Forakt ikke Herrens tukt

"For vi vet at alle ting samvirker til gode for dem som elsker Gud, dem som etter hans råd er kalt." Rom 8:28

"Salig er den mann som holder ut i fristelse. For når han har stått sin prøve, skal han få livets krone, som Gud har lovt dem som elsker ham." Jak 1:12

Alle Guds barn er kjent med trengsel og motgang. Noen ganger i form av ytre trengsel som spott og forfølgelse, sykdom, motgang i arbeidsmarkedet. Eller i form av indre trengsel som anfektelser eller psykisk sykdom. Alt dette blir brukt av Gud til vår helliggjørelse. Da er vi å likne gullet som blir lutret i ild, så slagget blir fjernet. Som når vingårdsmannen renser grenene, så de kan bære mer frukt. Herrens tukt er til vårt beste, selv om det ofte føles tungt mens det pågår.

"Min sønn! Forakt ikke Herrens tukt og vær ikke utålmodig når han refser deg!"  Ord 3:11

Herren bruker sin tukt til å bringe oss nærmere Jesus. Det er ikke slik at når vi blir syk, er det fordi vi ikke har nok tro. Nei. Gud bruker motgang og anfektelser for at vi skal miste troen på oss selv, men bli styrket i troen på Jesus, som døde og oppstod for oss.
 "For den Herren elsker, den tukter han, og han hudstryker hver sønn han tar seg av. ..Men hvis dere er uten tukt, som alle har fått sin del av, da er dere uekte barn, og ikke sønner." Hebr 12:6, 8

Jeg så en gang en overskrift på en bok som lød så: "Herren vil ha deg frisk". Det kan ikke sies slik. Herren har aldri lovet oss at vi skal gå motgangsfri igjenom livet etter at vi har kommet til tro på Jesus. Likevel er det noen som lærer andre at "alt skal gå deg godt hvis du tar imot Jesus, du skal få framgang og du skal bli dette og hint -". Aldri har Gud lovet dette i sitt Ord! I Matt 16:24-26 sier Jesus: "Om noen vil komme etter meg, da må han fornekte seg selv, ta sitt kors opp og følge meg. For den som vil berge sitt liv skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det. For hva gagner det et menneske om han vinner hele verden, men tar skade på sin sjel?"

I verden har Guds barn trengsel. Dette er fordi vi er utlendinger, og kan aldri bli hjemme på jorden. Vi har vårt heimland i himmelen! Vi trenger ikke streve for å få det best mulig her på jord, for alt dette er forgjengelig og tar slutt en dag. Vi får ingenting med oss inn i evigheten. Det vi har her på jord er en gave fra Gud, og vi skal takke ham for alt det vi har fått. Mister vi alt vi har, kan vi si som Job: "Naken kom jeg fra min mors liv, og naken skal jeg vende tilbake. Herren gav, og Herren tok, Herrens navn være lovet!" Amen!

Må vi aldri glemme dette!

Da lyset rant

Guds ord er full av hemmeligheter. Vi trenger Den Hellige Ånd til å åpenbare dem for oss. For meg, som vokst opp i en kristen heim, har jeg fått åpenbaringene litt etter litt. Men for litt siden fikk jeg en stor åpenbaring, som på nytt har gitt meg fred. Lyset rant for meg.

Jeg har lenge strevet med tanken på hvor dårlig det går med min helliggjørelse, hvor lite frukter jeg bærer. Er jeg i ferd med å sovne hen og dø, åndelig sett? Er jeg på Livets veg, eller går jeg mot fortapelsen? Har jeg bedratt meg selv? Mange spørsmål kan dukke opp. Man kjenner sin svake tro, og ser ingen tegn til liv. Da leste jeg noe i boken "Veiledning til fred" av C. O. Rosenius: "En har selvsagt samme rettferdighet gjennom en svak tro som gjennom en sterk tro. Men ikke samme helliggjørelse." Da fikk jeg se at min rettferdighet innfor Gud ikke avhenger av hvordan det går med min helliggjørelse. Da rant lyset for meg!

