"Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal slett ikke forgå. Men den dag og time kjenner ingen, ikke engang himmelen engler, men bare min Far. Og som Noahs dager var, slik skal menneskesønnens komme være. For likesom de i dagene før vannflommen åt og drakk, tok til ekte og gav til ekte, helt til den dag da Noah gikk inn i arken, og de visste ikke ordet av det før vannflommen kom og tok dem alle, slik skal det også være når Menneskesønnen kommer. Da skal to menn være ute på marken, den ene blir tatt med, den andre blir latt tilbake. To kvinner skal male sammen på kvernen, den ene blir tatt med, den andre blir latt tilbake. Våk derfor! For dere vet ikke hva dag deres Herre kommer."
Matteus' Evangelium 24:35-42

"Løft deres øyne og se markene, de er alt hvite til høst!"
Johannes' Evangelium 4:35

søndag 31. mars 2013

Det er fullbrakt!




"Da Jesus hadde fått vineddiken, sa han: Det er fullbrakt! Og han bøyde sitt hode og oppgav sin ånd." (Joh. 19:30)

Det er vanskelig for mennesket å forstå helt hva disse ordene virkelig innebærer: "Det er fullbrakt!" Dette er kanskje det største øyeblikket i menneskehetens historie. Guds egen Sønn tok på seg all verdens synd, og ikke bare det; han ble gjort til synd for oss, og døde til soning for våre synder! Han kom inn under Guds vrede. Guds vrede over synden rammet Jesus, for at vi skulle slippe! Jesus fikk den dommen vi hadde fortjent: han ble forlatt av Gud og kom under Guds vrede.

Jesus ropte: "Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?" Tenk, Jesus ble forlatt av sin egen Far. Hvem kan forstå den smerte Jesus måtte gjennomgå? Spikrene, korset og spotten var ikke det verste. Han ble forlatt av Gud, sin egen Far!

Hvem kan tenke på den smerte 
uten med et såret hjerte
om endog en synder led! 
Men her led den evig høye
- smelt mitt hjerte, gråt mitt øye, 
se her lider hellighet!

Alt hva Jesus måtte lide, led han i kjærlighet til oss. Det var ikke spikrene som holdt Jesus fast til korset, det var hans kjærlighet til oss syndige mennesker.

"Ham som ikke visste av synd, har Gud gjort til synd for oss, for at vi i ham skal bli rettferdige for Gud." (2. Kor. 5:21)

Å, hvilken nåde! Gud sendte sin Sønn til jord for å frelse syndere, så høyt elsket Gud oss! (Joh. 3:16) Jesus visste ikke av synd. Han syndet aldri mens han gikk på jord, han vandret slik vi skulle vandret. Hans elsket virkelig Gud av hele sitt hjerte og av all sin forstand, han elsket sin neste som seg selv, han baktalte ikke, han løy ikke, han begjærte ikke. I all sin livsførsel var han som vi skulle ha vært, han var fullkommen.

I sin fullkommenhet tok han på seg all verdens synd, og døde til soning for synden, som et fullkomment offerlam. Dette for at vi ved troen skulle få ikle oss hans fullkomne liv, og bli rettferdige for Gud. Det er fullbrakt! Da er det ikke noe mer vi skal legge til. Vi får tro på et fullbrakt frelsesverk. Når vi får nåde til å stole fullt og fast på det, da får vi kjenne en sann fred og hvile!


Det som ble ødelagt i Edens hage. ble gjenopprettet på Golgata. Synden skiller ikke lenger mennesket fra Gud. Det eneste som nå kan skille oss fra Gud er om vi ikke vil tro på Jesus. Hvis vi forkaster det verk som Jesus gjorde på Golgata, har vi satt oss utenfor Guds nåde! "Den som tror på Sønnen, har evig liv. Men den som ikke vil tro på Sønnen, skal ikke se livet, men Guds vrede blir over ham." (Joh. 3:36)
Hvilket alvor! Den eneste synd som nå fordømmer er vantroen! Det er Guds vilje at alle skal tro på Jesus og bli frelst ved hans verk. Men vil vi ikke tro på Jesus blir vi dømt etter våre gjerninger, og da går det oss evig ille! Hver den som forkaster Jesus i vantro, gjør seg skyldig i å gjøre Gud til en løgner, siden han ikke tror Guds ord! Jesus er den eneste grunnen til at Gud kan tilgi synd. Jesus døde til soning for alle synder, helt fra syndefallet og fram til den siste synd som gjøres før dommen.



