Det urokkelige

Bilde: elsa11 (flickr)

Andakt fra andaktsboka "Ved kilden" av Øivind Andersen, for 31. desember.

"Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja til evig tid."
- Hebr 13:8

Det er godt å slutte året med å se på Jesus!
Vi fristes lett til å se oss omkring i verden, på menneskene, på tiden vi lever i, på oss selv med all vår egen elendighet.
Det er ikke noe vi kan stole på her i verden. Det er ingenting som holder. Ingen virkelig trøst, ingen trygghet som gir håp for fremtiden, glede i hjertet og frimodighet overfor Gud og andre mennesker.
Men alt dette har vi i Jesus!
Han er den samme i dag som i går, og blir det til evig tid. Har du prøvd å se på hva du eier i ham, og hva Gud har gitt deg å regne med, fordi Gud har gitt deg ham, sin egen Sønn?
I Jesus har vi vår visdom. Han er vår rettferdighet overfor Gud. Han er vår helliggjørelse; den som virker alt vi skal være, leve og gjøre som kristne. Han er vår forløsning; den som frir oss ut av denne verden og gjør at vi kan gå frelst og salig hjem til Gud, når vår time kommer. Han er vår frimodighet overfor Gud. Han er vår adgang til Faderen. Han er vår styrke; Den som ingen krefter har, er sterk i ham! Han er, kort sagt, vårt alt!
"Den som rose seg, han rose seg i Herren!" (1Kor 1:31)
Det som Gud har gitt oss å regne med, sette vårt håp til og endog rose oss av, det rokkes ikke! Det er ikke avhengig av alt som skifter og forandres i oss!
"Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja til evig tid!"

O min frelser så kjær

~~~~

O min frelser så kjær, hvor elendig jeg er

med et hjerte fordervet av synd.

I fra hode til fot, hjertets innerste rot

kun en eneste masse av synd.

O min frelser og venn, mange år svant jo hen

på fortapelsens reddsomme vei

Som et rovjaget får, fullt av blødende sår

til ditt nådekall svarte jeg nei.

O min frelser så kjær, kan du slik som jeg er

meg antage og feste til brud?

Kan du have meg kjær, selv så heslig jeg er

da er du en forunderlig Gud!

Ja, ditt ord sier så at jeg nåde skal få

at min synd ihukommes ei mer!

Ditt velsignede blod giver meg sådant mot

at jeg tror at min brudgom du er.

Å, så er jeg da din, og du virkelig min,

jord og himmel er vitne derpå.

For på Golgata kors pakten sluttet med oss,

og for evig så skal den bestå.

Vær du alltid hos meg i min trengsel og strid

gi meg nåde å være på vakt.

All den syndige lyst som jeg bær i mitt bryst,

slå den ned med din veldige makt

Fremfor alt la ditt blod, denne rensende flod

være daglig mitt kjæreste sted

hvor jeg senker meg ned, hvor jeg finner min fred

- Herre, det er det største jeg vet!

Og så kommer du snart, for jeg lengter så hardt

for å hente din brud herifra.

Her er trengsel og strid i en farefull tid,

å, men der, hvor jeg salig blir da.

Av Per Nordsletten

Kvar går du, Noreg?

Gud åtvarar med katastrofer og ulykker; Omvend deg til Gud!

Videoen er frå ein tale Per Kørner heldt i Steinsdalen bedehus.

Noreg vender Gud meir og meir ryggen, og folket førast rett mot helvete og den evige fortapinga. Det vert hevda at velstanda i Noreg er eit sikkert tegn på at Guds velsigning kvilar over landet.Det er sant at materiell velstand er ei god gåve frå Gud, men den kan òg føra oss bort frå Gud, og det er det som hev skjedd med Noreg. Velstanda vart vår åndelege bane! Land og folk har no vendt seg bort frå Gud og til tome avgudar; pengar, egen ære, gods osv. Vi hev innførd gudlause lovar, vi drèp tusenvis av born i mors liv kvart år. Alt dette og meir, ropar opp til Gud om Noregs synd.
Gud er kjærleik, men det er heilag kjærleik. Gud er heilag, og tåler ikkje synd. Synd må straffast, og den straffa kjem i helvete for det som ikkje tek imot Jesus. Guds vreide ramma Jesus på korset, så vi skal sleppa. Dette er Bibelens vitnemål og glade evangelium, som framleis gjeld for folket i Noreg. Men tida er kort! Gud dreg snart ljosestaken bort frå Noreg!
Gud sender ikkje folk i døden, uten at han hev gitt dem ei klår åtvaring. Når folk ikkje lenger høyrer på Guds ord i Bibelen, sender Gud katastrofar, øydeleggingar og manndraparar over landet. Det er hendingar som skal ringje i øyrane på folk at dei må omvenda seg til Gud. Det er det som kjem kraftigare over Noreg i tida som kjem, men det kjem eg tilbake til.

Dei siste dagane hev mange kristne gått ut mot boka "22-juli profetien" (eg skal ikkje uttala meg om boka, for den har eg ikkje lest) og sagt at Gud ikkje har noko med 22. juli å gjera. Kvifor har han ikkje det? Er Gud makteslaus mot det onde? Nei! Gud hev alt i si fulle makt. I Amos 3:6 står det: "Eller blæs nokon i basun i ein by utan at folket skjelv? Eller hender det ei ulukke i ein by utan at Herren har gjort det?" Herren brukar både medgang og motgang, lykke og ulykke for å få folk frelst. Det er det mange vitnemål om i Skrifta.

Når eit folk vendar Gud ryggen, og går sine eigne vegar, og vil ikkje lenger høyra på Guds tilsagn i Skrifta, må Gud ty til hårdare tyn for å vekkja folk opp. Det norske folk finn seg sjølv i den ståa i dag. Folk flest bryr seg ingenting om kva Gud seier i Skrifta. Då må Gud tala gjennom store og øyreringjande hendingar som rystar i folket, og vil med det seia: Vakna! Flyg frå vreida som kjem, inn til barmen åt Jesus!
Ei slik hendingar har råka Noreg for få år sidan. 22. juli 2011 vart Noreg rysta av eit terroråtak mot sentrale styremaktars infrastruktur, og dernest mot AUF's ungdomsleir på Utøya i Tyrifjorden. Alt dette var utretta av éin mann som fekk herja i fleire timar før han vart stoppa. Dette var ei morderisk og ond handling, som ikkje kan forsvarast på noko sett og vis! Men det var tillett av Gud, eitt vekkjarrop frå vår skapar om at vi må omvenda oss til han! Når Gud blæs i basunen sin, er det alvor og vi lyda!

For lang tid tilbake var det ei slik hending i Danmark. Skagerak var islagt langt ut, og mange var ute og fiska på isen. Plutseleg, utan forvarsel, blæs det opp til storm, og isen bryt opp før folk kjem seg til land. Mange tusen døyr på havet som følgje av det. Reaksjonen på det var ein heilt annan en den vi såg i Noreg etter 22. juli. Det ropast ut til bøn og bot, og folk samlast i kyrkjene. Dei sannar: Dette er Gud, vi må omvenda oss!

Det fortvilande er at det norske folk nytta ikkje anledninga og åtvaringa vi fikk til å omvenda oss. Gud har fleire basunar. Eg fryktar at domen over Noreg kjem allereide her i tida. I Skrifta ser vi at domen over eit land og folk kjem frå nord. Det same kan skje med Noreg. Russland trugar frå nord. I to samsvarende syn som Anton Johanson (Lebesbymannen) og Øivind Andersen fekk, viser at Russland kjem og tek Noreg ned til Lyngenfjorden. Det tydar at heile Finnmark og godt inn i Troms fylke forsvinn i russiske hender. Dette er domen over Noreg om vi ikkje omvender oss! Men denne domen er for inkje å rekna i samanlikning med den evige dom i helvete som ventar dei gjenstridige, som ikkje vil omvenda seg til Gud, trass alle åtvaringar dei får! Ve dei som fell i den domen! Må Gud berga Noregs arme sjelar frå helheims flammar!

"Eg tek i dag himmelen og jorda til vitne mot dykk:

Livet og døden har eg lagt fram for deg, velsigninga og forbanninga.

Vel då livet, så du kan få leva, du og ætta di!"

5Mos 30:19

- Jan Eirik Berre, trøndersk lekmann.

"Eg tok feil!"

Illustrasjonsfoto, copyright: Michael Larsen, flickr

- Eg tok feil!

Av Dag Rune Lid, i bladet Lov og Evangelium

(Mine uthevingar)

~~~~

    Ein person sat vakt ved eit dødsleie. Personen som låg i senga hadde vore ateist, og ville ikkje ha noko med Gud å gjere. No låg han i ein døs og det gjekk mot døden. Plustelig reiser han seg opp i senga og seier tydelig: - Eg tok feil! Så seig han tilbake og anda ut.

