En Sønn er oss gitt

"For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herredømmet er på hans skulder, og hans navn skal kalles Under, Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste." Jes 9:6

Vi har vanskelig for å fatte denne nåde: Gud sendte sin Sønn til jord. Hvis vi fullt ut fikk se hvor stort dette er, hadde vår glede blitt så stor, at vi knapt kunne leve!

Vi mennesker har stelt oss svært ille. Den frie vilje Gud gav oss i Eden, den misbrukte vi til å synde mot Gud. Siden har vår vilje vært bundet til synden, og synden går i arv fra far til sønn, fra generasjon til generasjon. Hvert eneste mennesker er født i misgjerning, ja endog unnfanget i synd. Sal 51:7. Med synden kom døden til jord. Syndens lønn er døden, men Gud gav oss evig liv i Sønnen (Rom 6:23) som ble født til jord i julenatt, for den som vil tro på Ham. Guds miskunnhet er stor!

Guds Sønn - Den andre Adam
Jesus ble født til jord i ringe kår. Han ble født inn i en fattig familie, og levde sine første dager i en stall. Han ble svøpt og lagt i en krybbe (en krybbe er dyrenes matfat). I slikt et kår kom Herlighetens Guds Sønn til jord som sann Gud og samtidig sant menneske, født av en jomfru. Dette er for fornuften umulig å fatte og forstå, og for mange vanskelig å tro. Men Jesus sier at "salig er den som ikke tar anstøt av meg." Matt 11:6. Å tro er å ta imot, selv om man ikke forstår, selv om det ufattelig for fornuften. Gud skjuler Ordet for vise og forstandige, og åpenbarer det for umyndige. Matt 11:25. Vi må bli umyndige og enfoldige i oss selv. Den som er stor og vis i egne øyne, ser ikke hemmelighetene i Skriften, for Gud står den stolte imot, men den ydmyke gir han nåde. Jak 4:6.

Det den første Adam ødela, det gjennopprettet den andre Adam (Jesus) da han sonet for verdens synd på korset. Forholdet til Gud er gjenopprettet for den som tar imot Jesus og hans frelsesverk. Forhenget inn til Det Aller Helligste revnet i to, ovenfra og ned. Jesus innviet en ny vei inn i helligdommen, en levende vei igjennom forhenget. Matt 27:51. Hebr 10:20.

Den eneste veien!
Det finnes utallige religioner og sekter i verden som påberoper seg sannhet, hvor hver enkelt sier at de har den frelsende veien. Og noen som sier "du har din tro og jeg har min tro. Hver tro er like sann og like verdifull." Nei! Det er bare én vei til Gud, og det er gjennom Jesu blod. Vi må bli født på ny! Jesus sier: "Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg" Joh 14:6.
Gud kan ikke tilgi synd uten videre. Vi kan se på et bilde fra rettsalen: Det kommer en person som er anklaget for mord. Alle bevis peker mot denne mannen, han er uten unnskyldning. Dommeren sier så: "Siden jeg er en så nådig og snill en dommer, tilgir jeg deg din skyld, og slipper deg fri." Ved å gjøre dette, er ikke dommeren nådig og snill, men heller urettferdig og ond mot de fornærmede! Slik kan heller ikke Gud tilgi synd som det ikke er sonet for.

Det kreves offer for synd, og uten at blod blir utgytt, blir ikke synd tilgitt. Hebr 9:22. Siden døden er syndens lønn, må vi dø når vi synder. Menneskets lodd er én gang å dø, og deretter dom. Hebr 9:27.
Men Gud ordnet selv med en frelse for menneskene da han offret sin Sønn en gang for alle, og den skyld som lå på alle mennesker, lot Gud ramme Jesus. Jes 53:6. Derfor kan Gud med rettferdighet tilgi synd, fordi Jesus tok straffen på seg og sonet for oss alle. Den som tror på Jesus får Jesu rettferdighet tilregnet som sin av bare nåde. Vår gjeld er betalt, og den som omvender seg og tror på Jesus er fri fra synden og døden og dommen! Men den som ikke vil tro på Jesus, har satt seg selv utenfor frelsen, og står dermed under Guds vrede. Joh 3:36.

Ære være Gud for at han så til oss syndige mennesker, og sendte sin Sønn til jord!

Jeg er hos Gud i nåde

Julaften 1799 satt Hans Nielsen Hauge i rådhusarresten i Trondheim, hvor han skriver en salme med navn "Jeg er hos Gud i nåde".

Det var i Norge på den tiden en lov som forbød lekmenn å tale Guds ord. Lovens hensikt var god, i og med at den var til for å forhindre vranglære. Saken er likevel den at loven hindret ikke bare vranglærere, men likefullt menn som hadde et budskap fra Gud å gå med. Derfor gjorde loven mer ondt enn godt.

