Kristus i GT

Dette er en lett redigert utgave av en oppgave jeg leverte inn på Bibelskolen på Fossnes nylig.

«I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud. Alt er blitt til ved ham, og uten ham er ikke noe blitt til av alt som er blitt til.» -Joh 1:1-3

«Han er et bilde av den usynlige Gud, den førstefødte fremfor enhver skapning. For i ham er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og det usynlige, enten det er troner eller herredømmer eller makter eller myndigheter. Alt er skapt ved ham og til ham. Han er før alle ting, og alt består ved ham.» -Kol 1:15-17

Fra begynnelse til slutt i Det gamle testamente ser vi profetier og forbilder om Jesus og hans gjerning som Messias. Helt fra syndefallets dag i 1Mos 3 til de siste versene i profeten Malaki ser vi forutsigelser om Jesu frelsergjerning for oss falne, syndige mennesker. Det er stort å se at dette er så grundig gjennomført gjennom hele Skriften. I 1Pet 1:11 ser vi at Kristi Ånd var i profetene, som vitnet om Kristi lidelser og herligheten deretter.

Kvinnens ætt

Vi har allerede sett på Jesu rolle i skapelsen med de to henvisningene ovenfor. Nå skal vi se på den første messiasprofetien i Skriften. Rett etter syndefallet forkynner Gud evangeliet for Adam og Eva, og dommen over slangen/Satan. Gud forkynner at kvinnens ætt/«sæd» skal knuse slangens hode (3Mos 3:15).  Peker fram mot Jesus på Golgata.

Noahs ark

«Herren så at menneskenes ondskap var stor på jorden» -1Mos 6:5a

Etter ti generasjoner var ondskapen blitt så stor på jorden at det knapt var noen troende igjen. «Men Noah fant nåde for Herrens øyne» (6:8). Noah bygde en ark langt inne på land. Han arbeidet på arken i årevis. Folk spottet, de følte seg trygge utenfor arken, for ingenting skjedde – inntil dagen kom og Gud stengte døren etter Noah. Alle utenfor arken gikk til grunne.

Arken er et bilde på Jesus og frelsen i ham. Utenfor ham er mørke, gråt og evig død.

«I deg skal alle jordens slekter velsignes» -1Mos 12:1-3

Abraham fikk høre at fra hans slekt skulle det komme velsignelse, det er et løfte om at Messias skal bli født i hans slekt. Vi kan følge slektstreet helt fram til Jesus i Luk 3:23.

Melkisedek

1Mos14:17-20, Hebr 6:19-7:4

Da Abraham hadde slått Kedorlaomer og befridd Lot, ble han velsignet av en ukjent mann, som var konge og prest i Salem, Melkisedek. I følge hebreerbrevet er han «uten far og mor – uten ættetavle. Hans dager er uten begynnelse og uten ende.»

Abraham ofrer Isak

«Ta din sønn, din eneste, ham du har så kjær, Isak. Dra til Moria-landet og ofre ham der som brennoffer på et av fjellene, som jeg skal vise deg.» -1Mos 22:2

Gud setter Abraham på prøve, men samtidig er dette et forbilde på hva Gud skal gjøre med sin Sønn. Det er Jesus alle offer i GT peker fram imot. Jesus er det fullkomne og egentlige offer.

Det står så fint i vers 8: «Gud vil selv se seg ut lammet til brennofferet, min sønn.»

Gud har allerede sett seg ut Jesus som offer, og det fra før verdens grunnvoll ble lagt. Ef 1:4, Hebr 4:3

Tabernaklet

Gud talte til folket i bilder. Tabernaklet og templet er fullt av billedspråk.

Utvendig så tabernaklet trist og kjedelig ut, gråfarget og uten herlighet. (2Mos 26:7) Det kan sammenliknes med Jesu vandring her på jord. Uten prakt og ytre herlighet (Jes 53). Det kan også liknes med kristenlivet sett utenfra. Ingen herlighet, kristne blir kalt «mørkemenn» og «lesere».

Innvendig var tabernaklet utsmykket med gull, sølv, kobber og rike farger. Det er først når vi kommer inn i samfunnet med Jesus at vi ser hans prakt og herlighet, hans barmhjertighet og trofasthet. Slik er det også med kristenlivet. Da ser vi storheten av å være en Kristi bror, og da får vi kjærlighet til våre brødre og søstre i Kristus.

