Forakt ikke Herrens tukt

"For vi vet at alle ting samvirker til gode for dem som elsker Gud, dem som etter hans råd er kalt." Rom 8:28

"Salig er den mann som holder ut i fristelse. For når han har stått sin prøve, skal han få livets krone, som Gud har lovt dem som elsker ham." Jak 1:12

Alle Guds barn er kjent med trengsel og motgang. Noen ganger i form av ytre trengsel som spott og forfølgelse, sykdom, motgang i arbeidsmarkedet. Eller i form av indre trengsel som anfektelser eller psykisk sykdom. Alt dette blir brukt av Gud til vår helliggjørelse. Da er vi å likne gullet som blir lutret i ild, så slagget blir fjernet. Som når vingårdsmannen renser grenene, så de kan bære mer frukt. Herrens tukt er til vårt beste, selv om det ofte føles tungt mens det pågår.

"Min sønn! Forakt ikke Herrens tukt og vær ikke utålmodig når han refser deg!"  Ord 3:11

Herren bruker sin tukt til å bringe oss nærmere Jesus. Det er ikke slik at når vi blir syk, er det fordi vi ikke har nok tro. Nei. Gud bruker motgang og anfektelser for at vi skal miste troen på oss selv, men bli styrket i troen på Jesus, som døde og oppstod for oss.
 "For den Herren elsker, den tukter han, og han hudstryker hver sønn han tar seg av. ..Men hvis dere er uten tukt, som alle har fått sin del av, da er dere uekte barn, og ikke sønner." Hebr 12:6, 8

Jeg så en gang en overskrift på en bok som lød så: "Herren vil ha deg frisk". Det kan ikke sies slik. Herren har aldri lovet oss at vi skal gå motgangsfri igjenom livet etter at vi har kommet til tro på Jesus. Likevel er det noen som lærer andre at "alt skal gå deg godt hvis du tar imot Jesus, du skal få framgang og du skal bli dette og hint -". Aldri har Gud lovet dette i sitt Ord! I Matt 16:24-26 sier Jesus: "Om noen vil komme etter meg, da må han fornekte seg selv, ta sitt kors opp og følge meg. For den som vil berge sitt liv skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det. For hva gagner det et menneske om han vinner hele verden, men tar skade på sin sjel?"

I verden har Guds barn trengsel. Dette er fordi vi er utlendinger, og kan aldri bli hjemme på jorden. Vi har vårt heimland i himmelen! Vi trenger ikke streve for å få det best mulig her på jord, for alt dette er forgjengelig og tar slutt en dag. Vi får ingenting med oss inn i evigheten. Det vi har her på jord er en gave fra Gud, og vi skal takke ham for alt det vi har fått. Mister vi alt vi har, kan vi si som Job: "Naken kom jeg fra min mors liv, og naken skal jeg vende tilbake. Herren gav, og Herren tok, Herrens navn være lovet!" Amen!

Må vi aldri glemme dette!

Da lyset rant

Guds ord er full av hemmeligheter. Vi trenger Den Hellige Ånd til å åpenbare dem for oss. For meg, som vokst opp i en kristen heim, har jeg fått åpenbaringene litt etter litt. Men for litt siden fikk jeg en stor åpenbaring, som på nytt har gitt meg fred. Lyset rant for meg.

Jeg har lenge strevet med tanken på hvor dårlig det går med min helliggjørelse, hvor lite frukter jeg bærer. Er jeg i ferd med å sovne hen og dø, åndelig sett? Er jeg på Livets veg, eller går jeg mot fortapelsen? Har jeg bedratt meg selv? Mange spørsmål kan dukke opp. Man kjenner sin svake tro, og ser ingen tegn til liv. Da leste jeg noe i boken "Veiledning til fred" av C. O. Rosenius: "En har selvsagt samme rettferdighet gjennom en svak tro som gjennom en sterk tro. Men ikke samme helliggjørelse." Da fikk jeg se at min rettferdighet innfor Gud ikke avhenger av hvordan det går med min helliggjørelse. Da rant lyset for meg!

Helliggjørelsen kommer etter at vi har fått visshet om at vi har Guds nåde. Når det har skjedd, at vi har fått vissheten om Guds nåde, får vi kjærlighet til Kristus, og til søsken i Kristus. Vi får en ny tålmodighet til å utstå prøvelser og trengsel. Vi får nød for de ufrelste, og trang til å vitne om Jesus for dem. Alt dette er Åndens verk i oss, og vi får Ånden ved troens forkynnelse. Hør, så skal deres sjel leve! (Jes 55:3)

"Den rette troen og vissheten fødes i hjertet på den måten at jeg blir trøstet, glad og overbevist om at jeg har Guds nåde utelukkende gjennom det Gud har lovet og Kristus har gjort. Og jeg får denne trøsten før jeg ennå anser meg verdig til å få troen, mens jeg ennå synes jeg mangler altfor mye. Ja, når jeg dermed ikke engang våger å tro."
-C. O. Rosenius, Veiledning til fred