    Eg tykte det var tragisk å høyre det fortalt. Men Bibelen talar klart om at det finst ein himmel og eit helvete, sjølv om det er ei sanning menneske ikkje vil lytte til i dag.

    Etter kvart som vårt samfunn vert meir og meir avkristna, er det færre og færre som kjem under sann bibelsk forkynning, der sanninga om dei to utgangane på livet vert tekne fram. Men vert ikkje menneska omvende, vert helvete ein realitet for dei - det er det fortvilande.

    Djevelen er den største omvendingsforkynnaren me har. Han seier: - Klart du må omvenda deg! Det er det viktigste av alt! Men så legg han også alltid noko til: - Ikkje no, men seinare!

    Helvete vil vera fullt av menneske som lytta til denne forkynnaren, og dei vil i all æve måtte erkjenne som denne ateisten: - Eg tok feil!

    Lukkeleg er difor du som enno lever og kan få høyre Jesu ord i denne stund:

    "Den som kjem til meg, vil eg slett ikkje støyta ut" (Joh 6:37). Lytt til dette Jesu ord i dag, og gjer etter det! Då vil du, når du trekkjer ditt siste sukk, verta henta heim til himmelen og få erfare at du ikkje tok feil.

Jesus, hold meg ved ditt kors

Jesus, hold meg ved ditt kors,

der er livets kilde!

Fri og åpen for enhver

er dens strømmer milde.

Kor:

Ved ditt kors, ved ditt kors

hjelp du meg å være

inntil jeg med skaren stor

gir deg takk og ære.

Der ved korsets fot jeg fant

balsam for min smerte,

Morgenstjernen klar opprant

for mitt arme hjerte.

Ved ditt kors, o du Guds Lam,

la meg alltid være,

og i lyset fra ditt kors,

lær meg mitt å bære.