Mellom hver avdeling henger det et rødfarget forheng som hviler på stolper med kobber-forstykke. (2Mos 36:37-38). Rød er dommens farge i Bibelen. Dette viser at vi må gjennom dommen over vårt gamle menneske når vi kommer inn i Guds rike på jord, og vi må for Guds og Lammets domstol etter livet. Trøsten er at Jesus har gått foran oss gjennom forhenget og banet vei for oss.

Syndebukken

3Mos 16

På den store forsoningsdagen ble det valgt ut to geitebukker til syndoffer. Ved loddkasting ble den ene valgt til å sendes ut i ørkenen, og den andre valgt til å bli ofret til Herren. Den ene bukken ble stilt levende framfor Guds åsyn og gjort soning ved, for så å sendes ut i ørkenen. Den andre bukkens blod ble båret innenfor forhenget og stenket sju ganger på nådestolen. Dette skjedde én gang om året. Hebr 9:7.

Dette er bilde på Jesu offergjerning. Da han i Jordan tok all verdens synd på seg, og deretter ble han av Ånden drevet ut i ørkenen for å bli fristet av Djevelen (Matt 4:1-11). På Golgata ble Jesus ofret, og han bar selv sitt blod, som vår yppersteprest, fram for Guds åsyn og gjorde fullkommen soning for våre synder. Hebr 7:26-27, 10:11-12

Påskelammet

2Mos 12:1-24

I den først måneden i det religiøse året tok de et årsgammelt lam uten lyte, og de slaktet det mellom de to aftenstunder (dvs. ved solens nedgang. 5Mos 16:6). Etterpå skulle de stryke blodet av lammet på dørstolpene og på den øverste dørbjelken på huset de var i. De skulle ete lammet, stekt over ilden, med usyret brød og bitre urter. Med belte om livet, sko på føttene og stav i hånden. Og de skulle ete det i hast. Om natten ble alt førstefødt drept, av både folk og fe, i de hus der det ikke var blod på dørkarmene og på den øverste dørbjelken.

Dette er for meg det fineste bildet på Jesus i GT. Et lam er noe av det mest uskyldige vi kan se for oss, og Kristus blir her liknet med et lam, uten lyte. Jesus gikk rundt på jord uten å gjøre Gud imot, verken i tanker, ord eller gjerninger. Likevel måtte han dø, idet han tok på seg våre synder og gjorde soning for dem. Vi får stryke hans blod på vårt livs dørkarmer, og Herrens dom skal gå oss forbi på dommens dag.

Kobberslangen

4Mos 21:4-9

I beretningen om kobberslangen ser vi et forbilde på vår stedfortreder. Alle som så på den, ble i live. Slik er det også med Jesus. Alle som tror på ham, blir i live, selv om syndens gift ennå er i oss.

I Joh 3:14-15 bruker Jesus kobberslangen som bilde på hvordan han selv skal bli til frelse for alle som tror på ham.

Dette er noen få av mange eksempler. Vi ser at Kristus er forkynt i GT med billedspråk og lignelser, og at det var han løftene pekte mot, som Abraham trodde på, sammen med alle Abrahams barn. Uten Kristus hadde det ikke vært noe GT, og alle løfter hadde vært intet.

Strid troens gode strid!

Det siste halvåret har jeg ved Guds nåde fått gå på Bibelskolen på Fossnes, og jeg vil begynne med å takke lærere, medelever og andre fastboende for et velsignet halvår. Takk for sann og bibeltro forkynnelse i timene, og for mange gode åndelige samtaler på fritiden. Ser fram til et nytt halvår på bibelskolen i høst. Æren og takken går i første rekke til Gud, for uten hans Ånd til å åpenbare Ordet for oss, er vi hjelpeløse i å ta til oss av Ordet.

            Noe som har blitt klart for meg, er hvor viktig det er at vi leser og hører Ordet. At vi nytter hver anledning til å høre og å lese. Uten at vi tar til oss mat for vår sjel, dør troen. Da hjelper det lite om du er aldri så åndelige på alle andre områder, for er troen død er du like fortapt som den som ligger i rennesteinen. «Så kommer da troen av forkynnelsen som en hører, og forkynnelsen som en hører, kommer ved Kristi ord.» Rom 10:17
En død tro kjennetegnes ved at troens gjerninger savnes. Jfr Jak 2:17.