I forkant av arrestasjonen, virket Hauge på Leinstranda i Meldalen, Sør-Trøndelag. Flere av de som var henfalne i svir og drikk i området, omvendte seg etter å ha hørt Hauges forkynnelse. De ble gode borgere. Drikkelag ble byttet ut med kristen sang, og slagsmål med fred.  Lensmannen og presten kom for å undersøke hva Hauge drev med, og han ble kalt inn til avhør. Neste dag sendes han til rådhusarresten hos politiet i Trondheim, to dager før julaften i 1799. Her skrev han denne salmen, under Den Hellige Ånds påvirkning, til Guds ære:

Jeg er hos Gud i nåde - Hva skader verden meg

Om den en stund får råde Og stenger meg min vei?

Om den mitt legem binder I fengslets mørke skjul,

Dog ånden overvinner Og holder glad sin jul.

Den onde flokk ei fatter Hva Åndens virkning er,

De møter dem med latter Som har sin Jesus kjær.

De vil ei se og kjenne Hva tjener dem til fred -

Men det er blindt å renne I  mørkets avgrunn ned.

Vår Gud oss trofast lover At han hver sjel vil fri

Som her i livet vover Å vandre sannhets sti,

Som ei seg lar forføre Av verdens tant og skinn,

Men faste trinn vil gjøre Helt i Guds rike inn.

I søskene så kjære, Som er i Herren ett,

Vi bør årvåkne være, Til mandig strid beredt,

Oss aldri lade svike Av verdens falske ånd

Og ei tilbake vike For noen trengselsbånd.

