Åkrane kvitnar mot hausten

Åkrane kvitnar mot hausten.

No er det tid til å gå.

 No er det tid til å byggja Guds rike,

ingen må ledige stå.

No er det tid til å gå.

No er det tid til å hausta.

Gå på Guds åker i dag.

Berga for himlen den kostbare grøda.

Kallet frå Gud står ved lag:

Gå på Guds åker i dag.

Tindrande klårt talar Ordet:

Ber denne bodskapen ut

"Enno står døra til himmelen open,

vend dykkar hjarto til Gud."

Ber denne bodskapen ut.

Åkrane kvitnar mot hausten.
Himmelens rike er nær.

Han som er sanninga, vegen og livet,

mønstrar med kjærleik sin hær.

Himmelens rike er nær!

- Haldis Reigstad, 1990

 

"Homo-gudstjeneste"

Bilde hvor den protsterende presten ble kastet ut etter å ha protestert i stillhet.

Søndag 5. Mai 2013 ble det holdt en "homo-gudstjeneste" i Johanneskirken i Bergen. Her var budskapet at "det er plass for homofile og lespiske i kirken." Med dette spotter de Gud og Bibelen, hvor det står at homofili er en styggedom (3M 18:22). "Gudstjenesten" ble ledet av en kvinnelig prest.  Etter litt steg det fram en prest fra Strandebarm prosti, Per Kørner. Han gjennomførte en stille protest mot denne gudsbespottelsen. Etter en stund ble han kastet ut av to av tilhørerne.

For meg symboliserer dette hvilken linje Den norske kirke har tatt. Aksept av homofili og kvinnelige prester er begge tilstede i denne "gudstjenesten". Hele Skriften er innåndet av Gud (2Tim 3:16). Dette inkluderer også 3M 18:22, 3M 20:13 og Rom. 1:27, hvor homofili blir omtalt som styggedom og utukt. Når noen bekjenner seg som en kristen, og samtidig praktiserer homofili, spotter han Gud og opphoper seg vrede til vredens dag. Bibelen gir klart uttrykk for at homofili er galt, og mot naturen, mot Guds skaperordning. Her er et ord fra Paulus: "Men Guds faste grunnvoll står, og har dette segl: Herren kjenner sine! - og: Hver den som nevner Herrens navn, skal avstå fra urett!" (2. Tim 2:19, med henvisning til 4M 16:5, Matt 7:23, Joh 10:14 og 1Kor 8:3). Samtidig som Gud er god og full av kjærlighet, er han også en hellig og nidkjær Gud.

Ingen er født homofil
Hvorfor det? Bibelen sier at homofili er styggedom, derfor kan ikke Gud gå mot sitt ord, og gjøre noen homofil. Til mann og kvinne skapte han dem (1M 5:2). Homofili er derfor unaturlig, og ikke noe som man blir født som. Noen grunner til at noen blir homofil kan være at de har blitt forvirret under oppveksten, blitt mishandlet som barn og annet.

Jesus sonet
Homofili er synd. Jesus sonet for også denne synden, tok den på seg og døde. Homofile er stillt likt med alle andre for Guds domstol: Jesus er eneste redningen! Utenom ham finnes ingen frelse, og uten ham må vi stå for Gud som vi er. Da går det oss evig ille!
Til homofile: Jesus døde for dere også. Jesus døde for alle syndere, og betalte gjeldsbrevet med sitt dyrebare blod. Kom til Jesus med deres følelser, og skjul det ikke for ham. Dere er dyrt kjøpt!

Det er fullbrakt!

"Da Jesus hadde fått vineddiken, sa han: Det er fullbrakt! Og han bøyde sitt hode og oppgav sin ånd." (Joh. 19:30)

Det er vanskelig for mennesket å forstå helt hva disse ordene virkelig innebærer: "Det er fullbrakt!" Dette er kanskje det største øyeblikket i menneskehetens historie. Guds egen Sønn tok på seg all verdens synd, og ikke bare det; han ble gjort til synd for oss, og døde til soning for våre synder! Han kom inn under Guds vrede. Guds vrede over synden rammet Jesus, for at vi skulle slippe! Jesus fikk den dommen vi hadde fortjent: han ble forlatt av Gud og kom under Guds vrede.

