Strid troens gode strid!

Det siste halvåret har jeg ved Guds nåde fått gå på Bibelskolen på Fossnes, og jeg vil begynne med å takke lærere, medelever og andre fastboende for et velsignet halvår. Takk for sann og bibeltro forkynnelse i timene, og for mange gode åndelige samtaler på fritiden. Ser fram til et nytt halvår på bibelskolen i høst. Æren og takken går i første rekke til Gud, for uten hans Ånd til å åpenbare Ordet for oss, er vi hjelpeløse i å ta til oss av Ordet.

            Noe som har blitt klart for meg, er hvor viktig det er at vi leser og hører Ordet. At vi nytter hver anledning til å høre og å lese. Uten at vi tar til oss mat for vår sjel, dør troen. Da hjelper det lite om du er aldri så åndelige på alle andre områder, for er troen død er du like fortapt som den som ligger i rennesteinen. «Så kommer da troen av forkynnelsen som en hører, og forkynnelsen som en hører, kommer ved Kristi ord.» Rom 10:17
En død tro kjennetegnes ved at troens gjerninger savnes. Jfr Jak 2:17.

            Likevel er det noen som leser Bibelen perm til perm, men som på tross av det forblir like verdslige og uomvendte som den gjennomsnittlige mann på gata. Hvorfor? Fordi de leser Bibelen av kjødelig nysgjerrighet eller som en vanlig bok. De akter ikke på Bibelen som Guds evige ord, de lar ikke Ordet ramme dem og dømme dem, ei heller akter de på Jesu offerdød for dem. Derfor blir deres bibellesning dem til ingen nytte!

           

Troens strid

I 1Tim 6:12 formaner Paulus Timoteus til å stride troens gode strid. For det er en strid, det kan enhver prøvet kristen vitne om. Vi har vår gamle, syndige natur, som står i veien og strider mot Ånden og det nye menneske. Dette kjødet verken kan eller vil være Guds bud lydig. Det nye menneske, derimot, har intet større ønske enn å leve Gud til behag. Derfor blir det strid, og denne strid merker en kristen spesielt i fristelser og syndige lyster, og ut av det; fall og anfektelser. Her må vi ikke gi etter, men kjempe. Denne kampen står først og fremst i lønnkammeret på kne for Gud, for heller ikke her står det til oss. I samfunnet med Gud lærer vi å forsake synden

            Det er ikke snakk om en strid for å bli frelst, men en strid som forekommer fordi vi er frelst og født på ny. At en kjemper i denne striden er et livstegn, et kjennetegn på at en er født på ny. En strider mot synden og lysten, ikke av frykt for syndens straff, men fordi en ikke vil gjøre sin Herren og Frelser imot, som har frikjøpt oss så dyrt med sitt blod. Her er et faktum som står fast: En gang frelst er ikke alltid frelst. Frafall er nærliggende for oss alle! Frafallet skjer ofte i stillhet, som når søvnen siger inn over et menneske.

            I denne striden er det ofte nødvendig å forsake enkelte ting, for eksempel fornøyelser som tar for mye tid, tid som egentlig skulle tilfalt din Frelser. Er det ting i ditt liv som tar Guds plass i hjertet, da er det din avgud, og det må ut om du skal nå himmelen. Paulus sammenlikner med idretten i 1Kor 9:25: «Enhver som deltar i idrettstevling er avholdende i alt – de altså for å vinne en forgjengelig krans, men vi en uforgjengelig.»

            Er det ikke verdt å ofre litt av din tid og krefter, når du har en uforgjengelig krans i vente? Er ikke dette verdt all din flid? Jo! ingen angrer som er vel kommet fram til Guds evige rike.

Med blikket festet på Jesus

I Heb 12:1-2 oppmuntrer Paulus oss til å legge av oss «alt som tynger, og synden som henger så fast ved oss, og løpe med tålmodighet i den kamp vi har foran oss, med blikket festet på Jesus, han som er troens opphavsmann og fullender.» Om vi har blikket festet på oss selv, på hva vi er og hva vi burde være, skjener vi snart ut til høyre eller til venstre. Men har vi vårt blikk festet på Jesus, på det han har gjort for oss, skal vi ikke fare vill.

            Vi skal hver dag få legge av oss alle synder og nederlag ved korsets fot, og tro at Jesus har tatt alt på seg. Vissheten om at vi eier Guds nåde i Jesus Kristus, driver oss til å kjempe videre. Håpet om frelse hjelper oss å holde ut i lidelser og prøvelser av forskjellige slag.

            I Ef 6:11-17 skriver Paulus om å ta på seg Guds fulle rustning, som vi trenger for å holde stand mot djevelens listige angrep. Vi skal få væpne oss med tanken om at vi ikke er hjemme på jorden, men at vi har vårt hjemland i himmelen. Vi skal få væpne oss med den holdning at samme hva som skjer oss på jord, er det én ting som står fast; vårt barnekår hos Gud. Vi må si som Luther: «tar de enn vårt liv, gods, ære, barn og viv, la fare hen, la gå! Mer kan de ikke få. Guds rike vi beholder.»

            Når vi slik løfter blikket opp fra oss selv, og ser på det vi har i vente, på Jesus og det vi eier i ham, da mister synden sin makt. Da fylles hjertet av kjærlighet til Jesus og vår neste, og lengsel mot det vi har i vente. Da blir det trangt for synden i hjertet.

            Dette betyr ikke at det er over med fristelser og fall. Nei, djevelen setter nå for alvor inn sitt skyts, for et trengt dyr blir aggressivt. Men nå møter han en kristen ikledd Guds fulle rustning. Anfektelser, prøvelser og vanskeligheter fører ham bare nærmere Jesus. Djevelens brennende piler slukkes av troens skjold.

La oss derfor ikle oss denne rustningen, og denne rustningen er Jesus. Rom 13:14

            Matias Orheim skriver det så fint i et sangvers: «Vel får eg ofte merka at fienden er sterk, men aldri kan han tyna min Frelsars store verk. Og står han meg i vegen, i Kristi kraft eg vinn, som aldri før må Satan fly, for no er Jesus min.»

«Det lir med natten, det stunder til dag. La oss derfor avlegge mørkets gjerninger, men iføre oss lysets våpen. La oss ferdes sømmelig som om dagen – ikke i svir og drikk, ikke i utukt og skamløshet, ikke i strid og misunnelse. Men ikle dere Herren Jesus Kristus. Og ha ikke en slik omsorg for kjødet at det vekkes begjær!»

Rom 13:12-14.

I Jesus har vi håp om en evig salighet, men vi har en sjelefiende som ønsker å rive oss vekk fra vårt håp. Han er listig, og kjenner alle våre svakheter. Derfor er det så viktig at vi gjør etter det Jesus sier i Mark 14:38: «Våk og be, for at dere ikke skal komme i fristelse!»