Rettferdiggjeringa

Copyright: Tony Shertila (flickr)

Kva vil det sei å verta rettferdiggjord? Kva er det å vera rettferdig? Kven er rettferdig?

Mange kristne ser seg sjølv, og tenkjer: «Eg synder framleis i tankar, ord og gjerningar. Kan eg enno vera rettferdig?» Det er eit relevant spørsmål. Svaret skal eg koma attende til sidan.

Kva vil det sei å verta rettferdiggjord?

Lat oss sjå på nokon stader i Skrifta for å få påliteleg svar.

Gud er den som rettferdiggjer. (Rom 8:33)

Gud sendte son sin til soning for syndene våre. (1Joh 4:10, Joh 3:16, Gal 4:4-5)

Gud kallar oss og dreg oss til Jesus. (Joh 6:44)

Jesus tok på seg synda vår (Joh 1:29 «Sjå der Guds lam, som ber verdsens synd!»),

levde eit liv utan synd og brot (1Pet 2:22),

og døyde i vår stad. (Jes 53:5, Gal 3:13, 1Joh 2:2)

Vi får Jesu rettferd tilrekna som vår rettferd, ved trua på han. (Rom 4:5,16-25)

Som samandrag kan vi lesa 2Kor 5:21: «Han som ikkje visste av synd, har Gud gjort til synd for oss, så vi skal verta rettferdige for Gud i han.» Vi byter med Jesus. Jesus tar vår synd som sin, og vi får rettferda tilrekna.

Kva er det å vera rettferdig?

Ordet rettferdig er brukt i rettsmålet som ord for ein som er skuldfri, ikkje berre frikjend, men skuldfri, aldri gjort noko galt. Soleis er det òg med den Gud dømer rettferdig. Gud ser den truande i Jesus som om han aldri har gjort synd. Det ser vi i Sal 34:23 «Ingen av dei som søkjer livd hjå han, vert dømd skuldig.»

Kven er rettferdig?

Sal 32:1-2: «Sæl er den som har fått sine brot tilgjevne og si synd tildekt. Sælt er det menneske som Herren ikkje tilreknar misgjerning, og som er utan svik i si ånd.»

Så skal vi ta oppatt spørsmålet «Kan eg enno vera rettferdig, sjølv om eg fell i synd?»

Svaret på det er ja. Den som trur på Jesus kjem fortsatt til å falle i synd, kvar dag. Ikkje bestandig i openbare synder, men ofte i skjulte synder i tankar og lyster i hjartet. Men ein kristen kan ikkje bli der. Dette er til dagleg plage for ein kristen, og han må sanna syndene og gå til Jesus. Det fører han nærmare Jesus. Men ein ugudeleg trivast i synda, som sitt element.
Rettferda kviler utanfor oss, difor vert ikkje rettferda øydelagd av at vi fell i synd. Men om vi blir verande i synda og vil leva i den, og ikkje vil venda oss bort frå den, fell vi ut av nåden og lid skipbrot på trua.

Rom 6:1-2: «Kva skal vi då seia? Skal vi halda fram i synda, så nåden kan verta så mykje større? Langt ifrå! Vi som er døde frå synda, korleis skulle vi enno leva i synda?»

Til slutt:

Det er inga fordøming for dei som er Kristus Jesus, fortel Rom 8:1. Det tyder òg at det er ALL fordøming for dei som er utanfor Kristus Jesus. Er du, som les dette, viss på om du er i Jesus eller utanfor Jesus? Det er det som er spørsmålet, og det er her den store skilnaden syner seg i domen. Kor står du på den dagen?

Ole Hallesby's radiotale, januar 1953

Ole Hallesby's radiotale, januar 1953

Dette er en tale med et alvorlig og vekkende budskap. Den ble kringkastet på radio over hele Norge i januar 1953. I etterkant vakte den stor debatt, avisene ble nedrennt av leserinnlegg, og helvete ble "avskaffet". Virkningene merkes inntil i dag, da storparten av prestene og predikantene i Norge lar være å nevne helvete.