Jesus ropte: "Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?" Tenk, Jesus ble forlatt av sin egen Far. Hvem kan forstå den smerte Jesus måtte gjennomgå? Spikrene, korset og spotten var ikke det verste. Han ble forlatt av Gud, sin egen Far!

Hvem kan tenke på den smerte 
uten med et såret hjerte
om endog en synder led! 
Men her led den evig høye
- smelt mitt hjerte, gråt mitt øye, 
se her lider hellighet!

Alt hva Jesus måtte lide, led han i kjærlighet til oss. Det var ikke spikrene som holdt Jesus fast til korset, det var hans kjærlighet til oss syndige mennesker.

"Ham som ikke visste av synd, har Gud gjort til synd for oss, for at vi i ham skal bli rettferdige for Gud." (2. Kor. 5:21)

Å, hvilken nåde! Gud sendte sin Sønn til jord for å frelse syndere, så høyt elsket Gud oss! (Joh. 3:16) Jesus visste ikke av synd. Han syndet aldri mens han gikk på jord, han vandret slik vi skulle vandret. Hans elsket virkelig Gud av hele sitt hjerte og av all sin forstand, han elsket sin neste som seg selv, han baktalte ikke, han løy ikke, han begjærte ikke. I all sin livsførsel var han som vi skulle ha vært, han var fullkommen.

I sin fullkommenhet tok han på seg all verdens synd, og døde til soning for synden, som et fullkomment offerlam. Dette for at vi ved troen skulle få ikle oss hans fullkomne liv, og bli rettferdige for Gud. Det er fullbrakt! Da er det ikke noe mer vi skal legge til. Vi får tro på et fullbrakt frelsesverk. Når vi får nåde til å stole fullt og fast på det, da får vi kjenne en sann fred og hvile!


Det som ble ødelagt i Edens hage. ble gjenopprettet på Golgata. Synden skiller ikke lenger mennesket fra Gud. Det eneste som nå kan skille oss fra Gud er om vi ikke vil tro på Jesus. Hvis vi forkaster det verk som Jesus gjorde på Golgata, har vi satt oss utenfor Guds nåde! "Den som tror på Sønnen, har evig liv. Men den som ikke vil tro på Sønnen, skal ikke se livet, men Guds vrede blir over ham." (Joh. 3:36)
Hvilket alvor! Den eneste synd som nå fordømmer er vantroen! Det er Guds vilje at alle skal tro på Jesus og bli frelst ved hans verk. Men vil vi ikke tro på Jesus blir vi dømt etter våre gjerninger, og da går det oss evig ille! Hver den som forkaster Jesus i vantro, gjør seg skyldig i å gjøre Gud til en løgner, siden han ikke tror Guds ord! Jesus er den eneste grunnen til at Gud kan tilgi synd. Jesus døde til soning for alle synder, helt fra syndefallet og fram til den siste synd som gjøres før dommen.



Døden oppslukt er til seier!

Siden Jesus var fullkommen, kunne ikke døden holde på ham, og han sto opp fra graven den tredje dagen. Senere fór han opp, og sitter ved Gud, Den Allmektiges høyre hånd, hvor han er vår talsmann (1.Joh. 2:1).

Jesus vant seier over døden da han sto opp fra de døde på påskemorgen. Derfor skal de hensovede troende oppstå når han kommer igjen for å hente sine, og bli med ham opp i luften sammen med de troende som lever når Jesus kommer, for så å være sammen med ham i all evighet!

Lovet være Gud for at han sendte sin Sønn til soning for våre synder, så selv en synder som meg er blitt frelst!

Bli blott i meg, så har Frelseren sagt,
så skal du havne der hjemme!
Snart står du kledd i den skinnende drakt,
synder og sorg skal du glemme.
Fallet opprettet, Gud har oss kjær.
Krever ei gjelden mer av oss her.
Sønnen betalte, la det være nok!
Barn er du, barn får du være.

