Enig og tro til Dovre faller!

Gratulerer alle med grunnlovsdagen i anledning 200-årsjubileet! I Norge har vi vært så heldige og hatt en grunnlov bygget på kristne verdier (i nesten alle 200 år, men det kommer jeg tilbake til). Den har hatt sine skavanker, som for eksempel jødeparagrafen, men den ble endret i 1851. Av mennene som i mai 1814 arbeidet fram vår grunnlov var det mange haugianere, som sikret den en sterk kristen grunntone. Dette har det norske folk nytt godt av siden.

Grunnloven har vært til stor velsignelse for Norge i gjennom to århundrer, og det er en stor Guds nåde at vi har fått en slik grunnlov, skjønt det har vært noen tvilsomme endringer opp igjennom, den verste nå nylig.

Vi har dessverre så lett for å ta den forgitt, så vi ikke ser verdien av den, vi ser ofte ikke hvor heldige vi er. Vi ser det ikke før den blir endret til det verre, først da innser vi hva den har betydd for oss.

«Vårt heimland i mørker lenge låg»

Så litt historie: Guds ord har hatt gjenge i landet lenger enn 200 år. I over 1000 år har Norge hatt kristendommen. Før det var Norge et hedensk land, hvor de trodde på norrøne avguder som Tor og Odin, og ofret til disse. Småbarn med skavanker og krøplinger ble ofte satt ut i skogen for å dø, og volden rådet med blodhevn og «holmgang». Hver mann levde for seg og sitt.

«Du sende ditt ord til Noregs fjell, og ljos over landet strøymde»

Så kom kristendommen til Norge med nytt menneskesyn og ny moral. Menneskelivet ble mer verdsatt, og etter hvert døde skikken med å sette barn ut i skogen hen. Blodhevn og holmgang mistet sin plass til fordel for tingrett. Den største fordel og gode var at folket nå fikk kjenne den eneste sanne Gud, og den eneste veien til frelse; Jesus Kristus. Olav Tryggvason sa det slik: «Lat oss venda oss mot aust og be til Kvite Krist!»

«Men atter seig natt på landet ned»

I 1349 kom svartedauden til Norge, og fòr ille med landet. Store mengder av befolkningen døde, og landet kom inn under Danmark. Vår frihet var nå bundet i over 400 år. København ble vår hovedstad, og kongen ble dansk. Språket endret seg nå raskt, siden så godt som alle skrivekyndige døde under svartedauden.  Forsvinner språket, forsvinner også mye av nasjonalidentiteten.

«Morgonen rann og mørkret kvarv»

I 1814 begynte ting å skje. Vi fikk vår egen grunnlov, og gikk fra Danmark til Sverige. Vår union med Sverige varte i knappe 100 år, fram til 7. Juni 1905, da vi fikk vår selvstendighet tilbake. Vi fikk vår egen konge, kong Haakon, og Kristiania ble vår hovedstad. Så kom verdenskrigene. Vi berget vår nøytralitet i første verdenskrig, men 9. april 1940 ble vi tatt på senga av tyskerne som invaderte Norge. Norge hadde rustet ned forsvaret igjennom hele 1930-tallet, og tyskerne okkuperte derfor hele Norge på under 2 måneder! I 5 år lå Norge under tyskerne, flere byer var bombet sønder og sammen. Kongefamilien var i landflyktighet hos britene, og folket lå lavt.

«Du atter oss gav vår fridoms arv»

8. mai 1945 kapitulerte tyskerne. Ved Guds nåde ble vi igjen et fritt land, og kongefamilien kunne igjen flytte tilbake til Norge. 17. mai kunne feires med norske flagg og nasjonalsang. Gleden var stor 17. mai 1945.

Grunnlovens ånd overlevde union og krig, men nå kom en ny trussel; rikdom og velstand. På 1960-tallet ble det funnet olje i Nordsjøen, og oljen førte til en radikal velstandsøkning på 70 og 80-tallet. Siden har Norge vokst til toppen av verdens velstandsstige. Oljen fikk liv i landets velstand, men gudslivet derimot døde.  En utvikling som allerede var i gang fra før, akselererte drastisk i takt med rikdommen. Avkristningen av landet satte fart. Rikdommen førte til at folk glemte Gud, for nå «klarte de seg selv». Pengene var blitt deres gud. Darwinistisk litteratur tankegang inntok skolene og media i stormfart. Fornuften og menneskelig visdom blandet seg inn i rekken av nye guder, for når Gud er jaget på dør, må noe annet komme og fylle tomrommet.

Grunnlovens ånd trues

At befolkningen mer og mer forkaster sin Gud, setter grunnlovens ånd i fare. Egoismen og selvopptattheten i folket tar overhånd, og befolkningen får ved sine folkevalgte tilrettelagt i lovverket for et liv i synd og skamløshet.  I 1978 kom loven om selvbestemt abort, som frarøver ufødte barn rettsikkerheten, og foster kan nå henrettes uten dom. Siden da har nesten 500 000 barn blitt drept i mors liv. Senere i 2008 kom loven som godkjenner likekjønnet ekteskap som samlivsform.

Grunnloven ødelegges

I mai 2012 blir det bestemt at grunnlovens § 2, som sier at «den evangelisk-lutherske religion forbliver landets offentlige religion», skal endres. 21. mai 2012 blir § 2 endret til «Værdigrundlaget forbliver vor kristne og humanistiske arv.», noe som totalt endrer grunnlovens ånd. Dette gjør de til tross for at § 112 beskytter § 2 mot en slik endring, da den sier angående endring: ...dog maa saadan Forandring aldrig modsige denne Grundlovs Principer, men alene angaa Modifikationer i enkelte Bestemmelser, der ikke forandre denne Konstitutions Aand. Det som stortinget foretok seg 21. mai 2012 var et rent statskupp, og nå er det fritt fram for stortinget å avkristne landet helt.

I spørsmålet om vi har vært enig og tro mot grunnloven, får vi strykkarakter!

Vend om i tide!

Det er fortsatt ikke for sent å vende om. Gud kaller fortsatt syndere til omvendelse, og dem som i anger og tro kommer til ham, gir han evig liv. «Kom og la oss gå i rette med hverandre, sier Herren. Om deres synder er som purpur, skal de bli hvite som snø, om de er røde som skarlagen, skal de bli som den hvite ull. Dersom dere er villige og hører, skal dere ete landets gode ting.» -Jes 1:18-19.

Det er intet glansbilde jeg har malt av Norges åndelige situasjon i dette innlegget, men det er den hele, grufulle sannhet at Norge farer mot undergang om det fortsetter i det spor det nå er i! Norge har vendt Gud ryggen, og det er bare et tidsspørsmål om Gud flytter lysestaken bort fra sin plass, skjer det ikke en omvendelse!
Folk utover Norges land, dere må våkne!