Rettferdiggjort ved tro

"Hva skal vi da si at vår far Abraham oppnådde etter kjødet? Dersom Abraham ble rettferdiggjort på grunn av gjerninger, da har han jo noe å rose seg av. Men det har han ikke for Gud. For hva sier skriften: Abraham trodde Gud, og det ble tilregnet ham som rettferdighet. Den som har gjerninger får ikke lønnen av nåde, men som noe han har fortjent. Den derimot som ikke har gjerninger, men tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, han får sin tro tilregnet som rettferdighet." (Romerne 4:1-5)

Vi er rettferdiggjort ved tro! Det er godt å tenke på når vi innser at våre gjerninger ikke strekker til. Når vi faller i synd, gir det oss mot til å reise oss på nytt. Vårt evige vel er ikke avhengig av hva vi gjør, føler, er eller tror vi er.
   Jesus Kristus er vår frelser, stedfortreder og yppersteprest innfor Gud. Tror vi på det, blir det tilregnet oss som rettferdighet. Selv troen er noe Gud har ære for. Troen kommer ikke ved noen religiøs øvelse eller ritual,  men kommer når vi får åpenbart hva vi har i Jesus. Det er altså en Guds gjerning i oss at vi kommer til troen. Dette er for at ingen skal ha noe å rose seg av for Gud.
   Tro er å ta Gud på ordet, og tro på Jesus uten å tvile. Ved troen har vi full visshet om håpet i Jesu frelsesverk, og er overbevist om at Gud finnes, selv om vi ikke kan se ham. (Hebr. 11:1-3)
Den som ikke tror på Jesus, gjør Gud til en løgner. (Joh. 3:36). Vantroen er den eneste synd som fordømmer. Den som ikke vil tro på Jesus, har satt seg utenfor hans frelsesverk og forsoningen med Gud, og blir dømt etter sine gjerninger. Ingen kan stå seg i dommen ved å stå for Gud alene, uten Jesus.

Gud tåler ikke synd. Synd må sones. Jesus bar all verdens synd opp på korset til soning for oss, og mottok Guds vrede og straff i vårt sted! "For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes men ha evig liv" (Joh. 3:16). 

Jesus sonet for vår synd og tok vår skyld og skam på seg, for at vi skulle slippe. Han ropte "Det er fullbrakt" (Joh. 19:30) og segnet om, han drakk vår kalk til bunnen. På den tredje dag sto han seirende opp fra graven, og sitter ved Guds trone i himmelen som mellommann mellom Gud og mennesker. Tro på ham, og det blir tilregnet deg som rettferdighet!

Kristus død for mine synder, Oppreist ifra dødens blund,
Levende for meg i himlen, Det er salighetens grunn.

På hans soningsverk jeg bygger. Blodet gjelder hver en stund.
Han har fullført frelsesverket. Det er salighetens grunn.

"Den som tror på meg skal leve!" Slik lød ordet fra hans munn.
Evig trygt er frelses-fjellet. Det er salighetens grunn.

Gud være lovet til evig tid! Amen.

Bekjenn Jesu Navn

Dette er en andakt i Carl Fredrik Wisløff's andaktsbok Daglig Brød. Denne andakten ble svært alvorlig for meg da jeg leste den i går. Jeg innså at jeg ofte har sviktet Herren på arbeidsplassen og blant naboene. Selv om jeg ikke har fornektet Jesu navn, har min bekjennelse av Hans navn også vært temmelig fraværende, og vitnesbyrdene har latt vente. Jeg har tenkt som så: Jeg venter på den laglige tid. Den kom aldri!
Les:

Derfor, hver den som bekjenner meg for menneskene, ham skal jeg kjennes ved for min Far i himmelen. Men den som fornekter meg for menneskene, ham skal også jeg fornekte for min Far i himmelen. (Matt 10:32f)