Døden oppslukt er til seier!

Siden Jesus var fullkommen, kunne ikke døden holde på ham, og han sto opp fra graven den tredje dagen. Senere fór han opp, og sitter ved Gud, Den Allmektiges høyre hånd, hvor han er vår talsmann (1.Joh. 2:1).

Jesus vant seier over døden da han sto opp fra de døde på påskemorgen. Derfor skal de hensovede troende oppstå når han kommer igjen for å hente sine, og bli med ham opp i luften sammen med de troende som lever når Jesus kommer, for så å være sammen med ham i all evighet!

Lovet være Gud for at han sendte sin Sønn til soning for våre synder, så selv en synder som meg er blitt frelst!

Bli blott i meg, så har Frelseren sagt,
så skal du havne der hjemme!
Snart står du kledd i den skinnende drakt,
synder og sorg skal du glemme.
Fallet opprettet, Gud har oss kjær.
Krever ei gjelden mer av oss her.
Sønnen betalte, la det være nok!
Barn er du, barn får du være.

torsdag 21. mars 2013

Jesus Kristus, vår rettferdighet

"Jeg finner altså den lov for meg, jeg som vil gjøre det gode, at det onde ligger meg for hånden. For etter mitt indre menneske slutter jeg meg med glede til Guds lov. Men i mine lemmer ser jeg en annen lov, som strider mot loven i mitt sinn, og som tar meg til fange under syndens lov, som er i mine lemmer. Jeg elendige menneske! Hvem skal fri meg fra dette dødens legeme! Gud være takk, ved Jesus Kristus, vår Herre! Jeg, som jeg er, tjener da Guds lov med mitt sinn, men syndens lov med mitt kjød. Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus. For livets Ånds lov har i Kristus Jesus frigjort meg fra syndens og dødens lov." (Romerne 7:21-8:2)

Her klager Paulus ut sin sorg over det en kristen kjemper mot og sliter med hver dag: et uvillig og gjenstridig kjød, som vil det onde og avskyr det gode. Vi synder hver dag, ofte med viten og vilje, og andre ganger synder vi uten å være klar over det. Arvesynden er i oss alle, nedarvet fra syndefallet. Ingen kan si: "Jeg synder ikke" eller "Jeg er syndfri". Den som sier det, lyver og er ikke i sannheten.

En kristen har to naturer: Det gamle menneske, som elsker synd og hater det gode. Og et nytt, gjenfødt hjerte som elsker Jesus og ønsker over alt annet å følge Guds bud, og sørger over synden i livet.

Det er vanlig å si idag at "alle mennesker er jo god på bunnen". En kristens erfaring hos seg selv er at jo dypere vi graver, jo mer synd finner vi. Alle gjerninger, om aldri så god en hensikt, er smittet av synd. Jo dypere vi dykker i havet, jo mørkere blir det! Da er det så godt at Jesu frelsesverk har åpnet for en utømmelig kilde av nåde og tilgivelse hos Gud, vår Far!
"Men loven kom til for at fallet skulle bli stort. Men der synden ble stor, ble nåden enda større" (Rom. 5:20)

Synden blir vi aldri kvitt mens vi er på denne jord. Vår trøst er at alt engang skal bli nytt når Gud feller sin rettferdige dom over synden og alt dens vesen. Og her er menneskehetens sikre borg og tilfluktsted: Klippen Jesus Kristus!

Dette er en kristens glede og håp: Vi er skjult i Jesus og hans fullkomne frelsesverk, og blir ikke fordømt på dommens dag. Gud ser kun Jesus, for vi er gjemt i ham. Jesu frelsesverk er fullkomment, og holder til evig tid for dem som tror på hans Navn. (Joh. 3:15-16)

Om alle andre mennesker svikter, svikter ikke Jesus. Om alt av jordisk håp vakler og synker hen i grus, er fortsatt nåden i Jesus Kristus like gjeldende, så sant du tror! Om ditt kristenliv stadig mislykkes, skal du vite at Jesus Kristus er vår rettferdighet!

Vår Gud han er så fast en borg,
Han er vårt skjold og verge.
Han frir oss ut av nød og sorg
Og vet oss vel å berge.
Vår gamle fiend' hård
Til strid i mot oss står,
Stor makt og arge list
Han bruker mot oss visst.
På jord er ei hans like.