Guds nåde nå oss styrke Og stå oss kraftig bi,

At vi ham rett kan dyrke Og følge sannhets sti,

Og alle våre dage Med ett forenet sinn

For ham oss selv forsage, I himlen trenge inn.

~~~

Informasjon rundt sangens bakgrunn er hentet fra Evangelistens julenummer 2013.

Sangens tekst, som er gjengitt ovenfor, er skrevet over fra Sangbokens 1973-utgave.

"Hvor er det blitt av løftet om Jesu gjenkomst?"

Dette er et spørsmål som vi kristne møter fra tid til annen. "Hvor blir det av denne Jesus? Dere venter forgjeves." Men hva sier Bibelen om dette? I 2Pet 3:8,9 står det: "Men én ting må dere ikke være blinde for, mine elskede: For Herren er én dag som tusen år og tusen år som én dag. Herren er ikke sen med løftet, slik noen holder det for senhet. Men han har tålmodighet med dere, for han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal komme til omvendelse."

Den ugudelige finner trøst i at Herren drøyer. Han tenker at for hver dag som går, blir løftet mer og mer ugyldig. Dette er en uhyggelig villfarelse, for sannheten er den at for hver dag som går, kommer vi nærmere og nærmere Herren Jesu gjenkomst. For de ugudelige og ubotferdige kommer dagen som en tyv om natten.

Løftet om Jesu gjenkomst ugyldiggjøres ikke ved at det drøyer. Herren har selv sagt at "denne dagen eller timen kjenner ingen, ikke engang englene i himmelen, ikke engang Sønnen, men bare faderen." (Mark 13:32). Hvordan kan vi da kunne slå oss til ro med at det drøyer enda litt? Herren kan komme når som helst, og kun de som er rede blir med ham inn til brullupsfesten!

Som i Noahs dager
"For likesom de i dagene før vannflommen åt og drakk, tok til ekte og gav til ekte, helt til den dag da Noah gikk inn i arken, og de visste ikke av det før vannflommen kom og tok dem alle, slik skal det også være når Menneskesønnen kommer." (Matt 24: 38,39).
I tiden når Jesus kommer skal alt gå sin gang på normal måte, alle aner fred og ingen fare. Dag følger på natt, og sommer følger på vinter. Plutselig viser Menneskesønnens tegn seg på himmelen, og alle de gjenfødte kristne rykkes opp. Dagen formørkes og et mega-jordskjelv setter i gang. Så stort! Det får Valdivia-jordskjelvet i 1960 til å bleikne. Fjellene jevnes med jorden og blir til flatt land. Guds dom står for tur!

Denne dagen kommer når vi minst aner det. Hvor viktig det er at vi våker, folk!

Hvor salig er den lille flokk Som Jesus kjennes ved!

I ham, sin Frelser, har de nok Nå og i evighet.

I kjærlighet, i håp og tro Den vandrer her, og skal få bo

Med ham når håp og tro forgår, Men kjærlighet består.

Men Jesus, er jeg en av dem, Vil du meg kalle din?

Står jeg for deg som hine fem Med lys i lampen min?

Å, la meg ei til hvile gå Før derom jeg kan visshet få,

Før du kan få det svar av meg: Du vet jeg elsker deg!

Og måtte det med gråt enn skje At dette svar jeg gav,

Så vil du nådig til meg se Og tørke tåren av.

Ja, når kun du som allting vet, Hos meg kan finne kjærlighet 

Og kjenne meg iblant din flokk Som din, så har jeg nok!

Forakt ikke Herrens tukt

"For vi vet at alle ting samvirker til gode for dem som elsker Gud, dem som etter hans råd er kalt." Rom 8:28

"Salig er den mann som holder ut i fristelse. For når han har stått sin prøve, skal han få livets krone, som Gud har lovt dem som elsker ham." Jak 1:12

Alle Guds barn er kjent med trengsel og motgang. Noen ganger i form av ytre trengsel som spott og forfølgelse, sykdom, motgang i arbeidsmarkedet. Eller i form av indre trengsel som anfektelser eller psykisk sykdom. Alt dette blir brukt av Gud til vår helliggjørelse. Da er vi å likne gullet som blir lutret i ild, så slagget blir fjernet. Som når vingårdsmannen renser grenene, så de kan bære mer frukt. Herrens tukt er til vårt beste, selv om det ofte føles tungt mens det pågår.

"Min sønn! Forakt ikke Herrens tukt og vær ikke utålmodig når han refser deg!"  Ord 3:11

Herren bruker sin tukt til å bringe oss nærmere Jesus. Det er ikke slik at når vi blir syk, er det fordi vi ikke har nok tro. Nei. Gud bruker motgang og anfektelser for at vi skal miste troen på oss selv, men bli styrket i troen på Jesus, som døde og oppstod for oss.
 "For den Herren elsker, den tukter han, og han hudstryker hver sønn han tar seg av. ..Men hvis dere er uten tukt, som alle har fått sin del av, da er dere uekte barn, og ikke sønner." Hebr 12:6, 8

Jeg så en gang en overskrift på en bok som lød så: "Herren vil ha deg frisk". Det kan ikke sies slik. Herren har aldri lovet oss at vi skal gå motgangsfri igjenom livet etter at vi har kommet til tro på Jesus. Likevel er det noen som lærer andre at "alt skal gå deg godt hvis du tar imot Jesus, du skal få framgang og du skal bli dette og hint -". Aldri har Gud lovet dette i sitt Ord! I Matt 16:24-26 sier Jesus: "Om noen vil komme etter meg, da må han fornekte seg selv, ta sitt kors opp og følge meg. For den som vil berge sitt liv skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det. For hva gagner det et menneske om han vinner hele verden, men tar skade på sin sjel?"

I verden har Guds barn trengsel. Dette er fordi vi er utlendinger, og kan aldri bli hjemme på jorden. Vi har vårt heimland i himmelen! Vi trenger ikke streve for å få det best mulig her på jord, for alt dette er forgjengelig og tar slutt en dag. Vi får ingenting med oss inn i evigheten. Det vi har her på jord er en gave fra Gud, og vi skal takke ham for alt det vi har fått. Mister vi alt vi har, kan vi si som Job: "Naken kom jeg fra min mors liv, og naken skal jeg vende tilbake. Herren gav, og Herren tok, Herrens navn være lovet!" Amen!

Må vi aldri glemme dette!

Da lyset rant

Guds ord er full av hemmeligheter. Vi trenger Den Hellige Ånd til å åpenbare dem for oss. For meg, som vokst opp i en kristen heim, har jeg fått åpenbaringene litt etter litt. Men for litt siden fikk jeg en stor åpenbaring, som på nytt har gitt meg fred. Lyset rant for meg.

Jeg har lenge strevet med tanken på hvor dårlig det går med min helliggjørelse, hvor lite frukter jeg bærer. Er jeg i ferd med å sovne hen og dø, åndelig sett? Er jeg på Livets veg, eller går jeg mot fortapelsen? Har jeg bedratt meg selv? Mange spørsmål kan dukke opp. Man kjenner sin svake tro, og ser ingen tegn til liv. Da leste jeg noe i boken "Veiledning til fred" av C. O. Rosenius: "En har selvsagt samme rettferdighet gjennom en svak tro som gjennom en sterk tro. Men ikke samme helliggjørelse." Da fikk jeg se at min rettferdighet innfor Gud ikke avhenger av hvordan det går med min helliggjørelse. Da rant lyset for meg!

Helliggjørelsen kommer etter at vi har fått visshet om at vi har Guds nåde. Når det har skjedd, at vi har fått vissheten om Guds nåde, får vi kjærlighet til Kristus, og til søsken i Kristus. Vi får en ny tålmodighet til å utstå prøvelser og trengsel. Vi får nød for de ufrelste, og trang til å vitne om Jesus for dem. Alt dette er Åndens verk i oss, og vi får Ånden ved troens forkynnelse. Hør, så skal deres sjel leve! (Jes 55:3)

"Den rette troen og vissheten fødes i hjertet på den måten at jeg blir trøstet, glad og overbevist om at jeg har Guds nåde utelukkende gjennom det Gud har lovet og Kristus har gjort. Og jeg får denne trøsten før jeg ennå anser meg verdig til å få troen, mens jeg ennå synes jeg mangler altfor mye. Ja, når jeg dermed ikke engang våger å tro."
-C. O. Rosenius, Veiledning til fred