            Likevel er det noen som leser Bibelen perm til perm, men som på tross av det forblir like verdslige og uomvendte som den gjennomsnittlige mann på gata. Hvorfor? Fordi de leser Bibelen av kjødelig nysgjerrighet eller som en vanlig bok. De akter ikke på Bibelen som Guds evige ord, de lar ikke Ordet ramme dem og dømme dem, ei heller akter de på Jesu offerdød for dem. Derfor blir deres bibellesning dem til ingen nytte!

           

Troens strid

I 1Tim 6:12 formaner Paulus Timoteus til å stride troens gode strid. For det er en strid, det kan enhver prøvet kristen vitne om. Vi har vår gamle, syndige natur, som står i veien og strider mot Ånden og det nye menneske. Dette kjødet verken kan eller vil være Guds bud lydig. Det nye menneske, derimot, har intet større ønske enn å leve Gud til behag. Derfor blir det strid, og denne strid merker en kristen spesielt i fristelser og syndige lyster, og ut av det; fall og anfektelser. Her må vi ikke gi etter, men kjempe. Denne kampen står først og fremst i lønnkammeret på kne for Gud, for heller ikke her står det til oss. I samfunnet med Gud lærer vi å forsake synden

            Det er ikke snakk om en strid for å bli frelst, men en strid som forekommer fordi vi er frelst og født på ny. At en kjemper i denne striden er et livstegn, et kjennetegn på at en er født på ny. En strider mot synden og lysten, ikke av frykt for syndens straff, men fordi en ikke vil gjøre sin Herren og Frelser imot, som har frikjøpt oss så dyrt med sitt blod. Her er et faktum som står fast: En gang frelst er ikke alltid frelst. Frafall er nærliggende for oss alle! Frafallet skjer ofte i stillhet, som når søvnen siger inn over et menneske.

            I denne striden er det ofte nødvendig å forsake enkelte ting, for eksempel fornøyelser som tar for mye tid, tid som egentlig skulle tilfalt din Frelser. Er det ting i ditt liv som tar Guds plass i hjertet, da er det din avgud, og det må ut om du skal nå himmelen. Paulus sammenlikner med idretten i 1Kor 9:25: «Enhver som deltar i idrettstevling er avholdende i alt – de altså for å vinne en forgjengelig krans, men vi en uforgjengelig.»

            Er det ikke verdt å ofre litt av din tid og krefter, når du har en uforgjengelig krans i vente? Er ikke dette verdt all din flid? Jo! ingen angrer som er vel kommet fram til Guds evige rike.

Med blikket festet på Jesus

I Heb 12:1-2 oppmuntrer Paulus oss til å legge av oss «alt som tynger, og synden som henger så fast ved oss, og løpe med tålmodighet i den kamp vi har foran oss, med blikket festet på Jesus, han som er troens opphavsmann og fullender.» Om vi har blikket festet på oss selv, på hva vi er og hva vi burde være, skjener vi snart ut til høyre eller til venstre. Men har vi vårt blikk festet på Jesus, på det han har gjort for oss, skal vi ikke fare vill.

            Vi skal hver dag få legge av oss alle synder og nederlag ved korsets fot, og tro at Jesus har tatt alt på seg. Vissheten om at vi eier Guds nåde i Jesus Kristus, driver oss til å kjempe videre. Håpet om frelse hjelper oss å holde ut i lidelser og prøvelser av forskjellige slag.

            I Ef 6:11-17 skriver Paulus om å ta på seg Guds fulle rustning, som vi trenger for å holde stand mot djevelens listige angrep. Vi skal få væpne oss med tanken om at vi ikke er hjemme på jorden, men at vi har vårt hjemland i himmelen. Vi skal få væpne oss med den holdning at samme hva som skjer oss på jord, er det én ting som står fast; vårt barnekår hos Gud. Vi må si som Luther: «tar de enn vårt liv, gods, ære, barn og viv, la fare hen, la gå! Mer kan de ikke få. Guds rike vi beholder.»

