Jesus, hold meg ved ditt kors

Jesus, hold meg ved ditt kors,

der er livets kilde!

Fri og åpen for enhver

er dens strømmer milde.

Kor:

Ved ditt kors, ved ditt kors

hjelp du meg å være

inntil jeg med skaren stor

gir deg takk og ære.

Der ved korsets fot jeg fant

balsam for min smerte,

Morgenstjernen klar opprant

for mitt arme hjerte.

Ved ditt kors, o du Guds Lam,

la meg alltid være,

og i lyset fra ditt kors,

lær meg mitt å bære.

Ved ditt kors jeg være vil,

våke, tro og lide,

til på himlen strand jeg får

vandre ved din side.

~~~~~

Fanny Crosby

Svar på artikkel i aftenposten

Dette er svar på denne artikkelen: http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Prest-svarer-Maria-20-Hvor-ble-det-av-den-gjensidige-respekten-8125066.html

"Jeg formaner dere altså, brødre, ved Guds miskunn, at dere framstillere deres legemer som et levende og hellig offer til Guds behag. Dette er deres åndelige gudstjeneste. Og skikk dere ikke lik denne verden, men bli forvandlet ved at deres sinn fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som han har behag i, det fullkomne." Rom 12:1-2

Er vi ikke født på ny, kan vi ikke kjenne Gud eller Guds vilje. Da følger vi vår egen forstand og fornuft, og havner like i helvete!
Det er noen ganger jeg skulle ønske jeg var personlig til stede, så jeg kan endre stemmen. Det er selvbedrag å tro at en kan være kristen og leve i synd. Det gjelder alle synder som vi vil skjule og unnskylde, men nå er emnet om homofili.
Les Rom 1:23-27. Klarere kan det ikke sies. Står vi Guds vilje og Guds Ånd imot, sender Gud til slutt villfarelse over oss. Homofili er en av disse villfarelsene. Homofilt samliv kan ikke forsvares ut ifra Guds ord, uten at man vrir det til, legger noe til som ikke står, og gjør seg skyldig i det som står i Åp 22:18-19.
Når vi står for Guds domstol på Herrens dag, hjelper det ingen at de var prest. Det gjør bare ansvaret uendelig mye større om man fører andre vill, for prester og andre som lærer andre, skal få en desto strengere dom. (Jak 3:1)

"Ve dem som kaller det onde godt og det gode ondt, som gjør mørke til lys og lys til mørke, som gjør bittert til søtt og søtt til bittert! Ve dem som er vise i egne øyne og forstandige i egne tanker!" Jes 5:20-21

Vend om før nådetiden tar slutt!

Livsens krone

En andakt fra andaktsboka "Guds råd til frelse" av Ole Langeland.

Copyright: Noe Carrillo, flickr

Salig er den mann som tålmodig lider fristelse; for når han har stått sin prøve, skal han få livsens krone, som Gud har lovet dem som elsker ham. (Jak 1:12)

Livsens krone! Å herlige krone! herlige lønn, som loves Guds barn etter en kort tids lidelse, når de er tro til døden. Hvor salig å føre seierens krone herfra ved troen i Kristi blod! Å få sin sjel med seg som et reddet bytte fra denne verden, som er så full av farer og fristelser.
Lidende og stridende Jesu venner! Hvilken oppmuntring gir ikke her apostelen: Salige er I som tålmodig lider fristelse, forat eders tro kan bli prøvet.
Fristelser finnes av mange slag. Ja, det er et hav av fristelser for Guds barn her.
Den levende tro er en kamp, og består i kamp. Den er anfektet av Satan sent og tidlig, og gir oss ingen ro. Nei, troen er en urolig ting. For den tåler intet urent, men er stadig i strid mot de syndige lyster og døder dem, og den er virksom i kjærlighet til Gud og nesten. Den tåler ikke lediggjengere, men vil ha tapre, tålmodige stridere og overvinnere.
Bli ikke motløs, troende sjel, når du må føle slike kjødelige lyster og begjæringer, som strider mot din hellige sjel. Du lider under dem og sukker, men undertrykker dem ved Ånden.
Bli ikke motløs når verden hater deg, lyver på deg og forfølger deg; når djevelen skyter sine giftige, gloende piler, skrekkelige, ja endog gudsbespottelige tanker etter deg, som volder angst og redsel i din sjel.
Salig er du om du tålmodig lider alle disse fristelser. For når du har stått prøven, er renset og lutret, skal du få livets krone.
Oppriktige sjel, som elsker Gud! Alle syndige lyster er en lidelse for deg, du sukker under byrden, men er tålmodig. Du er salig, og skal ved nåden snart oppnå den fulle salighet.
Tålmodige Jesus! La meg aldri miste tålmodigheten, men både lære den og få den av deg, inntil du løser meg ut av alle mine lidelser og fristelser. Amen.

I som med Jesus lider

i denne tåredal,

skal etter sorgens tider

få fryd i tusentall.

Da skal I med regjere

