet ved at deres sinn fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som han har behag i, det fullkomne." Rom 12:1-2
Er vi ikke født på ny, kan vi ikke kjenne Gud eller Guds vilje. Da følger vi vår egen forstand og fornuft, og havner like i helvete!
Det er noen ganger jeg skulle ønske jeg var personlig til stede, så jeg kan endre stemmen. Det er selvbedrag å tro at en kan være kristen og leve i synd. Det gjelder alle synder som vi vil skjule og unnskylde, men nå er emnet om homofili.
Les Rom 1:23-27. Klarere kan det ikke sies. Står vi Guds vilje og Guds Ånd imot, sender Gud til slutt villfarelse over oss. Homofili er en av disse villfarelsene. Homofilt samliv kan ikke forsvares ut ifra Guds ord, uten at man vrir det til, legger noe til som ikke står, og gjør seg skyldig i det som står i Åp 22:18-19.
Når vi står for Guds domstol på Herrens dag, hjelper det ingen at de var prest. Det gjør bare ansvaret uendelig mye større om man fører andre vill, for prester og andre som lærer andre, skal få en desto strengere dom. (Jak 3:1)
"Ve dem som kaller det onde godt og det gode ondt, som gjør mørke til lys og lys til mørke, som gjør bittert til søtt og søtt til bittert! Ve dem som er vise i egne øyne og forstandige i egne tanker!" Jes 5:20-21
Vend om før nådetiden tar slutt!

torsdag 13. august 2015

Livsens krone

En andakt fra andaktsboka "Guds råd til frelse" av Ole Langeland.


Copyright: Noe Carrillo, flickr
Salig er den mann som tålmodig lider fristelse; for når han har stått sin prøve, skal han få livsens krone, som Gud har lovet dem som elsker ham. (Jak 1:12)

Livsens krone! Å herlige krone! herlige lønn, som loves Guds barn etter en kort tids lidelse, når de er tro til døden. Hvor salig å føre seierens krone herfra ved troen i Kristi blod! Å få sin sjel med seg som et reddet bytte fra denne verden, som er så full av farer og fristelser.
Lidende og stridende Jesu venner! Hvilken oppmuntring gir ikke her apostelen: Salige er I som tålmodig lider fristelse, forat eders tro kan bli prøvet.
Fristelser finnes av mange slag. Ja, det er et hav av fristelser for Guds barn her.
Den levende tro er en kamp, og består i kamp. Den er anfektet av Satan sent og tidlig, og gir oss ingen ro. Nei, troen er en urolig ting. For den tåler intet urent, men er stadig i strid mot de syndige lyster og døder dem, og den er virksom i kjærlighet til Gud og nesten. Den tåler ikke lediggjengere, men vil ha tapre, tålmodige stridere og overvinnere.
Bli ikke motløs, troende sjel, når du må føle slike kjødelige lyster og begjæringer, som strider mot din hellige sjel. Du lider under dem og sukker, men undertrykker dem ved Ånden.
Bli ikke motløs når verden hater deg, lyver på deg og forfølger deg; når djevelen skyter sine giftige, gloende piler, skrekkelige, ja endog gudsbespottelige tanker etter deg, som volder angst og redsel i din sjel.
Salig er du om du tålmodig lider alle disse fristelser. For når du har stått prøven, er renset og lutret, skal du få livets krone.
Oppriktige sjel, som elsker Gud! Alle syndige lyster er en lidelse for deg, du sukker under byrden, men er tålmodig. Du er salig, og skal ved nåden snart oppnå den fulle salighet.
Tålmodige Jesus! La meg aldri miste tålmodigheten, men både lære den og få den av deg, inntil du løser meg ut av alle mine lidelser og fristelser. Amen.

I som med Jesus lider
i denne tåredal,
skal etter sorgens tider
få fryd i tusentall.
Da skal I med regjere
- hvem kan vel det forstå?
- og evig triumfere
med ærens krone på.

torsdag 2. juli 2015

Rettferdiggjeringa

Copyright: Tony Shertila (flickr)
Kva vil det sei å verta rettferdiggjord? Kva er det å vera rettferdig? Kven er rettferdig?
Mange kristne ser seg sjølv, og tenkjer: «Eg synder framleis i tankar, ord og gjerningar. Kan eg enno vera rettferdig?» Det er eit relevant spørsmål. Svaret skal eg koma attende til sidan.
Kva vil det sei å verta rettferdiggjord?
Lat oss sjå på nokon stader i Skrifta for å få påliteleg svar.
Gud er den som rettferdiggjer. (Rom 8:33)
Gud sendte son sin til soning for syndene våre. (1Joh 4:10, Joh 3:16, Gal 4:4-5)
Gud kallar oss og dreg oss til Jesus. (Joh 6:44)
Jesus tok på seg synda vår (Joh 1:29 «Sjå der Guds lam, som ber verdsens synd!»),
levde eit liv utan synd og brot (1Pet 2:22),
og døyde i vår stad. (Jes 53:5, Gal 3:13, 1Joh 2:2)
Vi får Jesu rettferd tilrekna som vår rettferd, ved trua på han. (Rom 4:5,16-25)
Som samandrag kan vi lesa 2Kor 5:21: «Han som ikkje visste av synd, har Gud gjort til synd for oss, så vi skal verta rettferdige for Gud i han.» Vi byter med Jesus. Jesus tar vår synd som sin, og vi får rettferda tilrekna.
Kva er det å vera rettferdig?
Ordet rettferdig er brukt i rettsmålet som ord for ein som er skuldfri, ikkje berre frikjend, men skuldfri, aldri gjort noko galt. Soleis er det òg med den Gud dømer rettferdig. Gud ser den truande i Jesus som om han aldri har gjort synd. Det ser vi i Sal 34:23 «Ingen av dei som søkjer livd hjå han, vert dømd skuldig.»
Kven er rettferdig?
Sal 32:1-2: «Sæl er den som har fått sine brot tilgjevne og si synd tildekt. Sælt er det menneske som Herren ikkje tilreknar misgjerning, og som er utan svik i si ånd.»