Ved ditt kors jeg være vil,

våke, tro og lide,

til på himlen strand jeg får

vandre ved din side.

~~~~~

Fanny Crosby

Svar på artikkel i aftenposten

Dette er svar på denne artikkelen: http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Prest-svarer-Maria-20-Hvor-ble-det-av-den-gjensidige-respekten-8125066.html

"Jeg formaner dere altså, brødre, ved Guds miskunn, at dere framstillere deres legemer som et levende og hellig offer til Guds behag. Dette er deres åndelige gudstjeneste. Og skikk dere ikke lik denne verden, men bli forvandlet ved at deres sinn fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som han har behag i, det fullkomne." Rom 12:1-2

Er vi ikke født på ny, kan vi ikke kjenne Gud eller Guds vilje. Da følger vi vår egen forstand og fornuft, og havner like i helvete!
Det er noen ganger jeg skulle ønske jeg var personlig til stede, så jeg kan endre stemmen. Det er selvbedrag å tro at en kan være kristen og leve i synd. Det gjelder alle synder som vi vil skjule og unnskylde, men nå er emnet om homofili.
Les Rom 1:23-27. Klarere kan det ikke sies. Står vi Guds vilje og Guds Ånd imot, sender Gud til slutt villfarelse over oss. Homofili er en av disse villfarelsene. Homofilt samliv kan ikke forsvares ut ifra Guds ord, uten at man vrir det til, legger noe til som ikke står, og gjør seg skyldig i det som står i Åp 22:18-19.
Når vi står for Guds domstol på Herrens dag, hjelper det ingen at de var prest. Det gjør bare ansvaret uendelig mye større om man fører andre vill, for prester og andre som lærer andre, skal få en desto strengere dom. (Jak 3:1)

"Ve dem som kaller det onde godt og det gode ondt, som gjør mørke til lys og lys til mørke, som gjør bittert til søtt og søtt til bittert! Ve dem som er vise i egne øyne og forstandige i egne tanker!" Jes 5:20-21

Vend om før nådetiden tar slutt!

Livsens krone

En andakt fra andaktsboka "Guds råd til frelse" av Ole Langeland.

Copyright: Noe Carrillo, flickr

Salig er den mann som tålmodig lider fristelse; for når han har stått sin prøve, skal han få livsens krone, som Gud har lovet dem som elsker ham. (Jak 1:12)

Livsens krone! Å herlige krone! herlige lønn, som loves Guds barn etter en kort tids lidelse, når de er tro til døden. Hvor salig å føre seierens krone herfra ved troen i Kristi blod! Å få sin sjel med seg som et reddet bytte fra denne verden, som er så full av farer og fristelser.
Lidende og stridende Jesu venner! Hvilken oppmuntring gir ikke her apostelen: Salige er I som tålmodig lider fristelse, forat eders tro kan bli prøvet.
Fristelser finnes av mange slag. Ja, det er et hav av fristelser for Guds barn her.
Den levende tro er en kamp, og består i kamp. Den er anfektet av Satan sent og tidlig, og gir oss ingen ro. Nei, troen er en urolig ting. For den tåler intet urent, men er stadig i strid mot de syndige lyster og døder dem, og den er virksom i kjærlighet til Gud og nesten. Den tåler ikke lediggjengere, men vil ha tapre, tålmodige stridere og overvinnere.
Bli ikke motløs, troende sjel, når du må føle slike kjødelige lyster og begjæringer, som strider mot din hellige sjel. Du lider under dem og sukker, men undertrykker dem ved Ånden.
Bli ikke motløs når verden hater deg, lyver på deg og forfølger deg; når djevelen skyter sine giftige, gloende piler, skrekkelige, ja endog gudsbespottelige tanker etter deg, som volder angst og redsel i din sjel.
Salig er du om du tålmodig lider alle disse fristelser. For når du har stått prøven, er renset og lutret, skal du få livets krone.
Oppriktige sjel, som elsker Gud! Alle syndige lyster er en lidelse for deg, du sukker under byrden, men er tålmodig. Du er salig, og skal ved nåden snart oppnå den fulle salighet.
Tålmodige Jesus! La meg aldri miste tålmodigheten, men både lære den og få den av deg, inntil du løser meg ut av alle mine lidelser og fristelser. Amen.

I som med Jesus lider

i denne tåredal,

skal etter sorgens tider

få fryd i tusentall.

Da skal I med regjere

- hvem kan vel det forstå?

- og evig triumfere

med ærens krone på.

Rettferdiggjeringa

Copyright: Tony Shertila (flickr)

Kva vil det sei å verta rettferdiggjord? Kva er det å vera rettferdig? Kven er rettferdig?

Mange kristne ser seg sjølv, og tenkjer: «Eg synder framleis i tankar, ord og gjerningar. Kan eg enno vera rettferdig?» Det er eit relevant spørsmål. Svaret skal eg koma attende til sidan.

Kva vil det sei å verta rettferdiggjord?

Lat oss sjå på nokon stader i Skrifta for å få påliteleg svar.

Gud er den som rettferdiggjer. (Rom 8:33)

Gud sendte son sin til soning for syndene våre. (1Joh 4:10, Joh 3:16, Gal 4:4-5)

Gud kallar oss og dreg oss til Jesus. (Joh 6:44)

Jesus tok på seg synda vår (Joh 1:29 «Sjå der Guds lam, som ber verdsens synd!»),

levde eit liv utan synd og brot (1Pet 2:22),

og døyde i vår stad. (Jes 53:5, Gal 3:13, 1Joh 2:2)

Vi får Jesu rettferd tilrekna som vår rettferd, ved trua på han. (Rom 4:5,16-25)

Som samandrag kan vi lesa 2Kor 5:21: «Han som ikkje visste av synd, har Gud gjort til synd for oss, så vi skal verta rettferdige for Gud i han.» Vi byter med Jesus. Jesus tar vår synd som sin, og vi får rettferda tilrekna.

Kva er det å vera rettferdig?

Ordet rettferdig er brukt i rettsmålet som ord for ein som er skuldfri, ikkje berre frikjend, men skuldfri, aldri gjort noko galt. Soleis er det òg med den Gud dømer rettferdig. Gud ser den truande i Jesus som om han aldri har gjort synd. Det ser vi i Sal 34:23 «Ingen av dei som søkjer livd hjå han, vert dømd skuldig.»

Kven er rettferdig?

Sal 32:1-2: «Sæl er den som har fått sine brot tilgjevne og si synd tildekt. Sælt er det menneske som Herren ikkje tilreknar misgjerning, og som er utan svik i si ånd.»

Så skal vi ta oppatt spørsmålet «Kan eg enno vera rettferdig, sjølv om eg fell i synd?»

Svaret på det er ja. Den som trur på Jesus kjem fortsatt til å falle i synd, kvar dag. Ikkje bestandig i openbare synder, men ofte i skjulte synder i tankar og lyster i hjartet. Men ein kristen kan ikkje bli der. Dette er til dagleg plage for ein kristen, og han må sanna syndene og gå til Jesus. Det fører han nærmare Jesus. Men ein ugudeleg trivast i synda, som sitt element.
Rettferda kviler utanfor oss, difor vert ikkje rettferda øydelagd av at vi fell i synd. Men om vi blir verande i synda og vil leva i den, og ikkje vil venda oss bort frå den, fell vi ut av nåden og lid skipbrot på trua.

Rom 6:1-2: «Kva skal vi då seia? Skal vi halda fram i synda, så nåden kan verta så mykje større? Langt ifrå! Vi som er døde frå synda, korleis skulle vi enno leva i synda?»

Til slutt:

Det er inga fordøming for dei som er Kristus Jesus, fortel Rom 8:1. Det tyder òg at det er ALL fordøming for dei som er utanfor Kristus Jesus. Er du, som les dette, viss på om du er i Jesus eller utanfor Jesus? Det er det som er spørsmålet, og det er her den store skilnaden syner seg i domen. Kor står du på den dagen?

Ole Hallesby's radiotale, januar 1953

Ole Hallesby's radiotale, januar 1953

Dette er en tale med et alvorlig og vekkende budskap. Den ble kringkastet på radio over hele Norge i januar 1953. I etterkant vakte den stor debatt, avisene ble nedrennt av leserinnlegg, og helvete ble "avskaffet". Virkningene merkes inntil i dag, da storparten av prestene og predikantene i Norge lar være å nevne helvete.

Likevel var det mange som kom i vekkelse og ble omvendt og frelst som følge av denne talen. Det er fortalt om et ektepar som bøyde kne ved radioen etter talen, og omvendte seg til Gud. Morgenen etter var ektemannen død. Det er en påminnelse om at det haster å omvende seg. Vi kjenner ikke framtiden, hvor lenge vi har igjen å leve. Vi er ikke engang lovet neste hjerteslag, vi kan heller ikke selv få hjertet til å slå, men det slår så lenge Gud holder livet oppe. Når Gud klipper livssnoren, er nådetiden over for den som ikke har omvendt seg og tatt imot frelsen i Jesus!
Mange sier at de skal nok omvende seg en dag, kanskje på dødsleiet - men ikke nå. Men hva vet vi om vi får et dødsleie, eller om vi dør en plutselig død? Jesu gjenkomst kommer like plutselig, Herrens dag kommer som en tyv om natten (1Tess 5:2).
Med de følgende ord fra Herren vil jeg råde alle uomvendte lesere til å få sin sak i orden med Gud nå - i denne stund!

"Søk Herren mens han er å finne, kall på ham den stund han er nær!" Jes 55:6

"I dag, om dere hører hans røst, da forherd ikke deres hjerter!" Heb 4:7b

Fabrikkvirksomhet på sjeler

Skjermdump fra dagen.no

Vi ser stadig at predikanter samler enorme folkemengder. Det spilles rockemusikk, som er musikk fra avgrunnen, som trollbinder folkemengden. Så blir folk oppfordret til å rekke opp en hånd hvis de vil ta imot Jesus, og de ber en bønn før de "slipper Jesus inn i hjertet". Så kan predikanten liste med et visst antall frelste på møtet/konserten.

Dette brer om seg, og fører mange sjeler vill. Folk blir leder inn gjennom en port som ser ut til å være den trange, men som i virkeligheten er den brede port. For å komme inn gjennom denne porten, er det nok at folk rekker opp en hånd eller reiser seg og går fram, for så å be ei bønn og "slippe Jesus inn i hjertet", så blir de erklært frelst av predikanten -. Dette er intet annet enn en oppskrift på dårlige jomfruer!