            Når vi slik løfter blikket opp fra oss selv, og ser på det vi har i vente, på Jesus og det vi eier i ham, da mister synden sin makt. Da fylles hjertet av kjærlighet til Jesus og vår neste, og lengsel mot det vi har i vente. Da blir det trangt for synden i hjertet.

            Dette betyr ikke at det er over med fristelser og fall. Nei, djevelen setter nå for alvor inn sitt skyts, for et trengt dyr blir aggressivt. Men nå møter han en kristen ikledd Guds fulle rustning. Anfektelser, prøvelser og vanskeligheter fører ham bare nærmere Jesus. Djevelens brennende piler slukkes av troens skjold.

La oss derfor ikle oss denne rustningen, og denne rustningen er Jesus. Rom 13:14

            Matias Orheim skriver det så fint i et sangvers: «Vel får eg ofte merka at fienden er sterk, men aldri kan han tyna min Frelsars store verk. Og står han meg i vegen, i Kristi kraft eg vinn, som aldri før må Satan fly, for no er Jesus min.»

«Det lir med natten, det stunder til dag. La oss derfor avlegge mørkets gjerninger, men iføre oss lysets våpen. La oss ferdes sømmelig som om dagen – ikke i svir og drikk, ikke i utukt og skamløshet, ikke i strid og misunnelse. Men ikle dere Herren Jesus Kristus. Og ha ikke en slik omsorg for kjødet at det vekkes begjær!»

Rom 13:12-14.

I Jesus har vi håp om en evig salighet, men vi har en sjelefiende som ønsker å rive oss vekk fra vårt håp. Han er listig, og kjenner alle våre svakheter. Derfor er det så viktig at vi gjør etter det Jesus sier i Mark 14:38: «Våk og be, for at dere ikke skal komme i fristelse!»

Enig og tro til Dovre faller!

Gratulerer alle med grunnlovsdagen i anledning 200-årsjubileet! I Norge har vi vært så heldige og hatt en grunnlov bygget på kristne verdier (i nesten alle 200 år, men det kommer jeg tilbake til). Den har hatt sine skavanker, som for eksempel jødeparagrafen, men den ble endret i 1851. Av mennene som i mai 1814 arbeidet fram vår grunnlov var det mange haugianere, som sikret den en sterk kristen grunntone. Dette har det norske folk nytt godt av siden.

Grunnloven har vært til stor velsignelse for Norge i gjennom to århundrer, og det er en stor Guds nåde at vi har fått en slik grunnlov, skjønt det har vært noen tvilsomme endringer opp igjennom, den verste nå nylig.

Vi har dessverre så lett for å ta den forgitt, så vi ikke ser verdien av den, vi ser ofte ikke hvor heldige vi er. Vi ser det ikke før den blir endret til det verre, først da innser vi hva den har betydd for oss.

«Vårt heimland i mørker lenge låg»

Så litt historie: Guds ord har hatt gjenge i landet lenger enn 200 år. I over 1000 år har Norge hatt kristendommen. Før det var Norge et hedensk land, hvor de trodde på norrøne avguder som Tor og Odin, og ofret til disse. Småbarn med skavanker og krøplinger ble ofte satt ut i skogen for å dø, og volden rådet med blodhevn og «holmgang». Hver mann levde for seg og sitt.

«Du sende ditt ord til Noregs fjell, og ljos over landet strøymde»

Så kom kristendommen til Norge med nytt menneskesyn og ny moral. Menneskelivet ble mer verdsatt, og etter hvert døde skikken med å sette barn ut i skogen hen. Blodhevn og holmgang mistet sin plass til fordel for tingrett. Den største fordel og gode var at folket nå fikk kjenne den eneste sanne Gud, og den eneste veien til frelse; Jesus Kristus. Olav Tryggvason sa det slik: «Lat oss venda oss mot aust og be til Kvite Krist!»

«Men atter seig natt på landet ned»

I 1349 kom svartedauden til Norge, og fòr ille med landet. Store mengder av befolkningen døde, og landet kom inn under Danmark. Vår frihet var nå bundet i over 400 år. København ble vår hovedstad, og kongen ble dansk. Språket endret seg nå raskt, siden så godt som alle skrivekyndige døde under svartedauden.  Forsvinner språket, forsvinner også mye av nasjonalidentiteten.

