«I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud. Alt er blitt til ved ham, og uten ham er ikke noe blitt til av alt som er blitt til.» -Joh 1:1-3
«Han er et bilde
av den usynlige Gud, den førstefødte fremfor enhver skapning. For i ham er alt
blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og det usynlige, enten det er
troner eller herredømmer eller makter eller myndigheter. Alt er skapt ved ham
og til ham. Han er før alle ting, og alt består ved ham.» -Kol 1:15-17
Fra begynnelse til slutt i Det gamle testamente ser vi profetier og
forbilder om Jesus og hans gjerning som Messias. Helt fra syndefallets dag i
1Mos 3 til de siste versene i profeten Malaki ser vi forutsigelser om Jesu
frelsergjerning for oss falne, syndige mennesker. Det er stort å se at dette er
så grundig gjennomført gjennom hele Skriften. I 1Pet 1:11 ser vi at Kristi Ånd
var i profetene, som vitnet om Kristi lidelser og herligheten deretter.
Kvinnens ætt
Vi har allerede sett på Jesu rolle i skapelsen med de to
henvisningene ovenfor. Nå skal vi se på den første messiasprofetien i Skriften.
Rett etter syndefallet forkynner Gud evangeliet for Adam og Eva, og dommen over
slangen/Satan. Gud forkynner at kvinnens ætt/«sæd» skal knuse slangens hode (3Mos
3:15). Peker fram mot Jesus på Golgata.
Noahs ark
«Herren så at menneskenes ondskap var stor på jorden»
-1Mos 6:5a
Etter ti generasjoner var ondskapen blitt så stor på
jorden at det knapt var noen troende igjen. «Men Noah fant nåde for Herrens
øyne» (6:8). Noah bygde en ark langt inne på land. Han arbeidet på arken i
årevis. Folk spottet, de følte seg trygge utenfor arken, for ingenting skjedde
– inntil dagen kom og Gud stengte døren etter Noah. Alle utenfor arken gikk til
grunne.
Arken er et bilde på Jesus og frelsen i ham. Utenfor ham
er mørke, gråt og evig død.
«I deg skal alle
jordens slekter velsignes» -1Mos 12:1-3
Abraham fikk høre at fra hans slekt skulle det komme
velsignelse, det er et løfte om at Messias skal bli født i hans slekt. Vi kan
følge slektstreet helt fram til Jesus i Luk 3:23.
Melkisedek
1Mos14:17-20, Hebr 6:19-7:4
Da Abraham hadde slått Kedorlaomer og befridd Lot, ble
han velsignet av en ukjent mann, som var konge og prest i Salem, Melkisedek. I
følge hebreerbrevet er han «uten far og mor – uten ættetavle. Hans dager er
uten begynnelse og uten ende.»
Abraham ofrer Isak
«Ta din sønn, din eneste, ham du har så kjær, Isak. Dra
til Moria-landet og ofre ham der som brennoffer på et av fjellene, som jeg skal
vise deg.» -1Mos 22:2
Gud setter Abraham på prøve, men samtidig er dette et
forbilde på hva Gud skal gjøre med sin Sønn. Det er Jesus alle offer i GT peker
fram imot. Jesus er det fullkomne og egentlige offer.
Det står så fint i vers 8: «Gud vil selv se seg ut lammet
til brennofferet, min sønn.»
Gud har allerede sett seg ut Jesus som offer, og det fra
før verdens grunnvoll ble lagt. Ef 1:4, Hebr 4:3
Tabernaklet
Gud talte til folket i bilder. Tabernaklet og templet er
fullt av billedspråk.
Utvendig så tabernaklet trist og kjedelig ut, gråfarget
og uten herlighet. (2Mos 26:7) Det kan sammenliknes med Jesu vandring her på
jord. Uten prakt og ytre herlighet (Jes 53). Det kan også liknes med
kristenlivet sett utenfra. Ingen herlighet, kristne blir kalt «mørkemenn» og
«lesere».
Innvendig var tabernaklet utsmykket med gull, sølv,
kobber og rike farger. Det er først når vi kommer inn i samfunnet med Jesus at
vi ser hans prakt og herlighet, hans barmhjertighet og trofasthet. Slik er det
også med kristenlivet. Da ser vi storheten av å være en Kristi bror, og da får
vi kjærlighet til våre brødre og søstre i Kristus.
Mellom hver avdeling henger det et rødfarget forheng som
hviler på stolper med kobber-forstykke. (2Mos 36:37-38). Rød er dommens farge i
Bibelen. Dette viser at vi må gjennom dommen over vårt gamle menneske når vi
kommer inn i Guds rike på jord, og vi må for Guds og Lammets domstol etter
livet. Trøsten er at Jesus har gått foran oss gjennom forhenget og banet vei
for oss.
Syndebukken
3Mos 16
På den store forsoningsdagen ble det valgt ut to
geitebukker til syndoffer. Ved loddkasting ble den ene valgt til å sendes ut i
ørkenen, og den andre valgt til å bli ofret til Herren. Den ene bukken ble
stilt levende framfor Guds åsyn og gjort soning ved, for så å sendes ut i
ørkenen. Den andre bukkens blod ble båret innenfor forhenget og stenket sju
ganger på nådestolen. Dette skjedde én gang om året. Hebr 9:7.
Dette er bilde på Jesu offergjerning. Da han i Jordan tok
all verdens synd på seg, og deretter ble han av Ånden drevet ut i ørkenen for å
bli fristet av Djevelen (Matt 4:1-11). På Golgata ble Jesus ofret, og han bar
selv sitt blod, som vår yppersteprest, fram for Guds åsyn og gjorde fullkommen
soning for våre synder. Hebr 7:26-27, 10:11-12
Påskelammet
2Mos 12:1-24
I den først måneden i det religiøse året tok de et
årsgammelt lam uten lyte, og de slaktet det mellom de to aftenstunder (dvs. ved
solens nedgang. 5Mos 16:6). Etterpå skulle de stryke blodet av lammet på
dørstolpene og på den øverste dørbjelken på huset de var i. De skulle ete
lammet, stekt over ilden, med usyret brød og bitre urter. Med belte om livet,
sko på føttene og stav i hånden. Og de skulle ete det i hast. Om natten ble alt
førstefødt drept, av både folk og fe, i de hus der det ikke var blod på
dørkarmene og på den øverste dørbjelken.
Dette er for meg det fineste bildet på Jesus i GT. Et lam
er noe av det mest uskyldige vi kan se for oss, og Kristus blir her liknet med
et lam, uten lyte. Jesus gikk rundt på jord uten å gjøre Gud imot, verken i
tanker, ord eller gjerninger. Likevel måtte han dø, idet han tok på seg våre
synder og gjorde soning for dem. Vi får stryke hans blod på vårt livs
dørkarmer, og Herrens dom skal gå oss forbi på dommens dag.
Kobberslangen
4Mos 21:4-9
I beretningen om kobberslangen ser vi et forbilde på vår
stedfortreder. Alle som så på den, ble i live. Slik er det også med Jesus. Alle
som tror på ham, blir i live, selv om syndens gift ennå er i oss.
I Joh 3:14-15 bruker Jesus kobberslangen som bilde på
hvordan han selv skal bli til frelse for alle som tror på ham.
Dette er noen få av mange eksempler. Vi ser at Kristus er
forkynt i GT med billedspråk og lignelser, og at det var han løftene pekte mot,
som Abraham trodde på, sammen med alle Abrahams barn. Uten Kristus hadde det
ikke vært noe GT, og alle løfter hadde vært intet.