Jesus sier at "trang er den port, og smal er den vei som fører til livet, og få er de som finner den". Og videre: "Vokt dere for de falske profeter! De kommer til dere i fåreham, men innvendig er de glupende ulver. På fruktene skal dere kjenne dem." Matt 7:14-16.

Om de falske profeter sier Jesus følgende: "Men den som forfører en av disse små som tror på meg, for ham var det bedre om en kvernstein var hengt om halsen på ham og han ble senket i havets dyp. Ve verden for forførelser! For forførelser må komme, men ve det menneske som forførelsen kommer ved!"

Arme sjeler som fører folk igjennom den falske porten!

Kristus i GT

Dette er en lett redigert utgave av en oppgave jeg leverte inn på Bibelskolen på Fossnes nylig.

«I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud. Alt er blitt til ved ham, og uten ham er ikke noe blitt til av alt som er blitt til.» -Joh 1:1-3

«Han er et bilde av den usynlige Gud, den førstefødte fremfor enhver skapning. For i ham er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og det usynlige, enten det er troner eller herredømmer eller makter eller myndigheter. Alt er skapt ved ham og til ham. Han er før alle ting, og alt består ved ham.» -Kol 1:15-17

Fra begynnelse til slutt i Det gamle testamente ser vi profetier og forbilder om Jesus og hans gjerning som Messias. Helt fra syndefallets dag i 1Mos 3 til de siste versene i profeten Malaki ser vi forutsigelser om Jesu frelsergjerning for oss falne, syndige mennesker. Det er stort å se at dette er så grundig gjennomført gjennom hele Skriften. I 1Pet 1:11 ser vi at Kristi Ånd var i profetene, som vitnet om Kristi lidelser og herligheten deretter.

Kvinnens ætt

Vi har allerede sett på Jesu rolle i skapelsen med de to henvisningene ovenfor. Nå skal vi se på den første messiasprofetien i Skriften. Rett etter syndefallet forkynner Gud evangeliet for Adam og Eva, og dommen over slangen/Satan. Gud forkynner at kvinnens ætt/«sæd» skal knuse slangens hode (3Mos 3:15).  Peker fram mot Jesus på Golgata.

Noahs ark

«Herren så at menneskenes ondskap var stor på jorden» -1Mos 6:5a

Etter ti generasjoner var ondskapen blitt så stor på jorden at det knapt var noen troende igjen. «Men Noah fant nåde for Herrens øyne» (6:8). Noah bygde en ark langt inne på land. Han arbeidet på arken i årevis. Folk spottet, de følte seg trygge utenfor arken, for ingenting skjedde – inntil dagen kom og Gud stengte døren etter Noah. Alle utenfor arken gikk til grunne.

Arken er et bilde på Jesus og frelsen i ham. Utenfor ham er mørke, gråt og evig død.

«I deg skal alle jordens slekter velsignes» -1Mos 12:1-3

Abraham fikk høre at fra hans slekt skulle det komme velsignelse, det er et løfte om at Messias skal bli født i hans slekt. Vi kan følge slektstreet helt fram til Jesus i Luk 3:23.

Melkisedek

1Mos14:17-20, Hebr 6:19-7:4

Da Abraham hadde slått Kedorlaomer og befridd Lot, ble han velsignet av en ukjent mann, som var konge og prest i Salem, Melkisedek. I følge hebreerbrevet er han «uten far og mor – uten ættetavle. Hans dager er uten begynnelse og uten ende.»

Abraham ofrer Isak

«Ta din sønn, din eneste, ham du har så kjær, Isak. Dra til Moria-landet og ofre ham der som brennoffer på et av fjellene, som jeg skal vise deg.» -1Mos 22:2

Gud setter Abraham på prøve, men samtidig er dette et forbilde på hva Gud skal gjøre med sin Sønn. Det er Jesus alle offer i GT peker fram imot. Jesus er det fullkomne og egentlige offer.

Det står så fint i vers 8: «Gud vil selv se seg ut lammet til brennofferet, min sønn.»

Gud har allerede sett seg ut Jesus som offer, og det fra før verdens grunnvoll ble lagt. Ef 1:4, Hebr 4:3

Tabernaklet

Gud talte til folket i bilder. Tabernaklet og templet er fullt av billedspråk.

Utvendig så tabernaklet trist og kjedelig ut, gråfarget og uten herlighet. (2Mos 26:7) Det kan sammenliknes med Jesu vandring her på jord. Uten prakt og ytre herlighet (Jes 53). Det kan også liknes med kristenlivet sett utenfra. Ingen herlighet, kristne blir kalt «mørkemenn» og «lesere».

Innvendig var tabernaklet utsmykket med gull, sølv, kobber og rike farger. Det er først når vi kommer inn i samfunnet med Jesus at vi ser hans prakt og herlighet, hans barmhjertighet og trofasthet. Slik er det også med kristenlivet. Da ser vi storheten av å være en Kristi bror, og da får vi kjærlighet til våre brødre og søstre i Kristus.

Mellom hver avdeling henger det et rødfarget forheng som hviler på stolper med kobber-forstykke. (2Mos 36:37-38). Rød er dommens farge i Bibelen. Dette viser at vi må gjennom dommen over vårt gamle menneske når vi kommer inn i Guds rike på jord, og vi må for Guds og Lammets domstol etter livet. Trøsten er at Jesus har gått foran oss gjennom forhenget og banet vei for oss.

Syndebukken

3Mos 16

På den store forsoningsdagen ble det valgt ut to geitebukker til syndoffer. Ved loddkasting ble den ene valgt til å sendes ut i ørkenen, og den andre valgt til å bli ofret til Herren. Den ene bukken ble stilt levende framfor Guds åsyn og gjort soning ved, for så å sendes ut i ørkenen. Den andre bukkens blod ble båret innenfor forhenget og stenket sju ganger på nådestolen. Dette skjedde én gang om året. Hebr 9:7.

Dette er bilde på Jesu offergjerning. Da han i Jordan tok all verdens synd på seg, og deretter ble han av Ånden drevet ut i ørkenen for å bli fristet av Djevelen (Matt 4:1-11). På Golgata ble Jesus ofret, og han bar selv sitt blod, som vår yppersteprest, fram for Guds åsyn og gjorde fullkommen soning for våre synder. Hebr 7:26-27, 10:11-12

Påskelammet

2Mos 12:1-24

I den først måneden i det religiøse året tok de et årsgammelt lam uten lyte, og de slaktet det mellom de to aftenstunder (dvs. ved solens nedgang. 5Mos 16:6). Etterpå skulle de stryke blodet av lammet på dørstolpene og på den øverste dørbjelken på huset de var i. De skulle ete lammet, stekt over ilden, med usyret brød og bitre urter. Med belte om livet, sko på føttene og stav i hånden. Og de skulle ete det i hast. Om natten ble alt førstefødt drept, av både folk og fe, i de hus der det ikke var blod på dørkarmene og på den øverste dørbjelken.

Dette er for meg det fineste bildet på Jesus i GT. Et lam er noe av det mest uskyldige vi kan se for oss, og Kristus blir her liknet med et lam, uten lyte. Jesus gikk rundt på jord uten å gjøre Gud imot, verken i tanker, ord eller gjerninger. Likevel måtte han dø, idet han tok på seg våre synder og gjorde soning for dem. Vi får stryke hans blod på vårt livs dørkarmer, og Herrens dom skal gå oss forbi på dommens dag.

Kobberslangen

4Mos 21:4-9

I beretningen om kobberslangen ser vi et forbilde på vår stedfortreder. Alle som så på den, ble i live. Slik er det også med Jesus. Alle som tror på ham, blir i live, selv om syndens gift ennå er i oss.

I Joh 3:14-15 bruker Jesus kobberslangen som bilde på hvordan han selv skal bli til frelse for alle som tror på ham.

Dette er noen få av mange eksempler. Vi ser at Kristus er forkynt i GT med billedspråk og lignelser, og at det var han løftene pekte mot, som Abraham trodde på, sammen med alle Abrahams barn. Uten Kristus hadde det ikke vært noe GT, og alle løfter hadde vært intet.

Strid troens gode strid!

Det siste halvåret har jeg ved Guds nåde fått gå på Bibelskolen på Fossnes, og jeg vil begynne med å takke lærere, medelever og andre fastboende for et velsignet halvår. Takk for sann og bibeltro forkynnelse i timene, og for mange gode åndelige samtaler på fritiden. Ser fram til et nytt halvår på bibelskolen i høst. Æren og takken går i første rekke til Gud, for uten hans Ånd til å åpenbare Ordet for oss, er vi hjelpeløse i å ta til oss av Ordet.

            Noe som har blitt klart for meg, er hvor viktig det er at vi leser og hører Ordet. At vi nytter hver anledning til å høre og å lese. Uten at vi tar til oss mat for vår sjel, dør troen. Da hjelper det lite om du er aldri så åndelige på alle andre områder, for er troen død er du like fortapt som den som ligger i rennesteinen. «Så kommer da troen av forkynnelsen som en hører, og forkynnelsen som en hører, kommer ved Kristi ord.» Rom 10:17
En død tro kjennetegnes ved at troens gjerninger savnes. Jfr Jak 2:17.

            Likevel er det noen som leser Bibelen perm til perm, men som på tross av det forblir like verdslige og uomvendte som den gjennomsnittlige mann på gata. Hvorfor? Fordi de leser Bibelen av kjødelig nysgjerrighet eller som en vanlig bok. De akter ikke på Bibelen som Guds evige ord, de lar ikke Ordet ramme dem og dømme dem, ei heller akter de på Jesu offerdød for dem. Derfor blir deres bibellesning dem til ingen nytte!

           

Troens strid

I 1Tim 6:12 formaner Paulus Timoteus til å stride troens gode strid. For det er en strid, det kan enhver prøvet kristen vitne om. Vi har vår gamle, syndige natur, som står i veien og strider mot Ånden og det nye menneske. Dette kjødet verken kan eller vil være Guds bud lydig. Det nye menneske, derimot, har intet større ønske enn å leve Gud til behag. Derfor blir det strid, og denne strid merker en kristen spesielt i fristelser og syndige lyster, og ut av det; fall og anfektelser. Her må vi ikke gi etter, men kjempe. Denne kampen står først og fremst i lønnkammeret på kne for Gud, for heller ikke her står det til oss. I samfunnet med Gud lærer vi å forsake synden