Disse ordene er hentet fra en stor tale som Jesus holdt. De tolv disiplene hans skulle gå ut - foreløpig bare til Israels folk - og forkynne at himlenes rike var kommet nær. Han gir dem noen ord med på veien. Jesus forbereder dem på det som de kommer til å møte. Det blir ikke bare lett. Forfølgelser vil de oppleve. motstand må de være forberedt på. Og hvorfor det? Jo, fordi de taler om Jesus. Legg merke til hvor mange ganger i dette kapitlet det står "for min skyld", eller "for mitt navns skyld". Det er ikke blitt annerledes til denne dag. Mange slags religiøse og filosofiske budskap kan menneskene tåle å høre. Men blir Jesu navn forkynt med kraft, slik at folk blir bedt om å omvende seg og tro på ham, da reagerer mange. Derfor, sier Jesus, må dere ikke skamme dere ved mitt navn. Det var nettopp dette de kunne bli fristet til. Hvem er dere, ville folk spørre, hva er det dere forkynner? Da kunne det være fristene å snakke om religiøse sannheter mer i sin alminnelighet, om Gud og sjelenes fred og salighet, om kjærlighet og vennlighet - og annet slikt som menneskene liker å høre på. Og så tie stille om Jesus, vår frelser og eneste håp. En kunne jo vente litt med å nevne ham -. Den fristelsen møter den kristne kirkes representanter den dag i dag. Snakk om noe folk gjerne vil høre, tal om noe som vi er opptatt av - slik blir det sagt. Hvor nær kan det da ikke ligge å gjøre som folk sier, og vente med å tale om Jesus, vente til en beleilig tid kommer. - Men den beleilige tiden kommer ikke. Hør ikke på slikt, sier Jesus. Bekjenn mitt navn. Vær mine representanter overfor menneskene. Så skal jeg være deres talsmann overfor vår Far i himmelen. - Bekjenn Jesu navn! Det er ikke frelse i noen annen. (Carl Fr. Wisløff)

Denne andakten vekket meg virkelig til alvoret om det å tie stille. Hvis ingen forteller de ugudelige om deres sanne stilling, hvordan kan de da kjenne den og omvende seg? Det står om sjelers frelse! For hver sjel er mer verd enn hele verden!
    Vi bærer på et gammelt kjød som absolutt ikke vil forkynne om Jesus, og stritter imot når vi prøver å vitne. Djevelen prøver med all sin makt å hindre oss i å vitne for andre om Jesus, og gjør det med blant annet å friste oss med frykt og vantro. La oss ikke lytte til sjelemorderen! Vi trenger ikke å frykte for verken djevel eller mennesker, for vi har universets Skaper til Gud og Far! La oss møte hverdagen med denne vissheten, og den Hellige Ånd vil gi oss rett ord til rett tid.

Gjør det lille du kan, der hvor Gud har deg satt, Stå ei ledig mens dagene flyr!
Etter vår kommer høst, og på dag følger natt, Og kan hende ny morgen ei gryr.
Mens det ennå er tid, så Guds ord på ditt sted, Og din gjerning skal modnes i fred.
(En sang av Lina Sandell, vers 1 av nr 716 i Sangboken)

Kjære Jesus gi meg fred, så jeg kan peke på deg for de jeg omgås i hverdagen. O Herre, frels! Skje din vilje! Amen.

Forord til bloggen

Denne bloggen ble opprettet 13 Januar 2013. Dette er en blogg hvor jeg kommer til å legge ut oppbyggende tekster fra Guds Ord. Noe som jeg har blitt styrket på selv, og ønsker å dele med andre. Andakter og andre skrifter kommer jeg også til å dele fra.

Guds Ord er levende og virksomt, ved å lese det får vi styrke til å leve i troen hver dag. Forsømmer vi det, vil troen etter hvert dø. Derfor er det viktig å ta seg tid til å lese, hver dag. Har man ikke tid, må man ta seg tid.

"Du sier kanskje at du på grunn av alle dine gjøremål ikke har tid til å ofre en éneste av døgnets tjuefire timer til å ta deg mat for din sjel. Men verden ville fremdels stå om Gud la deg syk et helt år!" (C. O. Rosenius)

Jeg har selv erfart at hvis jeg forsømmer Ordet i en periode, går det fort ut over det åndelige livet. Vi trenger å ta mat for vår sjel.

"Hør! Så skal deres sjel leve." (Jesaja 55:3)

Det er min bønn at denne bloggen må bli til hjelp og åndelig oppbyggelse for mine brødre og søstre i Kristus, og at den må være med på å vise ufrelste syndere veien til syndenes forlatelse og evig liv.
Ingen vet dagen eller timen for Herrens komme. Derfor må vi våke og være rede til å forlate denne jord hver dag, og ufrelste må omvende seg til Jesus mens det er nådetid. Herrens ærend har hast!