«Morgonen rann og mørkret kvarv»

I 1814 begynte ting å skje. Vi fikk vår egen grunnlov, og gikk fra Danmark til Sverige. Vår union med Sverige varte i knappe 100 år, fram til 7. Juni 1905, da vi fikk vår selvstendighet tilbake. Vi fikk vår egen konge, kong Haakon, og Kristiania ble vår hovedstad. Så kom verdenskrigene. Vi berget vår nøytralitet i første verdenskrig, men 9. april 1940 ble vi tatt på senga av tyskerne som invaderte Norge. Norge hadde rustet ned forsvaret igjennom hele 1930-tallet, og tyskerne okkuperte derfor hele Norge på under 2 måneder! I 5 år lå Norge under tyskerne, flere byer var bombet sønder og sammen. Kongefamilien var i landflyktighet hos britene, og folket lå lavt.

«Du atter oss gav vår fridoms arv»

8. mai 1945 kapitulerte tyskerne. Ved Guds nåde ble vi igjen et fritt land, og kongefamilien kunne igjen flytte tilbake til Norge. 17. mai kunne feires med norske flagg og nasjonalsang. Gleden var stor 17. mai 1945.

Grunnlovens ånd overlevde union og krig, men nå kom en ny trussel; rikdom og velstand. På 1960-tallet ble det funnet olje i Nordsjøen, og oljen førte til en radikal velstandsøkning på 70 og 80-tallet. Siden har Norge vokst til toppen av verdens velstandsstige. Oljen fikk liv i landets velstand, men gudslivet derimot døde.  En utvikling som allerede var i gang fra før, akselererte drastisk i takt med rikdommen. Avkristningen av landet satte fart. Rikdommen førte til at folk glemte Gud, for nå «klarte de seg selv». Pengene var blitt deres gud. Darwinistisk litteratur tankegang inntok skolene og media i stormfart. Fornuften og menneskelig visdom blandet seg inn i rekken av nye guder, for når Gud er jaget på dør, må noe annet komme og fylle tomrommet.

Grunnlovens ånd trues

At befolkningen mer og mer forkaster sin Gud, setter grunnlovens ånd i fare. Egoismen og selvopptattheten i folket tar overhånd, og befolkningen får ved sine folkevalgte tilrettelagt i lovverket for et liv i synd og skamløshet.  I 1978 kom loven om selvbestemt abort, som frarøver ufødte barn rettsikkerheten, og foster kan nå henrettes uten dom. Siden da har nesten 500 000 barn blitt drept i mors liv. Senere i 2008 kom loven som godkjenner likekjønnet ekteskap som samlivsform.

Grunnloven ødelegges

I mai 2012 blir det bestemt at grunnlovens § 2, som sier at «den evangelisk-lutherske religion forbliver landets offentlige religion», skal endres. 21. mai 2012 blir § 2 endret til «Værdigrundlaget forbliver vor kristne og humanistiske arv.», noe som totalt endrer grunnlovens ånd. Dette gjør de til tross for at § 112 beskytter § 2 mot en slik endring, da den sier angående endring: ...dog maa saadan Forandring aldrig modsige denne Grundlovs Principer, men alene angaa Modifikationer i enkelte Bestemmelser, der ikke forandre denne Konstitutions Aand. Det som stortinget foretok seg 21. mai 2012 var et rent statskupp, og nå er det fritt fram for stortinget å avkristne landet helt.

I spørsmålet om vi har vært enig og tro mot grunnloven, får vi strykkarakter!

Vend om i tide!

Det er fortsatt ikke for sent å vende om. Gud kaller fortsatt syndere til omvendelse, og dem som i anger og tro kommer til ham, gir han evig liv. «Kom og la oss gå i rette med hverandre, sier Herren. Om deres synder er som purpur, skal de bli hvite som snø, om de er røde som skarlagen, skal de bli som den hvite ull. Dersom dere er villige og hører, skal dere ete landets gode ting.» -Jes 1:18-19.

Det er intet glansbilde jeg har malt av Norges åndelige situasjon i dette innlegget, men det er den hele, grufulle sannhet at Norge farer mot undergang om det fortsetter i det spor det nå er i! Norge har vendt Gud ryggen, og det er bare et tidsspørsmål om Gud flytter lysestaken bort fra sin plass, skjer det ikke en omvendelse!
Folk utover Norges land, dere må våkne!

