En Sønn er oss gitt

"For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herredømmet er på hans skulder, og hans navn skal kalles Under, Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste." Jes 9:6

Vi har vanskelig for å fatte denne nåde: Gud sendte sin Sønn til jord. Hvis vi fullt ut fikk se hvor stort dette er, hadde vår glede blitt så stor, at vi knapt kunne leve!

Vi mennesker har stelt oss svært ille. Den frie vilje Gud gav oss i Eden, den misbrukte vi til å synde mot Gud. Siden har vår vilje vært bundet til synden, og synden går i arv fra far til sønn, fra generasjon til generasjon. Hvert eneste mennesker er født i misgjerning, ja endog unnfanget i synd. Sal 51:7. Med synden kom døden til jord. Syndens lønn er døden, men Gud gav oss evig liv i Sønnen (Rom 6:23) som ble født til jord i julenatt, for den som vil tro på Ham. Guds miskunnhet er stor!

Guds Sønn - Den andre Adam
Jesus ble født til jord i ringe kår. Han ble født inn i en fattig familie, og levde sine første dager i en stall. Han ble svøpt og lagt i en krybbe (en krybbe er dyrenes matfat). I slikt et kår kom Herlighetens Guds Sønn til jord som sann Gud og samtidig sant menneske, født av en jomfru. Dette er for fornuften umulig å fatte og forstå, og for mange vanskelig å tro. Men Jesus sier at "salig er den som ikke tar anstøt av meg." Matt 11:6. Å tro er å ta imot, selv om man ikke forstår, selv om det ufattelig for fornuften. Gud skjuler Ordet for vise og forstandige, og åpenbarer det for umyndige. Matt 11:25. Vi må bli umyndige og enfoldige i oss selv. Den som er stor og vis i egne øyne, ser ikke hemmelighetene i Skriften, for Gud står den stolte imot, men den ydmyke gir han nåde. Jak 4:6.

Det den første Adam ødela, det gjennopprettet den andre Adam (Jesus) da han sonet for verdens synd på korset. Forholdet til Gud er gjenopprettet for den som tar imot Jesus og hans frelsesverk. Forhenget inn til Det Aller Helligste revnet i to, ovenfra og ned. Jesus innviet en ny vei inn i helligdommen, en levende vei igjennom forhenget. Matt 27:51. Hebr 10:20.

Den eneste veien!
Det finnes utallige religioner og sekter i verden som påberoper seg sannhet, hvor hver enkelt sier at de har den frelsende veien. Og noen som sier "du har din tro og jeg har min tro. Hver tro er like sann og like verdifull." Nei! Det er bare én vei til Gud, og det er gjennom Jesu blod. Vi må bli født på ny! Jesus sier: "Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg" Joh 14:6.
Gud kan ikke tilgi synd uten videre. Vi kan se på et bilde fra rettsalen: Det kommer en person som er anklaget for mord. Alle bevis peker mot denne mannen, han er uten unnskyldning. Dommeren sier så: "Siden jeg er en så nådig og snill en dommer, tilgir jeg deg din skyld, og slipper deg fri." Ved å gjøre dette, er ikke dommeren nådig og snill, men heller urettferdig og ond mot de fornærmede! Slik kan heller ikke Gud tilgi synd som det ikke er sonet for.

Det kreves offer for synd, og uten at blod blir utgytt, blir ikke synd tilgitt. Hebr 9:22. Siden døden er syndens lønn, må vi dø når vi synder. Menneskets lodd er én gang å dø, og deretter dom. Hebr 9:27.
Men Gud ordnet selv med en frelse for menneskene da han offret sin Sønn en gang for alle, og den skyld som lå på alle mennesker, lot Gud ramme Jesus. Jes 53:6. Derfor kan Gud med rettferdighet tilgi synd, fordi Jesus tok straffen på seg og sonet for oss alle. Den som tror på Jesus får Jesu rettferdighet tilregnet som sin av bare nåde. Vår gjeld er betalt, og den som omvender seg og tror på Jesus er fri fra synden og døden og dommen! Men den som ikke vil tro på Jesus, har satt seg selv utenfor frelsen, og står dermed under Guds vrede. Joh 3:36.

Ære være Gud for at han så til oss syndige mennesker, og sendte sin Sønn til jord!

Jeg er hos Gud i nåde

Julaften 1799 satt Hans Nielsen Hauge i rådhusarresten i Trondheim, hvor han skriver en salme med navn "Jeg er hos Gud i nåde".

Det var i Norge på den tiden en lov som forbød lekmenn å tale Guds ord. Lovens hensikt var god, i og med at den var til for å forhindre vranglære. Saken er likevel den at loven hindret ikke bare vranglærere, men likefullt menn som hadde et budskap fra Gud å gå med. Derfor gjorde loven mer ondt enn godt.

I forkant av arrestasjonen, virket Hauge på Leinstranda i Meldalen, Sør-Trøndelag. Flere av de som var henfalne i svir og drikk i området, omvendte seg etter å ha hørt Hauges forkynnelse. De ble gode borgere. Drikkelag ble byttet ut med kristen sang, og slagsmål med fred.  Lensmannen og presten kom for å undersøke hva Hauge drev med, og han ble kalt inn til avhør. Neste dag sendes han til rådhusarresten hos politiet i Trondheim, to dager før julaften i 1799. Her skrev han denne salmen, under Den Hellige Ånds påvirkning, til Guds ære:

Jeg er hos Gud i nåde - Hva skader verden meg

Om den en stund får råde Og stenger meg min vei?

Om den mitt legem binder I fengslets mørke skjul,

Dog ånden overvinner Og holder glad sin jul.

Den onde flokk ei fatter Hva Åndens virkning er,

De møter dem med latter Som har sin Jesus kjær.

De vil ei se og kjenne Hva tjener dem til fred -

Men det er blindt å renne I  mørkets avgrunn ned.

Vår Gud oss trofast lover At han hver sjel vil fri

Som her i livet vover Å vandre sannhets sti,

Som ei seg lar forføre Av verdens tant og skinn,

Men faste trinn vil gjøre Helt i Guds rike inn.

I søskene så kjære, Som er i Herren ett,

Vi bør årvåkne være, Til mandig strid beredt,

Oss aldri lade svike Av verdens falske ånd

Og ei tilbake vike For noen trengselsbånd.

Guds nåde nå oss styrke Og stå oss kraftig bi,

At vi ham rett kan dyrke Og følge sannhets sti,

Og alle våre dage Med ett forenet sinn

For ham oss selv forsage, I himlen trenge inn.

~~~

Informasjon rundt sangens bakgrunn er hentet fra Evangelistens julenummer 2013.

Sangens tekst, som er gjengitt ovenfor, er skrevet over fra Sangbokens 1973-utgave.