            Det er ikke snakk om en strid for å bli frelst, men en strid som forekommer fordi vi er frelst og født på ny. At en kjemper i denne striden er et livstegn, et kjennetegn på at en er født på ny. En strider mot synden og lysten, ikke av frykt for syndens straff, men fordi en ikke vil gjøre sin Herren og Frelser imot, som har frikjøpt oss så dyrt med sitt blod. Her er et faktum som står fast: En gang frelst er ikke alltid frelst. Frafall er nærliggende for oss alle! Frafallet skjer ofte i stillhet, som når søvnen siger inn over et menneske.

            I denne striden er det ofte nødvendig å forsake enkelte ting, for eksempel fornøyelser som tar for mye tid, tid som egentlig skulle tilfalt din Frelser. Er det ting i ditt liv som tar Guds plass i hjertet, da er det din avgud, og det må ut om du skal nå himmelen. Paulus sammenlikner med idretten i 1Kor 9:25: «Enhver som deltar i idrettstevling er avholdende i alt – de altså for å vinne en forgjengelig krans, men vi en uforgjengelig.»

            Er det ikke verdt å ofre litt av din tid og krefter, når du har en uforgjengelig krans i vente? Er ikke dette verdt all din flid? Jo! ingen angrer som er vel kommet fram til Guds evige rike.

Med blikket festet på Jesus

I Heb 12:1-2 oppmuntrer Paulus oss til å legge av oss «alt som tynger, og synden som henger så fast ved oss, og løpe med tålmodighet i den kamp vi har foran oss, med blikket festet på Jesus, han som er troens opphavsmann og fullender.» Om vi har blikket festet på oss selv, på hva vi er og hva vi burde være, skjener vi snart ut til høyre eller til venstre. Men har vi vårt blikk festet på Jesus, på det han har gjort for oss, skal vi ikke fare vill.

            Vi skal hver dag få legge av oss alle synder og nederlag ved korsets fot, og tro at Jesus har tatt alt på seg. Vissheten om at vi eier Guds nåde i Jesus Kristus, driver oss til å kjempe videre. Håpet om frelse hjelper oss å holde ut i lidelser og prøvelser av forskjellige slag.

            I Ef 6:11-17 skriver Paulus om å ta på seg Guds fulle rustning, som vi trenger for å holde stand mot djevelens listige angrep. Vi skal få væpne oss med tanken om at vi ikke er hjemme på jorden, men at vi har vårt hjemland i himmelen. Vi skal få væpne oss med den holdning at samme hva som skjer oss på jord, er det én ting som står fast; vårt barnekår hos Gud. Vi må si som Luther: «tar de enn vårt liv, gods, ære, barn og viv, la fare hen, la gå! Mer kan de ikke få. Guds rike vi beholder.»

            Når vi slik løfter blikket opp fra oss selv, og ser på det vi har i vente, på Jesus og det vi eier i ham, da mister synden sin makt. Da fylles hjertet av kjærlighet til Jesus og vår neste, og lengsel mot det vi har i vente. Da blir det trangt for synden i hjertet.

            Dette betyr ikke at det er over med fristelser og fall. Nei, djevelen setter nå for alvor inn sitt skyts, for et trengt dyr blir aggressivt. Men nå møter han en kristen ikledd Guds fulle rustning. Anfektelser, prøvelser og vanskeligheter fører ham bare nærmere Jesus. Djevelens brennende piler slukkes av troens skjold.

La oss derfor ikle oss denne rustningen, og denne rustningen er Jesus. Rom 13:14

            Matias Orheim skriver det så fint i et sangvers: «Vel får eg ofte merka at fienden er sterk, men aldri kan han tyna min Frelsars store verk. Og står han meg i vegen, i Kristi kraft eg vinn, som aldri før må Satan fly, for no er Jesus min.»

«Det lir med natten, det stunder til dag. La oss derfor avlegge mørkets gjerninger, men iføre oss lysets våpen. La oss ferdes sømmelig som om dagen – ikke i svir og drikk, ikke i utukt og skamløshet, ikke i strid og misunnelse. Men ikle dere Herren Jesus Kristus. Og ha ikke en slik omsorg for kjødet at det vekkes begjær!»

Rom 13:12-14.

I Jesus har vi håp om en evig salighet, men vi har en sjelefiende som ønsker å rive oss vekk fra vårt håp. Han er listig, og kjenner alle våre svakheter. Derfor er det så viktig at vi gjør etter det Jesus sier i Mark 14:38: «Våk og be, for at dere ikke skal komme i fristelse!»

Enig og tro til Dovre faller!

Gratulerer alle med grunnlovsdagen i anledning 200-årsjubileet! I Norge har vi vært så heldige og hatt en grunnlov bygget på kristne verdier (i nesten alle 200 år, men det kommer jeg tilbake til). Den har hatt sine skavanker, som for eksempel jødeparagrafen, men den ble endret i 1851. Av mennene som i mai 1814 arbeidet fram vår grunnlov var det mange haugianere, som sikret den en sterk kristen grunntone. Dette har det norske folk nytt godt av siden.

Grunnloven har vært til stor velsignelse for Norge i gjennom to århundrer, og det er en stor Guds nåde at vi har fått en slik grunnlov, skjønt det har vært noen tvilsomme endringer opp igjennom, den verste nå nylig.

Vi har dessverre så lett for å ta den forgitt, så vi ikke ser verdien av den, vi ser ofte ikke hvor heldige vi er. Vi ser det ikke før den blir endret til det verre, først da innser vi hva den har betydd for oss.

«Vårt heimland i mørker lenge låg»

Så litt historie: Guds ord har hatt gjenge i landet lenger enn 200 år. I over 1000 år har Norge hatt kristendommen. Før det var Norge et hedensk land, hvor de trodde på norrøne avguder som Tor og Odin, og ofret til disse. Småbarn med skavanker og krøplinger ble ofte satt ut i skogen for å dø, og volden rådet med blodhevn og «holmgang». Hver mann levde for seg og sitt.

«Du sende ditt ord til Noregs fjell, og ljos over landet strøymde»

Så kom kristendommen til Norge med nytt menneskesyn og ny moral. Menneskelivet ble mer verdsatt, og etter hvert døde skikken med å sette barn ut i skogen hen. Blodhevn og holmgang mistet sin plass til fordel for tingrett. Den største fordel og gode var at folket nå fikk kjenne den eneste sanne Gud, og den eneste veien til frelse; Jesus Kristus. Olav Tryggvason sa det slik: «Lat oss venda oss mot aust og be til Kvite Krist!»

«Men atter seig natt på landet ned»

I 1349 kom svartedauden til Norge, og fòr ille med landet. Store mengder av befolkningen døde, og landet kom inn under Danmark. Vår frihet var nå bundet i over 400 år. København ble vår hovedstad, og kongen ble dansk. Språket endret seg nå raskt, siden så godt som alle skrivekyndige døde under svartedauden.  Forsvinner språket, forsvinner også mye av nasjonalidentiteten.

«Morgonen rann og mørkret kvarv»

I 1814 begynte ting å skje. Vi fikk vår egen grunnlov, og gikk fra Danmark til Sverige. Vår union med Sverige varte i knappe 100 år, fram til 7. Juni 1905, da vi fikk vår selvstendighet tilbake. Vi fikk vår egen konge, kong Haakon, og Kristiania ble vår hovedstad. Så kom verdenskrigene. Vi berget vår nøytralitet i første verdenskrig, men 9. april 1940 ble vi tatt på senga av tyskerne som invaderte Norge. Norge hadde rustet ned forsvaret igjennom hele 1930-tallet, og tyskerne okkuperte derfor hele Norge på under 2 måneder! I 5 år lå Norge under tyskerne, flere byer var bombet sønder og sammen. Kongefamilien var i landflyktighet hos britene, og folket lå lavt.

«Du atter oss gav vår fridoms arv»

8. mai 1945 kapitulerte tyskerne. Ved Guds nåde ble vi igjen et fritt land, og kongefamilien kunne igjen flytte tilbake til Norge. 17. mai kunne feires med norske flagg og nasjonalsang. Gleden var stor 17. mai 1945.

Grunnlovens ånd overlevde union og krig, men nå kom en ny trussel; rikdom og velstand. På 1960-tallet ble det funnet olje i Nordsjøen, og oljen førte til en radikal velstandsøkning på 70 og 80-tallet. Siden har Norge vokst til toppen av verdens velstandsstige. Oljen fikk liv i landets velstand, men gudslivet derimot døde.  En utvikling som allerede var i gang fra før, akselererte drastisk i takt med rikdommen. Avkristningen av landet satte fart. Rikdommen førte til at folk glemte Gud, for nå «klarte de seg selv». Pengene var blitt deres gud. Darwinistisk litteratur tankegang inntok skolene og media i stormfart. Fornuften og menneskelig visdom blandet seg inn i rekken av nye guder, for når Gud er jaget på dør, må noe annet komme og fylle tomrommet.

Grunnlovens ånd trues

At befolkningen mer og mer forkaster sin Gud, setter grunnlovens ånd i fare. Egoismen og selvopptattheten i folket tar overhånd, og befolkningen får ved sine folkevalgte tilrettelagt i lovverket for et liv i synd og skamløshet.  I 1978 kom loven om selvbestemt abort, som frarøver ufødte barn rettsikkerheten, og foster kan nå henrettes uten dom. Siden da har nesten 500 000 barn blitt drept i mors liv. Senere i 2008 kom loven som godkjenner likekjønnet ekteskap som samlivsform.

Grunnloven ødelegges