Jesus - Vår Fullkomne Yppersteprest

«Men Jesus har båret fram ett eneste offer for synder, og har deretter for alltid satt seg ved Guds høyre hånd.» 
-Heb 10:12

I den gamle pakt måtte prestene hver dag gjøre tjeneste i templet og bære fram brennoffer til soning for synd, og en dag i året – på den store forsoningsdagen – gikk ypperstepresten inn i Det aller helligste med blodet av en feilfri og lyteløs bukk. 3Mos 16.

Her kan også nevnes påskelammet som ble slaktet før utgangen fra Egypt.Det måtte være et årsgammelt og lyteløst lam. Påskelammets blod ble strøket på dørkarmene på huset til dem som slaktet det. Når Herren slo Egypt den natten, ble de førstefødte spart i de hus hvor det var blod på dørkarmene. Når Herren så blodet, gikk han forbi. 2Mos 12:1-33.

Alt dette er forbilder på Jesu soningsdød for våre synder, som vi minnes nå i påskehøytiden. I den gamle pakt ble det innsatt skrøpelige yppersteprester av syndig menneskeslekt, som først måtte bære fram offer for sine egne synder og deretter for folkets synder. Heb 7:27. Men Kristus ble ved sin soningsdød innsatt som yppersteprest til evig tid, etter Melkisedeks vis (Heb 7:1-10). Jesus bar fram ett eneste offer for synder, da han ofret seg selv på korset til soning for all verdens synder. Nå trengs ikke flere offer for synder.

Sitter ved Guds høyre hånd

Etter å ha fullført frelsen, har Jesus satt seg ved Guds høyre hånd. Det vil si at han har blitt gitt all makt i himmel og på jord. Matt 28:18. Han sitter også for Gud som vår talsmann om vi faller i synd. Jesus er Den Rettferdige, og i ham har Gud alt han trenger for å være rettferdig når han tilgir deres synd som kommer til ham i tro. Jesus har sagt at "den som kommer til meg, vil jeg slett ikke støte ut" Joh 6:37.

Jesus ble gjort til synd for oss
Som vår yppersteprest sonet Jesus all verdens synder, han sonet med sitt eget blod, sitt eget rettferdige liv. Han ble ikke bare tilregnet all verdens synder, han ble gjort til synd for oss. 2Kor 5:21. Han sier at han er en orm, og ikke et menneske. Sal 22:7. Ormen er et bilde på forbannelsen. Jesus ble forbannet bort fra Gud, for at vi skal få slippe.

Jesu frelsesverk er fullbrakt, og alle verdens synder er fullkomment sonet. Likevel er det slik at den som forkaster Jesus og hans frelsesverk, får heller ikke del i det. Her vil jeg sitere et sangvers av Brorson: 

Ingen sjel av Gud fordømmes som på Jesus Kristus tror. 
Nådens kilde aldri tømmes, nåden den er alltid stor.
Men det er en avsagt dom: Siden Jesus til oss kom,
skal vi bort fra synden vike. eller aldri se Guds rike!

Når Jesus nå har kommet til jord og vitnet om sannheten og sonet for synden, har vi ikke lenger noen unnskyldning for vår synd. Joh 15:22. Den som har hørt om Jesus, og ikke vil vende seg bort fra sin synd og tro på ham, han skal få desto strengere dom. Ja, det skal bli tåligere for Sodoma og Gomorra (1Mos 19:1-29) på dommens dag enn for de som kaster vrak på Jesus! Du som forakter Guds Sønn og hans frelse, tramper under føtter det eneste som står mellom deg og helvete! Hvordan tror du da du skal unnfly? Herrens dag kommer snart, den kommer nærmere for hver time, hvert minutt som går!
Sier du kanskje at du ikke har synd? Det er et alvorlig selvbedrag! Hva med din egoisme, selvopptatthet, æresyke, egenrådighet, baktalelse, selvhevdelse, hovmod? Menneskehjertet er av naturen syndig, arvesynden har gått fra slekt til slekt siden syndefallet, og ingen er unntatt! Fra menneskehjertet er det som et oppkomme av synd. På grunn av kjødet kan vi ikke holde loven. Derfor måtte Gud gjøre det. Og det gjorde Gud, da han sendte sin egen Sønn i syndig kjøds lignelse, for syndens skyld, og fordømte synden i kjødet. Rom 8:3. Ser du ikke at du trenger en frelser?