Helliggjørelsen kommer etter at vi har fått visshet om at vi har Guds nåde. Når det har skjedd, at vi har fått vissheten om Guds nåde, får vi kjærlighet til Kristus, og til søsken i Kristus. Vi får en ny tålmodighet til å utstå prøvelser og trengsel. Vi får nød for de ufrelste, og trang til å vitne om Jesus for dem. Alt dette er Åndens verk i oss, og vi får Ånden ved troens forkynnelse. Hør, så skal deres sjel leve! (Jes 55:3)

"Den rette troen og vissheten fødes i hjertet på den måten at jeg blir trøstet, glad og overbevist om at jeg har Guds nåde utelukkende gjennom det Gud har lovet og Kristus har gjort. Og jeg får denne trøsten før jeg ennå anser meg verdig til å få troen, mens jeg ennå synes jeg mangler altfor mye. Ja, når jeg dermed ikke engang våger å tro."
-C. O. Rosenius, Veiledning til fred

Omvendelse

Ordet "omvendelse" har jeg tenkt en del på i det siste. Hva er omvendelse? Hvordan blir man egentlig omvendt? Det er mange spørsmål som kan dukke opp. Jeg har blitt rolig for at omvendelse skjer når vi hører ordet om Jesus, og Den Hellige Ånd åpenbarer evangeliet for oss. Vi får et nytt sinn som ønsker å gjøre Guds vilje.

 Dette nye sinnet kan vi ikke få av egen vilje, det er en Guds gave. Ved troens forkynnelse får vi Ånden, og Ånden virker gode gjerninger i oss. Vi kan ikke av egen kraft vende oss fra synden og til Kristus i troen. Det må en åpenbaring til. Denne åpenbaring får vi ved å høre og lese Ordet. Det er som Herren sier hos Jesaja: "Vend øret hit og kom til meg! Hør! Så skal deres sjel leve." (Jes. 55:3)

Omvendelse er å innse sin fortapte stilling, vende om fra sine synder, og tro på Jesus. Vil minne om et kjent, men meget kjært vers: "For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv."

Selv om man er omvendt, vil man komme til å falle i synd, hver dag! Vi bærer fortsatt på et syndig kjød, som verken vil eller kan gjøre Guds vilje. Vi gjør den erfaringen at om vi vil gjøre Guds vilje, så makter vi det ikke. I stedet gjør vi det vi ikke vil; vi gjør mot Guds vilje, vi synder. I Romerne 7 skriver Paulus om dette, at det gamle menneske (kjødet) ikke vil gjøre Guds vilje. "For jeg vet at i meg, det er i mitt kjød, bor intet godt. For viljen har jeg, men å gjøre det gode, makter jeg ikke. Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke. Men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg." (Rom 7:18-19). Når vi så blir klar over dette, skal vi vite at siden vi gjør det vi ikke vil, er det ikke lenger vi som gjør det, men synden som bor i oss. Dette vitner Paulus om i neste vers: "Men gjør jeg det jeg ikke vil, da er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg."

Uansett hvor hardt vi leter i oss selv, finner vi intet som er verdt å bygge på. Vår frelse kommer fra utenom oss selv.
Gud var bedrøvet. Det fineste han hadde skapt lå fortapt i synden. Derfor sendte Gud sin Sønn, som lot seg føde blandt oss syndige mennesker, og som levde hver dag som et menneske, men uten synd. Tok på seg all vår synd, og døde, for så å stå opp fra graven, og sitter nå for Gud Den Allmektige Faders høyre hånd som en talsmann (1Joh 2:1) for menneskene. Hver den som setter sin lit til Jesus, har evig liv! Lovet være hans Navn for det!

Lov, pris og ære være Gud

Som gav sin Sønn her ned,

Og brakte fanger frihets bud

Og brakte jorden fred!

Min skyld er stor, jeg syndet har.

Fordømt, fortapt jeg står,

Men Jesus hele byrden bar,

Jeg derfor nåde får.

-

(Sang av Lars Oftedal)

Herrens komme er nær!