- hvem kan vel det forstå?

- og evig triumfere

med ærens krone på.

Rettferdiggjeringa

Copyright: Tony Shertila (flickr)

Kva vil det sei å verta rettferdiggjord? Kva er det å vera rettferdig? Kven er rettferdig?

Mange kristne ser seg sjølv, og tenkjer: «Eg synder framleis i tankar, ord og gjerningar. Kan eg enno vera rettferdig?» Det er eit relevant spørsmål. Svaret skal eg koma attende til sidan.

Kva vil det sei å verta rettferdiggjord?

Lat oss sjå på nokon stader i Skrifta for å få påliteleg svar.

Gud er den som rettferdiggjer. (Rom 8:33)

Gud sendte son sin til soning for syndene våre. (1Joh 4:10, Joh 3:16, Gal 4:4-5)

Gud kallar oss og dreg oss til Jesus. (Joh 6:44)

Jesus tok på seg synda vår (Joh 1:29 «Sjå der Guds lam, som ber verdsens synd!»),

levde eit liv utan synd og brot (1Pet 2:22),

og døyde i vår stad. (Jes 53:5, Gal 3:13, 1Joh 2:2)

Vi får Jesu rettferd tilrekna som vår rettferd, ved trua på han. (Rom 4:5,16-25)

Som samandrag kan vi lesa 2Kor 5:21: «Han som ikkje visste av synd, har Gud gjort til synd for oss, så vi skal verta rettferdige for Gud i han.» Vi byter med Jesus. Jesus tar vår synd som sin, og vi får rettferda tilrekna.

Kva er det å vera rettferdig?

Ordet rettferdig er brukt i rettsmålet som ord for ein som er skuldfri, ikkje berre frikjend, men skuldfri, aldri gjort noko galt. Soleis er det òg med den Gud dømer rettferdig. Gud ser den truande i Jesus som om han aldri har gjort synd. Det ser vi i Sal 34:23 «Ingen av dei som søkjer livd hjå han, vert dømd skuldig.»

Kven er rettferdig?

Sal 32:1-2: «Sæl er den som har fått sine brot tilgjevne og si synd tildekt. Sælt er det menneske som Herren ikkje tilreknar misgjerning, og som er utan svik i si ånd.»

Så skal vi ta oppatt spørsmålet «Kan eg enno vera rettferdig, sjølv om eg fell i synd?»

Svaret på det er ja. Den som trur på Jesus kjem fortsatt til å falle i synd, kvar dag. Ikkje bestandig i openbare synder, men ofte i skjulte synder i tankar og lyster i hjartet. Men ein kristen kan ikkje bli der. Dette er til dagleg plage for ein kristen, og han må sanna syndene og gå til Jesus. Det fører han nærmare Jesus. Men ein ugudeleg trivast i synda, som sitt element.
Rettferda kviler utanfor oss, difor vert ikkje rettferda øydelagd av at vi fell i synd. Men om vi blir verande i synda og vil leva i den, og ikkje vil venda oss bort frå den, fell vi ut av nåden og lid skipbrot på trua.

Rom 6:1-2: «Kva skal vi då seia? Skal vi halda fram i synda, så nåden kan verta så mykje større? Langt ifrå! Vi som er døde frå synda, korleis skulle vi enno leva i synda?»

Til slutt:

Det er inga fordøming for dei som er Kristus Jesus, fortel Rom 8:1. Det tyder òg at det er ALL fordøming for dei som er utanfor Kristus Jesus. Er du, som les dette, viss på om du er i Jesus eller utanfor Jesus? Det er det som er spørsmålet, og det er her den store skilnaden syner seg i domen. Kor står du på den dagen?

Ole Hallesby's radiotale, januar 1953

Ole Hallesby's radiotale, januar 1953

Dette er en tale med et alvorlig og vekkende budskap. Den ble kringkastet på radio over hele Norge i januar 1953. I etterkant vakte den stor debatt, avisene ble nedrennt av leserinnlegg, og helvete ble "avskaffet". Virkningene merkes inntil i dag, da storparten av prestene og predikantene i Norge lar være å nevne helvete.

Likevel var det mange som kom i vekkelse og ble omvendt og frelst som følge av denne talen. Det er fortalt om et ektepar som bøyde kne ved radioen etter talen, og omvendte seg til Gud. Morgenen etter var ektemannen død. Det er en påminnelse om at det haster å omvende seg. Vi kjenner ikke framtiden, hvor lenge vi har igjen å leve. Vi er ikke engang lovet neste hjerteslag, vi kan heller ikke selv få hjertet til å slå, men det slår så lenge Gud holder livet oppe. Når Gud klipper livssnoren, er nådetiden over for den som ikke har omvendt seg og tatt imot frelsen i Jesus!
Mange sier at de skal nok omvende seg en dag, kanskje på dødsleiet - men ikke nå. Men hva vet vi om vi får et dødsleie, eller om vi dør en plutselig død? Jesu gjenkomst kommer like plutselig, Herrens dag kommer som en tyv om natten (1Tess 5:2).
Med de følgende ord fra Herren vil jeg råde alle uomvendte lesere til å få sin sak i orden med Gud nå - i denne stund!

"Søk Herren mens han er å finne, kall på ham den stund han er nær!" Jes 55:6

"I dag, om dere hører hans røst, da forherd ikke deres hjerter!" Heb 4:7b