I mai 2012 blir det bestemt at grunnlovens § 2, som sier at «den evangelisk-lutherske religion forbliver landets offentlige religion», skal endres. 21. mai 2012 blir § 2 endret til «Værdigrundlaget forbliver vor kristne og humanistiske arv.», noe som totalt endrer grunnlovens ånd. Dette gjør de til tross for at § 112 beskytter § 2 mot en slik endring, da den sier angående endring: ...dog maa saadan Forandring aldrig modsige denne Grundlovs Principer, men alene angaa Modifikationer i enkelte Bestemmelser, der ikke forandre denne Konstitutions Aand. Det som stortinget foretok seg 21. mai 2012 var et rent statskupp, og nå er det fritt fram for stortinget å avkristne landet helt.

I spørsmålet om vi har vært enig og tro mot grunnloven, får vi strykkarakter!

Vend om i tide!

Det er fortsatt ikke for sent å vende om. Gud kaller fortsatt syndere til omvendelse, og dem som i anger og tro kommer til ham, gir han evig liv. «Kom og la oss gå i rette med hverandre, sier Herren. Om deres synder er som purpur, skal de bli hvite som snø, om de er røde som skarlagen, skal de bli som den hvite ull. Dersom dere er villige og hører, skal dere ete landets gode ting.» -Jes 1:18-19.

Det er intet glansbilde jeg har malt av Norges åndelige situasjon i dette innlegget, men det er den hele, grufulle sannhet at Norge farer mot undergang om det fortsetter i det spor det nå er i! Norge har vendt Gud ryggen, og det er bare et tidsspørsmål om Gud flytter lysestaken bort fra sin plass, skjer det ikke en omvendelse!
Folk utover Norges land, dere må våkne!

Jesus - Vår Fullkomne Yppersteprest

«Men Jesus har båret fram ett eneste offer for synder, og har deretter for alltid satt seg ved Guds høyre hånd.» 
-Heb 10:12

I den gamle pakt måtte prestene hver dag gjøre tjeneste i templet og bære fram brennoffer til soning for synd, og en dag i året – på den store forsoningsdagen – gikk ypperstepresten inn i Det aller helligste med blodet av en feilfri og lyteløs bukk. 3Mos 16.

Her kan også nevnes påskelammet som ble slaktet før utgangen fra Egypt.Det måtte være et årsgammelt og lyteløst lam. Påskelammets blod ble strøket på dørkarmene på huset til dem som slaktet det. Når Herren slo Egypt den natten, ble de førstefødte spart i de hus hvor det var blod på dørkarmene. Når Herren så blodet, gikk han forbi. 2Mos 12:1-33.

Alt dette er forbilder på Jesu soningsdød for våre synder, som vi minnes nå i påskehøytiden. I den gamle pakt ble det innsatt skrøpelige yppersteprester av syndig menneskeslekt, som først måtte bære fram offer for sine egne synder og deretter for folkets synder. Heb 7:27. Men Kristus ble ved sin soningsdød innsatt som yppersteprest til evig tid, etter Melkisedeks vis (Heb 7:1-10). Jesus bar fram ett eneste offer for synder, da han ofret seg selv på korset til soning for all verdens synder. Nå trengs ikke flere offer for synder.

Sitter ved Guds høyre hånd

Etter å ha fullført frelsen, har Jesus satt seg ved Guds høyre hånd. Det vil si at han har blitt gitt all makt i himmel og på jord. Matt 28:18. Han sitter også for Gud som vår talsmann om vi faller i synd. Jesus er Den Rettferdige, og i ham har Gud alt han trenger for å være rettferdig når han tilgir deres synd som kommer til ham i tro. Jesus har sagt at "den som kommer til meg, vil jeg slett ikke støte ut" Joh 6:37.

Jesus ble gjort til synd for oss
Som vår yppersteprest sonet Jesus all verdens synder, han sonet med sitt eget blod, sitt eget rettferdige liv. Han ble ikke bare tilregnet all verdens synder, han ble gjort til synd for oss. 2Kor 5:21. Han sier at han er en orm, og ikke et menneske. Sal 22:7. Ormen er et bilde på forbannelsen. Jesus ble forbannet bort fra Gud, for at vi skal få slippe.

Jesu frelsesverk er fullbrakt, og alle verdens synder er fullkomment sonet. Likevel er det slik at den som forkaster Jesus og hans frelsesverk, får heller ikke del i det. Her vil jeg sitere et sangvers av Brorson: 

Ingen sjel av Gud fordømmes som på Jesus Kristus tror. 
Nådens kilde aldri tømmes, nåden den er alltid stor.
Men det er en avsagt dom: Siden Jesus til oss kom,
skal vi bort fra synden vike. eller aldri se Guds rike!

Når Jesus nå har kommet til jord og vitnet om sannheten og sonet for synden, har vi ikke lenger noen unnskyldning for vår synd. Joh 15:22. Den som har hørt om Jesus, og ikke vil vende seg bort fra sin synd og tro på ham, han skal få desto strengere dom. Ja, det skal bli tåligere for Sodoma og Gomorra (1Mos 19:1-29) på dommens dag enn for de som kaster vrak på Jesus! Du som forakter Guds Sønn og hans frelse, tramper under føtter det eneste som står mellom deg og helvete! Hvordan tror du da du skal unnfly? Herrens dag kommer snart, den kommer nærmere for hver time, hvert minutt som går!
Sier du kanskje at du ikke har synd? Det er et alvorlig selvbedrag! Hva med din egoisme, selvopptatthet, æresyke, egenrådighet, baktalelse, selvhevdelse, hovmod? Menneskehjertet er av naturen syndig, arvesynden har gått fra slekt til slekt siden syndefallet, og ingen er unntatt! Fra menneskehjertet er det som et oppkomme av synd. På grunn av kjødet kan vi ikke holde loven. Derfor måtte Gud gjøre det. Og det gjorde Gud, da han sendte sin egen Sønn i syndig kjøds lignelse, for syndens skyld, og fordømte synden i kjødet. Rom 8:3. Ser du ikke at du trenger en frelser?

Påske betyr "forbigang". Dommen går forbi den som har Jesu blod strøket på sitt livs dørstolper. Har du dette blodet? Har du tatt din tilflukt til Jesus? Ikke vent til i morgen, for vi er ikke lovet morgendagen. Livet er flyktig som røyken. Fall for korsets fot i dag, mens det er nådetid!

I dag er nådens tid, i dag er Gud å finne,
nå kan alvorlig flid hans milde hjerte vinne.
Opp, opp til angers gråt og etter Jesus jag,
men snart - det er mitt råd - Nå heter det i dag!

De gamle stier

Illustrasjonsbilde

Så sa Herren: Stå på veiene og se til. Spør etter de gamle stier. Spør hvor veien går til det gode, og vandre på den! Så skal dere finne hvile for deres sjeler. Men de sa: Vi vil ikke vandre på den. 
- Jer 6:16

"Vandre på de gamle stier, så skal dere finne hvile for deres sjeler", lyder Herrens ord til Jeremia. Det er bare i frelsen i Jesus vi kan finne hvile for våre sjeler. Men uten å ha opplevd syndenød, kan vi heller ikke ha funnet sann hvile i Jesu frelsesverk. Unnlates det å tale om synd og om loven, kommer heller ingen i nød over sin synd. I dag virker det som om vi skal finne på alt mulig nytt, og ta inn alt som virker spennende. For å holde på ungdommen, tas moderne musikk, fengende tale og andre virkemidler inn, samtidig som det unnlates å tale om synd, omvendelse og forsakelse. Ungdommene blir fortalt at de er "verdifulle for Gud", at "Gud elsker dem akkurat som de er" og andre halvsannheter eller løgner. Slikt som mennesket liker å høre, så de slipper å forsake noe -. Vit at slik tale virker kun en falsk trøst for uomvendte hjerter, og gir dem fred i deres synder! Guds rike blir ikke talt i antall kirkegjengere eller medlemmer i en menighet, men i antall gjenfødte sjeler!

Siden 1950-tallet har moderniseringen ridd kristenheten som en mare! Skal se på tre eksempler:

Moderne lovsang
På 70-80-tallet begynte populærmusikken å snike seg inn på bedehus i Norge. Der var noen som spurte "Hvorfor skal Satan ha all den 'bra' musikken?" Den nye musikken la til rette for sterkere følelser, og mer innlevelse. Musikken gav en ny følelsesrus, som fenget folk. Den nye musikken ble tatt i bruk i lovsang, og moderniseringen av lovsangen var et faktum. I mange menigheter i dag har lovsangen tatt hovedplassen, og skjøvet Ordet til siden. Vil sitere Johannes Solem som sa: "Hva beviser dette, at man har slik trang til å bruke så meget underholdning for å få folk til å komme når Gud ord skal forkynnes? Det beviser at vi begynner å tape troen på det enfoldige evangelium. Og derfor skal man stive opp evangelieforkynnelsen med så meget utvortes bråk."
I de moderne møtesalene har talerstolen blitt byttet ut med en scene, veggen malt svarte og lyskastere lyser opp scenen. Alt dette bidrar til at hovedfokuset blir rettet mot den som står på scenen og taler, eller bandet som spiller. Dette fører til menneskedyrkelse! Her har Satan kommet inn med list, og fåreflokken har godtatt ham. Han har fått røve mange av fårene! Folk glemmer at Satan kan omskape seg til en lysets engel. 2Kor 11:14.

"Kristen-rock"
I kjølvannet av musikk-revolusjonen har det dukket opp et nytt uttrykk: "kristen-rock". Med det har villfarelsen fått et navn! Rock og kristendom er et umulig ekteskap! Rock er musikk fra avgrunnen!
Rocken lagde grobunn for ungdomsopprøret som har bredt om seg i mange ti-år. Selve ordet "rock" er i sitt opphav direkte i motsetning til kristendom. Og dette skal de gjøre kristent?? Navnets opphav passer som hånd i hanske til hva musikken virker i et menneske. Den vekker drifter og følelser som er direkte uhørt for en kristen! Denne villfarelsen får hjelp i vrangforestillingen om at "musikk er nøytralt", og så lenge folk tror det, har den framgang.

"Lattervekkelsen" i Toronto