Påske betyr "forbigang". Dommen går forbi den som har Jesu blod strøket på sitt livs dørstolper. Har du dette blodet? Har du tatt din tilflukt til Jesus? Ikke vent til i morgen, for vi er ikke lovet morgendagen. Livet er flyktig som røyken. Fall for korsets fot i dag, mens det er nådetid!

I dag er nådens tid, i dag er Gud å finne,
nå kan alvorlig flid hans milde hjerte vinne.
Opp, opp til angers gråt og etter Jesus jag,
men snart - det er mitt råd - Nå heter det i dag!

De gamle stier

Illustrasjonsbilde

Så sa Herren: Stå på veiene og se til. Spør etter de gamle stier. Spør hvor veien går til det gode, og vandre på den! Så skal dere finne hvile for deres sjeler. Men de sa: Vi vil ikke vandre på den. 
- Jer 6:16

"Vandre på de gamle stier, så skal dere finne hvile for deres sjeler", lyder Herrens ord til Jeremia. Det er bare i frelsen i Jesus vi kan finne hvile for våre sjeler. Men uten å ha opplevd syndenød, kan vi heller ikke ha funnet sann hvile i Jesu frelsesverk. Unnlates det å tale om synd og om loven, kommer heller ingen i nød over sin synd. I dag virker det som om vi skal finne på alt mulig nytt, og ta inn alt som virker spennende. For å holde på ungdommen, tas moderne musikk, fengende tale og andre virkemidler inn, samtidig som det unnlates å tale om synd, omvendelse og forsakelse. Ungdommene blir fortalt at de er "verdifulle for Gud", at "Gud elsker dem akkurat som de er" og andre halvsannheter eller løgner. Slikt som mennesket liker å høre, så de slipper å forsake noe -. Vit at slik tale virker kun en falsk trøst for uomvendte hjerter, og gir dem fred i deres synder! Guds rike blir ikke talt i antall kirkegjengere eller medlemmer i en menighet, men i antall gjenfødte sjeler!

Siden 1950-tallet har moderniseringen ridd kristenheten som en mare! Skal se på tre eksempler:

Moderne lovsang
På 70-80-tallet begynte populærmusikken å snike seg inn på bedehus i Norge. Der var noen som spurte "Hvorfor skal Satan ha all den 'bra' musikken?" Den nye musikken la til rette for sterkere følelser, og mer innlevelse. Musikken gav en ny følelsesrus, som fenget folk. Den nye musikken ble tatt i bruk i lovsang, og moderniseringen av lovsangen var et faktum. I mange menigheter i dag har lovsangen tatt hovedplassen, og skjøvet Ordet til siden. Vil sitere Johannes Solem som sa: "Hva beviser dette, at man har slik trang til å bruke så meget underholdning for å få folk til å komme når Gud ord skal forkynnes? Det beviser at vi begynner å tape troen på det enfoldige evangelium. Og derfor skal man stive opp evangelieforkynnelsen med så meget utvortes bråk."
I de moderne møtesalene har talerstolen blitt byttet ut med en scene, veggen malt svarte og lyskastere lyser opp scenen. Alt dette bidrar til at hovedfokuset blir rettet mot den som står på scenen og taler, eller bandet som spiller. Dette fører til menneskedyrkelse! Her har Satan kommet inn med list, og fåreflokken har godtatt ham. Han har fått røve mange av fårene! Folk glemmer at Satan kan omskape seg til en lysets engel. 2Kor 11:14.

"Kristen-rock"
I kjølvannet av musikk-revolusjonen har det dukket opp et nytt uttrykk: "kristen-rock". Med det har villfarelsen fått et navn! Rock og kristendom er et umulig ekteskap! Rock er musikk fra avgrunnen!
Rocken lagde grobunn for ungdomsopprøret som har bredt om seg i mange ti-år. Selve ordet "rock" er i sitt opphav direkte i motsetning til kristendom. Og dette skal de gjøre kristent?? Navnets opphav passer som hånd i hanske til hva musikken virker i et menneske. Den vekker drifter og følelser som er direkte uhørt for en kristen! Denne villfarelsen får hjelp i vrangforestillingen om at "musikk er nøytralt", og så lenge folk tror det, har den framgang.