Jesus Kristus, vår rettferdighet

"Jeg finner altså den lov for meg, jeg som vil gjøre det gode, at det onde ligger meg for hånden. For etter mitt indre menneske slutter jeg meg med glede til Guds lov. Men i mine lemmer ser jeg en annen lov, som strider mot loven i mitt sinn, og som tar meg til fange under syndens lov, som er i mine lemmer. Jeg elendige menneske! Hvem skal fri meg fra dette dødens legeme! Gud være takk, ved Jesus Kristus, vår Herre! Jeg, som jeg er, tjener da Guds lov med mitt sinn, men syndens lov med mitt kjød. Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus. For livets Ånds lov har i Kristus Jesus frigjort meg fra syndens og dødens lov." (Romerne 7:21-8:2)

Her klager Paulus ut sin sorg over det en kristen kjemper mot og sliter med hver dag: et uvillig og gjenstridig kjød, som vil det onde og avskyr det gode. Vi synder hver dag, ofte med viten og vilje, og andre ganger synder vi uten å være klar over det. Arvesynden er i oss alle, nedarvet fra syndefallet. Ingen kan si: "Jeg synder ikke" eller "Jeg er syndfri". Den som sier det, lyver og er ikke i sannheten.

En kristen har to naturer: Det gamle menneske, som elsker synd og hater det gode. Og et nytt, gjenfødt hjerte som elsker Jesus og ønsker over alt annet å følge Guds bud, og sørger over synden i livet.

Det er vanlig å si idag at "alle mennesker er jo god på bunnen". En kristens erfaring hos seg selv er at jo dypere vi graver, jo mer synd finner vi. Alle gjerninger, om aldri så god en hensikt, er smittet av synd. Jo dypere vi dykker i havet, jo mørkere blir det! Da er det så godt at Jesu frelsesverk har åpnet for en utømmelig kilde av nåde og tilgivelse hos Gud, vår Far!
"Men loven kom til for at fallet skulle bli stort. Men der synden ble stor, ble nåden enda større" (Rom. 5:20)

Synden blir vi aldri kvitt mens vi er på denne jord. Vår trøst er at alt engang skal bli nytt når Gud feller sin rettferdige dom over synden og alt dens vesen. Og her er menneskehetens sikre borg og tilfluktsted: Klippen Jesus Kristus!

Dette er en kristens glede og håp: Vi er skjult i Jesus og hans fullkomne frelsesverk, og blir ikke fordømt på dommens dag. Gud ser kun Jesus, for vi er gjemt i ham. Jesu frelsesverk er fullkomment, og holder til evig tid for dem som tror på hans Navn. (Joh. 3:15-16)

Om alle andre mennesker svikter, svikter ikke Jesus. Om alt av jordisk håp vakler og synker hen i grus, er fortsatt nåden i Jesus Kristus like gjeldende, så sant du tror! Om ditt kristenliv stadig mislykkes, skal du vite at Jesus Kristus er vår rettferdighet!

Vår Gud han er så fast en borg,

Han er vårt skjold og verge.

Han frir oss ut av nød og sorg

Og vet oss vel å berge.

Vår gamle fiend' hård

Til strid i mot oss står,

Stor makt og arge list

Han bruker mot oss visst.

På jord er ei hans like.

Prioriter Ordet!

Vi trenger å lese i Bibelen og høre Guds Ord, ellers dør det åndelige livet ut og troen koldner i verdens kalde vind. Mang en kristen har falt fra fordi det åndelige livet ikke fikk mat.

Vi tenker ofte at vi ikke har tid til å lese i Bibelen, og nedprioriterer det. Det er farlig! Jeg merker selv hvor lett jeg har for å tenke slik. Det er så mange andre ting som er mer spennende og "viktigere", og Ordet blir lett skyvd unna eller avglemt. Dette fører for min del til åndelig giddesløshet og latskap.
    Følgende tekst er skrevet av C. O. Rosenius i boken "I Åndens Helliggjørelse". Den vekket meg i dag.

Guds ord burde skrives med ildskift i hvert eneste hjerte, og likevel være for svakt forkynt. For hvem har egentlig klart for seg at det er forsømmelsen av Guds ord som er den egentlige årsaken til all åndelig elendighet i verden, all svikt i kirkene og hos kirkens enkelte medlemmer. Og at det er den flittige og rette bruk av Guds ord som er grunnlaget for alt åndelig godt i verden.

Skal Guds ord får varme opp hjertet, må det tas imot i en stille og åpen ånd. Det hindres av det Jesus kaller «tornene som kveler den gode sæden». Det er blant annet rikdommens bedrag og timelige bekymringer, kjødelig treghet og alt det vi er opptatt med. Som alt sammen nå er blitt viktigere for det bedratte hjertet, enn det som har med himmelen å gjøre.