Etter som utviklingen tiltar og opplevelsestrelldommen utbrer seg, øker trangen etter stadig nye sensasjoner, sterkere følelser og større under. Dette fortrenger opplesningen av Ordet til det punkt hvor det er så godt som borte eller helt borte. Den Hellige Ånd har forlatt menigheten for lengst, og resultatet er at en ny ånd tar dens plass. I dette tilfelle er det en ånd som virker undergjerninger og tegn, og folk forveksler den med Den Hellige Ånd av den grunn. En ånd som stammer fra Hinduismen, som går under navnet "Kundalini-ånden". I januar 1994 startet det som ble kjent som "lattervekkelsen i Toronto". Under et møte hvor Randy Clark talte, kom det en "vind" inn i salen som tente en "hellig latter", en hemningsløs latter som rammet alle i salen. Folk begynte å krabbe rundt på gulvet og klatre oppetter veggene, ule som ulver og brøle som løver. Clark kalte dette for "et Åndens verk", og sa at alle måtte få oppleve "Guds kaos"(?!). Dette strider så soleklart mot alt Guds vesen, at tusen klokker burde ringe hvis folk bare hadde lest litt i sin Bibel! I 1Kor 14:33 står det: "For Gud er ikke uordens Gud, men freds Gud."

"...men de sa: Vi vil ikke vandre på den."
Det tragiske er at menneskehjertene blir sløvet, avstumpet og til sist forherdet! Det går som det står skrevet: "Derfor sender Gud dem kraftig villfarelse, så de tror løgnen, for at de skal bli dømt, alle de som ikke har trodd sannheten, men hadde sitt behag i urettferdigheten." 2Tess 2:11f

Det heter ennå IDAG!
Folk må våkne opp og se hva de er i ferd med å tillate, før de blir bundet av det og forherdet! For de som er våkne gjelder det å våke, og advare folk som de ser er i ferd med å bli innhentet av tidsåndens bedrag! Vi har så lett for å gi etter, for det er tungt å gå mot strømmen. Det er så mye mer behagelig å flyte med strømmen, men i enden av strømmen er det er ruvende fossefall! Vi er kalt til å stride den gode strid. Å gå på den smale sti medfører ofte lidelser og strid, det er av en grunn: Vi får ikke kjødet (vår gamle syndige natur) med oss inn i himmelen. Derfor skal vi heller ikke følge kjødet (Rom 8:12), men døde det ved en daglig omvendelse til Gud med vår synd. Vi kan ikke følge verden i alt den gjør, og vi kan ikke føye oss etter verdens meninger og syn. En kristen har Bibelen som eneste rettesnor, og alt som viker fra Bibelen kan vi ikke slutte oss til! Samtidig er vi kalt til å kalle sjeler inn til frelse ved å vitne om det vi har sett i Jesus. Når vi så gjør dette, så vil vi komme til å møte motstand, hån og spott. Verden undrer seg over at de kristne ikke løper etter dem i deres jag etter utskeielser. 1Pet 4:4. Dette er vår kors her på jord. "Den som ikke tar sitt kors og følger etter meg, er meg ikke verd." Matt 10:38

Hans Nielsen Hauge

De gamle stier
Skal vi bli bevart i disse forførelsestider, må vi gjøre som Herren sier gjennom Jeremia "Så sa Herren: Stå på veiene og se til. Spør etter de gamle stier. Spør hvor veien går til det gode, og vandre på den! Så skal dere finne hvile for deres sjeler." Jer 6:16.
Hva er det som frelser et menneske? Er det musikken? Fengende taler? Kanskje tegn og under? Nei, et menneske blir frelst når det i sin syndenød får se seg løst og fri i det frelsesverk Jesus bragte for oss i sitt blod på korset for 2000 år siden, og får tro Gud på hans ord når han sier igjennom sin apostel Paulus: "Ham som ikke visste av synd, har Gud gjort til synd for oss, for at vi i ham skal bli rettferdige for Gud." 2Kor 5:21. Og apostelen Johannes når han skriver "Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet." 1Joh 1:9
Dette er de gamle stier, som har ført mennesker trygt hjem til himmelen igjennom alle tider. Vandre på den!

En Sønn er oss gitt

"For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herredømmet er på hans skulder, og hans navn skal kalles Under, Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste." Jes 9:6

Vi har vanskelig for å fatte denne nåde: Gud sendte sin Sønn til jord. Hvis vi fullt ut fikk se hvor stort dette er, hadde vår glede blitt så stor, at vi knapt kunne leve!

Vi mennesker har stelt oss svært ille. Den frie vilje Gud gav oss i Eden, den misbrukte vi til å synde mot Gud. Siden har vår vilje vært bundet til synden, og synden går i arv fra far til sønn, fra generasjon til generasjon. Hvert eneste mennesker er født i misgjerning, ja endog unnfanget i synd. Sal 51:7. Med synden kom døden til jord. Syndens lønn er døden, men Gud gav oss evig liv i Sønnen (Rom 6:23) som ble født til jord i julenatt, for den som vil tro på Ham. Guds miskunnhet er stor!

Guds Sønn - Den andre Adam
Jesus ble født til jord i ringe kår. Han ble født inn i en fattig familie, og levde sine første dager i en stall. Han ble svøpt og lagt i en krybbe (en krybbe er dyrenes matfat). I slikt et kår kom Herlighetens Guds Sønn til jord som sann Gud og samtidig sant menneske, født av en jomfru. Dette er for fornuften umulig å fatte og forstå, og for mange vanskelig å tro. Men Jesus sier at "salig er den som ikke tar anstøt av meg." Matt 11:6. Å tro er å ta imot, selv om man ikke forstår, selv om det ufattelig for fornuften. Gud skjuler Ordet for vise og forstandige, og åpenbarer det for umyndige. Matt 11:25. Vi må bli umyndige og enfoldige i oss selv. Den som er stor og vis i egne øyne, ser ikke hemmelighetene i Skriften, for Gud står den stolte imot, men den ydmyke gir han nåde. Jak 4:6.

Det den første Adam ødela, det gjennopprettet den andre Adam (Jesus) da han sonet for verdens synd på korset. Forholdet til Gud er gjenopprettet for den som tar imot Jesus og hans frelsesverk. Forhenget inn til Det Aller Helligste revnet i to, ovenfra og ned. Jesus innviet en ny vei inn i helligdommen, en levende vei igjennom forhenget. Matt 27:51. Hebr 10:20.

Den eneste veien!
Det finnes utallige religioner og sekter i verden som påberoper seg sannhet, hvor hver enkelt sier at de har den frelsende veien. Og noen som sier "du har din tro og jeg har min tro. Hver tro er like sann og like verdifull." Nei! Det er bare én vei til Gud, og det er gjennom Jesu blod. Vi må bli født på ny! Jesus sier: "Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg" Joh 14:6.
Gud kan ikke tilgi synd uten videre. Vi kan se på et bilde fra rettsalen: Det kommer en person som er anklaget for mord. Alle bevis peker mot denne mannen, han er uten unnskyldning. Dommeren sier så: "Siden jeg er en så nådig og snill en dommer, tilgir jeg deg din skyld, og slipper deg fri." Ved å gjøre dette, er ikke dommeren nådig og snill, men heller urettferdig og ond mot de fornærmede! Slik kan heller ikke Gud tilgi synd som det ikke er sonet for.

Det kreves offer for synd, og uten at blod blir utgytt, blir ikke synd tilgitt. Hebr 9:22. Siden døden er syndens lønn, må vi dø når vi synder. Menneskets lodd er én gang å dø, og deretter dom. Hebr 9:27.
Men Gud ordnet selv med en frelse for menneskene da han offret sin Sønn en gang for alle, og den skyld som lå på alle mennesker, lot Gud ramme Jesus. Jes 53:6. Derfor kan Gud med rettferdighet tilgi synd, fordi Jesus tok straffen på seg og sonet for oss alle. Den som tror på Jesus får Jesu rettferdighet tilregnet som sin av bare nåde. Vår gjeld er betalt, og den som omvender seg og tror på Jesus er fri fra synden og døden og dommen! Men den som ikke vil tro på Jesus, har satt seg selv utenfor frelsen, og står dermed under Guds vrede. Joh 3:36.

Ære være Gud for at han så til oss syndige mennesker, og sendte sin Sønn til jord!

Jeg er hos Gud i nåde

Julaften 1799 satt Hans Nielsen Hauge i rådhusarresten i Trondheim, hvor han skriver en salme med navn "Jeg er hos Gud i nåde".

Det var i Norge på den tiden en lov som forbød lekmenn å tale Guds ord. Lovens hensikt var god, i og med at den var til for å forhindre vranglære. Saken er likevel den at loven hindret ikke bare vranglærere, men likefullt menn som hadde et budskap fra Gud å gå med. Derfor gjorde loven mer ondt enn godt.

I forkant av arrestasjonen, virket Hauge på Leinstranda i Meldalen, Sør-Trøndelag. Flere av de som var henfalne i svir og drikk i området, omvendte seg etter å ha hørt Hauges forkynnelse. De ble gode borgere. Drikkelag ble byttet ut med kristen sang, og slagsmål med fred.  Lensmannen og presten kom for å undersøke hva Hauge drev med, og han ble kalt inn til avhør. Neste dag sendes han til rådhusarresten hos politiet i Trondheim, to dager før julaften i 1799. Her skrev han denne salmen, under Den Hellige Ånds påvirkning, til Guds ære:

Jeg er hos Gud i nåde - Hva skader verden meg

Om den en stund får råde Og stenger meg min vei?

Om den mitt legem binder I fengslets mørke skjul,

Dog ånden overvinner Og holder glad sin jul.

Den onde flokk ei fatter Hva Åndens virkning er,

De møter dem med latter Som har sin Jesus kjær.

De vil ei se og kjenne Hva tjener dem til fred -

Men det er blindt å renne I  mørkets avgrunn ned.

Vår Gud oss trofast lover At han hver sjel vil fri

Som her i livet vover Å vandre sannhets sti,

Som ei seg lar forføre Av verdens tant og skinn,

Men faste trinn vil gjøre Helt i Guds rike inn.

I søskene så kjære, Som er i Herren ett,

Vi bør årvåkne være, Til mandig strid beredt,

Oss aldri lade svike Av verdens falske ånd

Og ei tilbake vike For noen trengselsbånd.

Guds nåde nå oss styrke Og stå oss kraftig bi,

At vi ham rett kan dyrke Og følge sannhets sti,

Og alle våre dage Med ett forenet sinn

For ham oss selv forsage, I himlen trenge inn.