"Lattervekkelsen" i Toronto
Etter som utviklingen tiltar og opplevelsestrelldommen utbrer seg, øker trangen etter stadig nye sensasjoner, sterkere følelser og større under. Dette fortrenger opplesningen av Ordet til det punkt hvor det er så godt som borte eller helt borte. Den Hellige Ånd har forlatt menigheten for lengst, og resultatet er at en ny ånd tar dens plass. I dette tilfelle er det en ånd som virker undergjerninger og tegn, og folk forveksler den med Den Hellige Ånd av den grunn. En ånd som stammer fra Hinduismen, som går under navnet "Kundalini-ånden". I januar 1994 startet det som ble kjent som "lattervekkelsen i Toronto". Under et møte hvor Randy Clark talte, kom det en "vind" inn i salen som tente en "hellig latter", en hemningsløs latter som rammet alle i salen. Folk begynte å krabbe rundt på gulvet og klatre oppetter veggene, ule som ulver og brøle som løver. Clark kalte dette for "et Åndens verk", og sa at alle måtte få oppleve "Guds kaos"(?!). Dette strider så soleklart mot alt Guds vesen, at tusen klokker burde ringe hvis folk bare hadde lest litt i sin Bibel! I 1Kor 14:33 står det: "For Gud er ikke uordens Gud, men freds Gud."

"...men de sa: Vi vil ikke vandre på den."
Det tragiske er at menneskehjertene blir sløvet, avstumpet og til sist forherdet! Det går som det står skrevet: "Derfor sender Gud dem kraftig villfarelse, så de tror løgnen, for at de skal bli dømt, alle de som ikke har trodd sannheten, men hadde sitt behag i urettferdigheten." 2Tess 2:11f

Det heter ennå IDAG!
Folk må våkne opp og se hva de er i ferd med å tillate, før de blir bundet av det og forherdet! For de som er våkne gjelder det å våke, og advare folk som de ser er i ferd med å bli innhentet av tidsåndens bedrag! Vi har så lett for å gi etter, for det er tungt å gå mot strømmen. Det er så mye mer behagelig å flyte med strømmen, men i enden av strømmen er det er ruvende fossefall! Vi er kalt til å stride den gode strid. Å gå på den smale sti medfører ofte lidelser og strid, det er av en grunn: Vi får ikke kjødet (vår gamle syndige natur) med oss inn i himmelen. Derfor skal vi heller ikke følge kjødet (Rom 8:12), men døde det ved en daglig omvendelse til Gud med vår synd. Vi kan ikke følge verden i alt den gjør, og vi kan ikke føye oss etter verdens meninger og syn. En kristen har Bibelen som eneste rettesnor, og alt som viker fra Bibelen kan vi ikke slutte oss til! Samtidig er vi kalt til å kalle sjeler inn til frelse ved å vitne om det vi har sett i Jesus. Når vi så gjør dette, så vil vi komme til å møte motstand, hån og spott. Verden undrer seg over at de kristne ikke løper etter dem i deres jag etter utskeielser. 1Pet 4:4. Dette er vår kors her på jord. "Den som ikke tar sitt kors og følger etter meg, er meg ikke verd." Matt 10:38

Hans Nielsen Hauge

De gamle stier
Skal vi bli bevart i disse forførelsestider, må vi gjøre som Herren sier gjennom Jeremia "Så sa Herren: Stå på veiene og se til. Spør etter de gamle stier. Spør hvor veien går til det gode, og vandre på den! Så skal dere finne hvile for deres sjeler." Jer 6:16.
Hva er det som frelser et menneske? Er det musikken? Fengende taler? Kanskje tegn og under? Nei, et menneske blir frelst når det i sin syndenød får se seg løst og fri i det frelsesverk Jesus bragte for oss i sitt blod på korset for 2000 år siden, og får tro Gud på hans ord når han sier igjennom sin apostel Paulus: "Ham som ikke visste av synd, har Gud gjort til synd for oss, for at vi i ham skal bli rettferdige for Gud." 2Kor 5:21. Og apostelen Johannes når han skriver "Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet." 1Joh 1:9
Dette er de gamle stier, som har ført mennesker trygt hjem til himmelen igjennom alle tider. Vandre på den!