Omvendelse

Ordet "omvendelse" har jeg tenkt en del på i det siste. Hva er omvendelse? Hvordan blir man egentlig omvendt? Det er mange spørsmål som kan dukke opp. Jeg har blitt rolig for at omvendelse skjer når vi hører ordet om Jesus, og Den Hellige Ånd åpenbarer evangeliet for oss. Vi får et nytt sinn som ønsker å gjøre Guds vilje.

 Dette nye sinnet kan vi ikke få av egen vilje, det er en Guds gave. Ved troens forkynnelse får vi Ånden, og Ånden virker gode gjerninger i oss. Vi kan ikke av egen kraft vende oss fra synden og til Kristus i troen. Det må en åpenbaring til. Denne åpenbaring får vi ved å høre og lese Ordet. Det er som Herren sier hos Jesaja: "Vend øret hit og kom til meg! Hør! Så skal deres sjel leve." (Jes. 55:3)

Omvendelse er å innse sin fortapte stilling, vende om fra sine synder, og tro på Jesus. Vil minne om et kjent, men meget kjært vers: "For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv."

Selv om man er omvendt, vil man komme til å falle i synd, hver dag! Vi bærer fortsatt på et syndig kjød, som verken vil eller kan gjøre Guds vilje. Vi gjør den erfaringen at om vi vil gjøre Guds vilje, så makter vi det ikke. I stedet gjør vi det vi ikke vil; vi gjør mot Guds vilje, vi synder. I Romerne 7 skriver Paulus om dette, at det gamle menneske (kjødet) ikke vil gjøre Guds vilje. "For jeg vet at i meg, det er i mitt kjød, bor intet godt. For viljen har jeg, men å gjøre det gode, makter jeg ikke. Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke. Men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg." (Rom 7:18-19). Når vi så blir klar over dette, skal vi vite at siden vi gjør det vi ikke vil, er det ikke lenger vi som gjør det, men synden som bor i oss. Dette vitner Paulus om i neste vers: "Men gjør jeg det jeg ikke vil, da er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg."

Uansett hvor hardt vi leter i oss selv, finner vi intet som er verdt å bygge på. Vår frelse kommer fra utenom oss selv.
Gud var bedrøvet. Det fineste han hadde skapt lå fortapt i synden. Derfor sendte Gud sin Sønn, som lot seg føde blandt oss syndige mennesker, og som levde hver dag som et menneske, men uten synd. Tok på seg all vår synd, og døde, for så å stå opp fra graven, og sitter nå for Gud Den Allmektige Faders høyre hånd som en talsmann (1Joh 2:1) for menneskene. Hver den som setter sin lit til Jesus, har evig liv! Lovet være hans Navn for det!

Lov, pris og ære være Gud

Som gav sin Sønn her ned,

Og brakte fanger frihets bud

Og brakte jorden fred!

Min skyld er stor, jeg syndet har.

Fordømt, fortapt jeg står,

Men Jesus hele byrden bar,

Jeg derfor nåde får.

-

(Sang av Lars Oftedal)