Så skal vi ta oppatt spørsmålet «Kan eg enno vera rettferdig, sjølv om eg fell i synd?»
Svaret på det er ja. Den som trur på Jesus kjem fortsatt til å falle i synd, kvar dag. Ikkje bestandig i openbare synder, men ofte i skjulte synder i tankar og lyster i hjartet. Men ein kristen kan ikkje bli der. Dette er til dagleg plage for ein kristen, og han må sanna syndene og gå til Jesus. Det fører han nærmare Jesus. Men ein ugudeleg trivast i synda, som sitt element.
Rettferda kviler utanfor oss, difor vert ikkje rettferda øydelagd av at vi fell i synd. Men om vi blir verande i synda og vil leva i den, og ikkje vil venda oss bort frå den, fell vi ut av nåden og lid skipbrot på trua.
Rom 6:1-2: «Kva skal vi då seia? Skal vi halda fram i synda, så nåden kan verta så mykje større? Langt ifrå! Vi som er døde frå synda, korleis skulle vi enno leva i synda?»

Til slutt:

Det er inga fordøming for dei som er Kristus Jesus, fortel Rom 8:1. Det tyder òg at det er ALL fordøming for dei som er utanfor Kristus Jesus. Er du, som les dette, viss på om du er i Jesus eller utanfor Jesus? Det er det som er spørsmålet, og det er her den store skilnaden syner seg i domen. Kor står du på den dagen?

tirsdag 2. juni 2015

Ole Hallesby's radiotale, januar 1953

Ole Hallesby's radiotale, januar 1953



Dette er en tale med et alvorlig og vekkende budskap. Den ble kringkastet på radio over hele Norge i januar 1953. I etterkant vakte den stor debatt, avisene ble nedrennt av leserinnlegg, og helvete ble "avskaffet". Virkningene merkes inntil i dag, da storparten av prestene og predikantene i Norge lar være å nevne helvete.

Likevel var det mange som kom i vekkelse og ble omvendt og frelst som følge av denne talen. Det er fortalt om et ektepar som bøyde kne ved radioen etter talen, og omvendte seg til Gud. Morgenen etter var ektemannen død. Det er en påminnelse om at det haster å omvende seg. Vi kjenner ikke framtiden, hvor lenge vi har igjen å leve. Vi er ikke engang lovet neste hjerteslag, vi kan heller ikke selv få hjertet til å slå, men det slår så lenge Gud holder livet oppe. Når Gud klipper livssnoren, er nådetiden over for den som ikke har omvendt seg og tatt imot frelsen i Jesus!
Mange sier at de skal nok omvende seg en dag, kanskje på dødsleiet - men ikke nå. Men hva vet vi om vi får et dødsleie, eller om vi dør en plutselig død? Jesu gjenkomst kommer like plutselig, Herrens dag kommer som en tyv om natten (1Tess 5:2).
Med de følgende ord fra Herren vil jeg råde alle uomvendte lesere til å få sin sak i orden med Gud nå - i denne stund!

"Søk Herren mens han er å finne, kall på ham den stund han er nær!" Jes 55:6

"I dag, om dere hører hans røst, da forherd ikke deres hjerter!" Heb 4:7b

fredag 6. februar 2015

Fabrikkvirksomhet på sjeler

Skjermdump fra dagen.no

Vi ser stadig at predikanter samler enorme folkemengder. Det spilles rockemusikk, som er musikk fra avgrunnen, som trollbinder folkemengden. Så blir folk oppfordret til å rekke opp en hånd hvis de vil ta imot Jesus, og de ber en bønn før de "slipper Jesus inn i hjertet". Så kan predikanten liste med et visst antall frelste på møtet/konserten.

Dette brer om seg, og fører mange sjeler vill. Folk blir leder inn gjennom en port som ser ut til å være den trange, men som i virkeligheten er den brede port. For å komme inn gjennom denne porten, er det nok at folk rekker opp en hånd eller reiser seg og går fram, for så å be ei bønn og "slippe Jesus inn i hjertet", så blir de erklært frelst av predikanten -. Dette er intet annet enn en oppskrift på dårlige jomfruer!

Jesus sier at "trang er den port, og smal er den vei som fører til livet, og få er de som finner den". Og videre: "Vokt dere for de falske profeter! De kommer til dere i fåreham, men innvendig er de glupende ulver. På fruktene skal dere kjenne dem." Matt 7:14-16.

Om de falske profeter sier Jesus følgende: "Men den som forfører en av disse små som tror på meg, for ham var det bedre om en kvernstein var hengt om halsen på ham og han ble senket i havets dyp. Ve verden for forførelser! For forførelser må komme, men ve det menneske som forførelsen kommer ved!"

Arme sjeler som fører folk igjennom den falske porten!