Illustrasjonsbilde

"For som lynet går ut fra øst og skinner like til vest, slik skal Menneskesønnens komme være...Våk derfor! For dere vet ikke hva dag deres Herre kommer. Men det skjønner dere, at dersom husbonden visste hva for en nattevakt tyven kom i, så ville han våke og ikke la ham bryte inn i sitt hus. Vær derfor beredt, dere også! For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke tenker." -Matteus 24:27,42-44

I Matteus 24 forklarer Jesus hvordan det skal være på jorden før hans komme, og hvordan hans komme skal være. Her blir Jesu komme sammenliknet med et lyn. Vi kjenner til lynet. Ingen vet når det kommer, og når det kommer rekker vi bare å si: "Der lynte det!". Ingen er i stand til å se lynet og si: "Nå lyner det!", eller "Nå kommer lynet!".  

"
"Et typisk lyn varer i ca. 1/4 sekund og består av tre til fire hovedutladninger med ca. 0,04 sekunders tidsintervall."
(Kilde: Wikipedia)

Tegn i tiden
Selve lynet kan ingen forutse, men man vet at lyn kan oppstå når skyer tårner seg opp og himmelen mørkner. Samme er det med Jesu komme. Vi ser på tegn i tiden at Jesus kommer snart, og forløsningen stunder til.

Falske profeter
Matteus 24:4-5
Matteus 24:23-24

Naturkatastrofer
Åp. 6:12-13
Lukas 21:25

Stor trengsel
Matteus 24:29-30
Åp. 13

Jødenes hjemkomst
Jer. 30:3
Jes. 66:8 "Hvem har hørt slikt? Hvem har sett slike ting? Kommer et land til verden på én dag?..."

Frafall og synd
2Tim 3:1-9
2Tess 2:3

Disse og flere tegn vil komme, og noen er allerede skjedd.

"Lær en liknelse av fikentreet: Når grenene har fått sevje og bladene springer ut, da vet dere at sommeren er nær. Slik skal dere også, når dere ser alt dette, vite at han er nær og står for døren."
-Matteus 24:32-33

Herrens komme er nær, derfor må vi våke! Åndelig søvn er vanlig og farlig tilstand i dag. "Våk derfor! For dere vet ikke hva dag deres Herre kommer." (Matteus 24:42)


Klippen
Når vi nå vet at Herren er nær og står for døren, er det godt å tenke på at det er sendt en redning; Jesus som døde på korset til frelse for hver den som tror (Rom 10:4).
Den som tror dette ord om Jesus, blir ikke rammet av dommen (Rom 8:1). Dette er det godt å tenke på når vi vet at dommen er nær. Vi har vårt hus bygd på Klippen, så sant vi tror på Jesus!
På den siste dag, når jord og himmel forgår, skal det bli klart for oss sannheten i disse ord: "Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal slett ikke forgå." (Matteus 24:35, jfr. Matteus 5:18, Jes 40:8, Jes 51:6, 1Pet 1:25)

Sannelig er det evig fred for dem som er i Kristus. Guds Ord står fast til evig tid, og rokkes ikke i dommen. Gud være lovet at han sendte oss falne mennesker en så dyrebar skatt; en evig, ufortjent frelse!

Måtte alle få del i Jesus! Uten Jesus er det ingen frelse!

Hvem som helst kan bli frelst

Som til Gud seg vender.

Dette bud Herren Gud

Ut i verden sender.

Åkrane kvitnar mot hausten

Åkrane kvitnar mot hausten.

No er det tid til å gå.

 No er det tid til å byggja Guds rike,

ingen må ledige stå.

No er det tid til å gå.

No er det tid til å hausta.

Gå på Guds åker i dag.

Berga for himlen den kostbare grøda.

Kallet frå Gud står ved lag:

Gå på Guds åker i dag.

Tindrande klårt talar Ordet:

Ber denne bodskapen ut

"Enno står døra til himmelen open,

vend dykkar hjarto til Gud."

Ber denne bodskapen ut.

Åkrane kvitnar mot hausten.
Himmelens rike er nær.

Han som er sanninga, vegen og livet,

mønstrar med kjærleik sin hær.

Himmelens rike er nær!

- Haldis Reigstad, 1990