~~~

Informasjon rundt sangens bakgrunn er hentet fra Evangelistens julenummer 2013.

Sangens tekst, som er gjengitt ovenfor, er skrevet over fra Sangbokens 1973-utgave.

"Hvor er det blitt av løftet om Jesu gjenkomst?"

Dette er et spørsmål som vi kristne møter fra tid til annen. "Hvor blir det av denne Jesus? Dere venter forgjeves." Men hva sier Bibelen om dette? I 2Pet 3:8,9 står det: "Men én ting må dere ikke være blinde for, mine elskede: For Herren er én dag som tusen år og tusen år som én dag. Herren er ikke sen med løftet, slik noen holder det for senhet. Men han har tålmodighet med dere, for han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal komme til omvendelse."

Den ugudelige finner trøst i at Herren drøyer. Han tenker at for hver dag som går, blir løftet mer og mer ugyldig. Dette er en uhyggelig villfarelse, for sannheten er den at for hver dag som går, kommer vi nærmere og nærmere Herren Jesu gjenkomst. For de ugudelige og ubotferdige kommer dagen som en tyv om natten.

Løftet om Jesu gjenkomst ugyldiggjøres ikke ved at det drøyer. Herren har selv sagt at "denne dagen eller timen kjenner ingen, ikke engang englene i himmelen, ikke engang Sønnen, men bare faderen." (Mark 13:32). Hvordan kan vi da kunne slå oss til ro med at det drøyer enda litt? Herren kan komme når som helst, og kun de som er rede blir med ham inn til brullupsfesten!

Som i Noahs dager
"For likesom de i dagene før vannflommen åt og drakk, tok til ekte og gav til ekte, helt til den dag da Noah gikk inn i arken, og de visste ikke av det før vannflommen kom og tok dem alle, slik skal det også være når Menneskesønnen kommer." (Matt 24: 38,39).
I tiden når Jesus kommer skal alt gå sin gang på normal måte, alle aner fred og ingen fare. Dag følger på natt, og sommer følger på vinter. Plutselig viser Menneskesønnens tegn seg på himmelen, og alle de gjenfødte kristne rykkes opp. Dagen formørkes og et mega-jordskjelv setter i gang. Så stort! Det får Valdivia-jordskjelvet i 1960 til å bleikne. Fjellene jevnes med jorden og blir til flatt land. Guds dom står for tur!

Denne dagen kommer når vi minst aner det. Hvor viktig det er at vi våker, folk!

Hvor salig er den lille flokk Som Jesus kjennes ved!

I ham, sin Frelser, har de nok Nå og i evighet.

I kjærlighet, i håp og tro Den vandrer her, og skal få bo

Med ham når håp og tro forgår, Men kjærlighet består.

Men Jesus, er jeg en av dem, Vil du meg kalle din?

Står jeg for deg som hine fem Med lys i lampen min?

Å, la meg ei til hvile gå Før derom jeg kan visshet få,

Før du kan få det svar av meg: Du vet jeg elsker deg!

Og måtte det med gråt enn skje At dette svar jeg gav,

Så vil du nådig til meg se Og tørke tåren av.

Ja, når kun du som allting vet, Hos meg kan finne kjærlighet 

Og kjenne meg iblant din flokk Som din, så har jeg nok!

Forakt ikke Herrens tukt

"For vi vet at alle ting samvirker til gode for dem som elsker Gud, dem som etter hans råd er kalt." Rom 8:28

"Salig er den mann som holder ut i fristelse. For når han har stått sin prøve, skal han få livets krone, som Gud har lovt dem som elsker ham." Jak 1:12

Alle Guds barn er kjent med trengsel og motgang. Noen ganger i form av ytre trengsel som spott og forfølgelse, sykdom, motgang i arbeidsmarkedet. Eller i form av indre trengsel som anfektelser eller psykisk sykdom. Alt dette blir brukt av Gud til vår helliggjørelse. Da er vi å likne gullet som blir lutret i ild, så slagget blir fjernet. Som når vingårdsmannen renser grenene, så de kan bære mer frukt. Herrens tukt er til vårt beste, selv om det ofte føles tungt mens det pågår.

"Min sønn! Forakt ikke Herrens tukt og vær ikke utålmodig når han refser deg!"  Ord 3:11

Herren bruker sin tukt til å bringe oss nærmere Jesus. Det er ikke slik at når vi blir syk, er det fordi vi ikke har nok tro. Nei. Gud bruker motgang og anfektelser for at vi skal miste troen på oss selv, men bli styrket i troen på Jesus, som døde og oppstod for oss.
 "For den Herren elsker, den tukter han, og han hudstryker hver sønn han tar seg av. ..Men hvis dere er uten tukt, som alle har fått sin del av, da er dere uekte barn, og ikke sønner." Hebr 12:6, 8

Jeg så en gang en overskrift på en bok som lød så: "Herren vil ha deg frisk". Det kan ikke sies slik. Herren har aldri lovet oss at vi skal gå motgangsfri igjenom livet etter at vi har kommet til tro på Jesus. Likevel er det noen som lærer andre at "alt skal gå deg godt hvis du tar imot Jesus, du skal få framgang og du skal bli dette og hint -". Aldri har Gud lovet dette i sitt Ord! I Matt 16:24-26 sier Jesus: "Om noen vil komme etter meg, da må han fornekte seg selv, ta sitt kors opp og følge meg. For den som vil berge sitt liv skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det. For hva gagner det et menneske om han vinner hele verden, men tar skade på sin sjel?"

I verden har Guds barn trengsel. Dette er fordi vi er utlendinger, og kan aldri bli hjemme på jorden. Vi har vårt heimland i himmelen! Vi trenger ikke streve for å få det best mulig her på jord, for alt dette er forgjengelig og tar slutt en dag. Vi får ingenting med oss inn i evigheten. Det vi har her på jord er en gave fra Gud, og vi skal takke ham for alt det vi har fått. Mister vi alt vi har, kan vi si som Job: "Naken kom jeg fra min mors liv, og naken skal jeg vende tilbake. Herren gav, og Herren tok, Herrens navn være lovet!" Amen!

Må vi aldri glemme dette!

Da lyset rant

Guds ord er full av hemmeligheter. Vi trenger Den Hellige Ånd til å åpenbare dem for oss. For meg, som vokst opp i en kristen heim, har jeg fått åpenbaringene litt etter litt. Men for litt siden fikk jeg en stor åpenbaring, som på nytt har gitt meg fred. Lyset rant for meg.

Jeg har lenge strevet med tanken på hvor dårlig det går med min helliggjørelse, hvor lite frukter jeg bærer. Er jeg i ferd med å sovne hen og dø, åndelig sett? Er jeg på Livets veg, eller går jeg mot fortapelsen? Har jeg bedratt meg selv? Mange spørsmål kan dukke opp. Man kjenner sin svake tro, og ser ingen tegn til liv. Da leste jeg noe i boken "Veiledning til fred" av C. O. Rosenius: "En har selvsagt samme rettferdighet gjennom en svak tro som gjennom en sterk tro. Men ikke samme helliggjørelse." Da fikk jeg se at min rettferdighet innfor Gud ikke avhenger av hvordan det går med min helliggjørelse. Da rant lyset for meg!

Helliggjørelsen kommer etter at vi har fått visshet om at vi har Guds nåde. Når det har skjedd, at vi har fått vissheten om Guds nåde, får vi kjærlighet til Kristus, og til søsken i Kristus. Vi får en ny tålmodighet til å utstå prøvelser og trengsel. Vi får nød for de ufrelste, og trang til å vitne om Jesus for dem. Alt dette er Åndens verk i oss, og vi får Ånden ved troens forkynnelse. Hør, så skal deres sjel leve! (Jes 55:3)

"Den rette troen og vissheten fødes i hjertet på den måten at jeg blir trøstet, glad og overbevist om at jeg har Guds nåde utelukkende gjennom det Gud har lovet og Kristus har gjort. Og jeg får denne trøsten før jeg ennå anser meg verdig til å få troen, mens jeg ennå synes jeg mangler altfor mye. Ja, når jeg dermed ikke engang våger å tro."
-C. O. Rosenius, Veiledning til fred