 |
| Illustrasjonsbilde |
- Jer 6:16
"Vandre på de gamle stier, så skal dere finne hvile for deres sjeler", lyder Herrens ord til Jeremia. Det er bare i frelsen i Jesus vi kan finne hvile for våre sjeler. Men uten å ha opplevd syndenød, kan vi heller ikke ha funnet sann hvile i Jesu frelsesverk. Unnlates det å tale om synd og om loven, kommer heller ingen i nød over sin synd. I dag virker det som om vi skal finne på alt mulig nytt, og ta inn alt som virker spennende. For å holde på ungdommen, tas moderne musikk, fengende tale og andre virkemidler inn, samtidig som det unnlates å tale om synd, omvendelse og forsakelse. Ungdommene blir fortalt at de er "verdifulle for Gud", at "Gud elsker dem akkurat som de er" og andre halvsannheter eller løgner. Slikt som mennesket liker å høre, så de slipper å forsake noe -. Vit at slik tale virker kun en falsk trøst for uomvendte hjerter, og gir dem fred i deres synder! Guds rike blir ikke talt i antall kirkegjengere eller medlemmer i en menighet, men i antall gjenfødte sjeler!
Siden 1950-tallet har moderniseringen ridd kristenheten som en mare! Skal se på tre eksempler:
Moderne lovsang
På 70-80-tallet begynte populærmusikken å snike seg inn på bedehus i Norge. Der var noen som spurte "Hvorfor skal Satan ha all den 'bra' musikken?" Den nye musikken la til rette for sterkere følelser, og mer innlevelse. Musikken gav en ny følelsesrus, som fenget folk. Den nye musikken ble tatt i bruk i lovsang, og moderniseringen av lovsangen var et faktum. I mange menigheter i dag har lovsangen tatt hovedplassen, og skjøvet Ordet til siden. Vil sitere Johannes Solem som sa: "Hva beviser dette, at man har slik trang til å bruke så meget underholdning for å få folk til å komme når Gud ord skal forkynnes? Det beviser at vi begynner å tape troen på det enfoldige evangelium. Og derfor skal man stive opp evangelieforkynnelsen med så meget utvortes bråk."
I de moderne møtesalene har talerstolen blitt byttet ut med en scene, veggen malt svarte og lyskastere lyser opp scenen. Alt dette bidrar til at hovedfokuset blir rettet mot den som står på scenen og taler, eller bandet som spiller. Dette fører til menneskedyrkelse! Her har Satan kommet inn med list, og fåreflokken har godtatt ham. Han har fått røve mange av fårene! Folk glemmer at Satan kan omskape seg til en lysets engel. 2Kor 11:14.
"Kristen-rock"
I kjølvannet av musikk-revolusjonen har det dukket opp et nytt uttrykk: "kristen-rock". Med det har villfarelsen fått et navn! Rock og kristendom er et umulig ekteskap! Rock er musikk fra avgrunnen!
Rocken lagde grobunn for ungdomsopprøret som har bredt om seg i mange ti-år. Selve ordet "rock" er i sitt opphav direkte i motsetning til kristendom. Og dette skal de gjøre kristent?? Navnets opphav passer som hånd i hanske til hva musikken virker i et menneske. Den vekker drifter og følelser som er direkte uhørt for en kristen! Denne villfarelsen får hjelp i vrangforestillingen om at "musikk er nøytralt", og så lenge folk tror det, har den framgang.
"Lattervekkelsen" i Toronto
Etter som utviklingen tiltar og opplevelsestrelldommen utbrer seg, øker trangen etter stadig nye sensasjoner, sterkere følelser og større under. Dette fortrenger opplesningen av Ordet til det punkt hvor det er så godt som borte eller helt borte. Den Hellige Ånd har forlatt menigheten for lengst, og resultatet er at en ny ånd tar dens plass. I dette tilfelle er det en ånd som virker undergjerninger og tegn, og folk forveksler den med Den Hellige Ånd av den grunn. En ånd som stammer fra Hinduismen, som går under navnet "Kundalini-ånden". I januar 1994 startet det som ble kjent som "lattervekkelsen i Toronto". Under et møte hvor Randy Clark talte, kom det en "vind" inn i salen som tente en "hellig latter", en hemningsløs latter som rammet alle i salen. Folk begynte å krabbe rundt på gulvet og klatre oppetter veggene, ule som ulver og brøle som løver. Clark kalte dette for "et Åndens verk", og sa at alle måtte få oppleve "Guds kaos"(?!). Dette strider så soleklart mot alt Guds vesen, at tusen klokker burde ringe hvis folk bare hadde lest litt i sin Bibel! I 1Kor 14:33 står det: "For Gud er ikke uordens Gud, men freds Gud."
"...men de sa: Vi vil ikke vandre på den."
Det tragiske er at menneskehjertene blir sløvet, avstumpet og til sist forherdet! Det går som det står skrevet: "Derfor sender Gud dem kraftig villfarelse, så de tror løgnen, for at de skal bli dømt, alle de som ikke har trodd sannheten, men hadde sitt behag i urettferdigheten." 2Tess 2:11f
Det heter ennå IDAG!
Folk må våkne opp og se hva de er i ferd med å tillate, før de blir bundet av det og forherdet! For de som er våkne gjelder det å våke, og advare folk som de ser er i ferd med å bli innhentet av tidsåndens bedrag! Vi har så lett for å gi etter, for det er tungt å gå mot strømmen. Det er så mye mer behagelig å flyte med strømmen, men i enden av strømmen er det er ruvende fossefall! Vi er kalt til å stride den gode strid. Å gå på den smale sti medfører ofte lidelser og strid, det er av en grunn: Vi får ikke kjødet (vår gamle syndige natur) med oss inn i himmelen. Derfor skal vi heller ikke følge kjødet (Rom 8:12), men døde det ved en daglig omvendelse til Gud med vår synd. Vi kan ikke følge verden i alt den gjør, og vi kan ikke føye oss etter verdens meninger og syn. En kristen har Bibelen som eneste rettesnor, og alt som viker fra Bibelen kan vi ikke slutte oss til! Samtidig er vi kalt til å kalle sjeler inn til frelse ved å vitne om det vi har sett i Jesus. Når vi så gjør dette, så vil vi komme til å møte motstand, hån og spott. Verden undrer seg over at de kristne ikke løper etter dem i deres jag etter utskeielser. 1Pet 4:4. Dette er vår kors her på jord. "Den som ikke tar sitt kors og følger etter meg, er meg ikke verd." Matt 10:38
 |
| Hans Nielsen Hauge |
Skal vi bli bevart i disse forførelsestider, må vi gjøre som Herren sier gjennom Jeremia "Så sa Herren: Stå på veiene og se til. Spør etter de gamle stier. Spør hvor veien går til det gode, og vandre på den! Så skal dere finne hvile for deres sjeler." Jer 6:16.
Hva er det som frelser et menneske? Er det musikken? Fengende taler? Kanskje tegn og under? Nei, et menneske blir frelst når det i sin syndenød får se seg løst og fri i det frelsesverk Jesus bragte for oss i sitt blod på korset for 2000 år siden, og får tro Gud på hans ord når han sier igjennom sin apostel Paulus: "Ham som ikke visste av synd, har Gud gjort til synd for oss, for at vi i ham skal bli rettferdige for Gud." 2Kor 5:21. Og apostelen Johannes når han skriver "Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet." 1Joh 1:9
Dette er de gamle stier, som har ført mennesker trygt hjem til himmelen igjennom alle tider. Vandre på den!