Du sier kanskje at du på grunn av alle dine gjøremål ikke har tid til å ofre en éneste av døgnets tjuefire timer til å ta deg mat for din sjel. Men verden ville fremdeles stå om Gud la deg syk et helt år!

Slik kan vi se mangt et svakt nådebarn, ofte tungt belastet av en hard natur, og i tillegg ensom i vanskelige omgivelser; altså som lam midt iblant ulver. Men i stille fryd ser vi dem bevart – utelukkende ved Jesus som vår trofaste hyrde –, og til og med merkbart vokse. Bare fordi de har holdt seg flittig i Ordet.

Vil du eie det evige liv, må du altså sørge for at ditt åndelige liv får føde!

Har du ikke tid til Guds ord så mye som du virkelig trenger, så må du ta deg tid. Hele livet er tross alt en prioritering. Du må prioritere Ordet høyere enn hva du har gjort. Du må finne tid enten dag eller natt. For ett er nødvendig!

Dersom du bare slår fast at dette kan du ikke, så kan vi også bare slå fast at da blir du heller ikke frelst. Da må du bare slutte med å tenke på himmelen.

Skulle du derimot helt bli fratatt Guds ord, f.eks. i et fengsel, da vil nok Gud holde ditt nådeliv oppe. Men ikke der hvor du har tilgang til Ordet, og din bruk av det bare avhenger av din egen prioritering – hva du vurderer høyest av alt du er opptatt med!

Å, som vi, alle levende kristne, som jo da er de rette sjelesørgere, må oppmuntre og formane menneskene til å bruke Guds ord! Du gjør selvsagt en god gjerning når du metter en sulten og fattig sjel. Men du gjør hundre ganger mer godt om du sette det samme menneske i stand til i hele sin levetid selv å skaffe seg og nyte godt sitt daglige brød. Dette gjør den som lærer menneskene å selv bruke Guds ord.

Dette er altså et skriftsted som prøver og avkler oss uten at vi selv oppdager det. Et emne hvor mange hjertes tanker skal bli åpenbart.

Men når vi så erkjenner at Kristi ord virkelig skal bo rikelig blant oss; at dette er det sanne «universalmidlet» mot alt åndelig ondt, både hos den enkelte kristne og i deres forsamlinger; når vi vet hvor stor velsignelse det ville være såvel for hver enkelt kristen som for all deres omgivelse, – om Kristi ord bodde rikelig blant dem – ; og på den andre side hvor stort tap og skade det er der dette ikke skjer; og når vi så skal tale over dette emne, – blir en lett nedslått og redd. En kjenner at det finnes ikke sterke nok ord, og ingen åpne nok hjerter for et budskap av så stor betydning. (...)

Det er nødvendig for både vårt åndelige og evige vel at vi alltid vokser i nåde og kjennskap til Kristus.

Vi må derfor aldri forsømme Ordet. Vi må lese, tale, synge og innbyrdes lære og formane hverandre. Og slik holde ved like og utbre den hellige ilden. For ellers går det som Jesus sa til menigheten i Efesus, at hvis de ikke vendte tilbake til sin første kjærlighet, ville han flytte lysestaken bort fra dem, Åp 2:4-5.

Det er altså ingen frivillig sak, som vi kan gjøre med som det passer oss, og likevel beholde livet. Hvis vi ikke vil fullende i kjød og den evige død, er vi hele tiden nødt til å holde vårt åndelige liv oppe med hver dag å ta til oss av Guds ord.

Når apostelen sier: «La Guds ord bo rikelig blant dere», skal det ikke bare få overnatte som gjest på en kort visitt. Det skal alltid bo og regjere i vårt hjerte. Selv om du ikke har så mye tid til å høre og lese det, kan du i alle fall tenke på det, tale eller synge noe om Guds ord.

Vi skal også ha klart for oss at Luther sier:«En kristen har ikke bare rett og makt til å lære Guds ord, men er også skyldig til å gjøre det, hvis ikke hans sjel skal gå fortapt og komme i unåde hos Gud.

 Måtte Gud lære oss å ta til oss mer av Sitt Ord, så vi vokser i nåde og kjennskap til Kristus. Det er det eneste som gjelder i tid og evighet; at vi kjenner Jesus som vår frelser og stedfortreder.