Likevel var det mange som kom i vekkelse og ble omvendt og frelst som følge av denne talen. Det er fortalt om et ektepar som bøyde kne ved radioen etter talen, og omvendte seg til Gud. Morgenen etter var ektemannen død. Det er en påminnelse om at det haster å omvende seg. Vi kjenner ikke framtiden, hvor lenge vi har igjen å leve. Vi er ikke engang lovet neste hjerteslag, vi kan heller ikke selv få hjertet til å slå, men det slår så lenge Gud holder livet oppe. Når Gud klipper livssnoren, er nådetiden over for den som ikke har omvendt seg og tatt imot frelsen i Jesus!
Mange sier at de skal nok omvende seg en dag, kanskje på dødsleiet - men ikke nå. Men hva vet vi om vi får et dødsleie, eller om vi dør en plutselig død? Jesu gjenkomst kommer like plutselig, Herrens dag kommer som en tyv om natten (1Tess 5:2).
Med de følgende ord fra Herren vil jeg råde alle uomvendte lesere til å få sin sak i orden med Gud nå - i denne stund!

"Søk Herren mens han er å finne, kall på ham den stund han er nær!" Jes 55:6

"I dag, om dere hører hans røst, da forherd ikke deres hjerter!" Heb 4:7b

Fabrikkvirksomhet på sjeler

Skjermdump fra dagen.no

Vi ser stadig at predikanter samler enorme folkemengder. Det spilles rockemusikk, som er musikk fra avgrunnen, som trollbinder folkemengden. Så blir folk oppfordret til å rekke opp en hånd hvis de vil ta imot Jesus, og de ber en bønn før de "slipper Jesus inn i hjertet". Så kan predikanten liste med et visst antall frelste på møtet/konserten.

Dette brer om seg, og fører mange sjeler vill. Folk blir leder inn gjennom en port som ser ut til å være den trange, men som i virkeligheten er den brede port. For å komme inn gjennom denne porten, er det nok at folk rekker opp en hånd eller reiser seg og går fram, for så å be ei bønn og "slippe Jesus inn i hjertet", så blir de erklært frelst av predikanten -. Dette er intet annet enn en oppskrift på dårlige jomfruer!

Jesus sier at "trang er den port, og smal er den vei som fører til livet, og få er de som finner den". Og videre: "Vokt dere for de falske profeter! De kommer til dere i fåreham, men innvendig er de glupende ulver. På fruktene skal dere kjenne dem." Matt 7:14-16.

Om de falske profeter sier Jesus følgende: "Men den som forfører en av disse små som tror på meg, for ham var det bedre om en kvernstein var hengt om halsen på ham og han ble senket i havets dyp. Ve verden for forførelser! For forførelser må komme, men ve det menneske som forførelsen kommer ved!"

Arme sjeler som fører folk igjennom den falske porten!

Kristus i GT

Dette er en lett redigert utgave av en oppgave jeg leverte inn på Bibelskolen på Fossnes nylig.

«I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud. Alt er blitt til ved ham, og uten ham er ikke noe blitt til av alt som er blitt til.» -Joh 1:1-3

«Han er et bilde av den usynlige Gud, den førstefødte fremfor enhver skapning. For i ham er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og det usynlige, enten det er troner eller herredømmer eller makter eller myndigheter. Alt er skapt ved ham og til ham. Han er før alle ting, og alt består ved ham.» -Kol 1:15-17

Fra begynnelse til slutt i Det gamle testamente ser vi profetier og forbilder om Jesus og hans gjerning som Messias. Helt fra syndefallets dag i 1Mos 3 til de siste versene i profeten Malaki ser vi forutsigelser om Jesu frelsergjerning for oss falne, syndige mennesker. Det er stort å se at dette er så grundig gjennomført gjennom hele Skriften. I 1Pet 1:11 ser vi at Kristi Ånd var i profetene, som vitnet om Kristi lidelser og herligheten deretter.

Kvinnens ætt

Vi har allerede sett på Jesu rolle i skapelsen med de to henvisningene ovenfor. Nå skal vi se på den første messiasprofetien i Skriften. Rett etter syndefallet forkynner Gud evangeliet for Adam og Eva, og dommen over slangen/Satan. Gud forkynner at kvinnens ætt/«sæd» skal knuse slangens hode (3Mos 3:15).  Peker fram mot Jesus på Golgata.

Noahs ark

«Herren så at menneskenes ondskap var stor på jorden» -1Mos 6:5a

Etter ti generasjoner var ondskapen blitt så stor på jorden at det knapt var noen troende igjen. «Men Noah fant nåde for Herrens øyne» (6:8). Noah bygde en ark langt inne på land. Han arbeidet på arken i årevis. Folk spottet, de følte seg trygge utenfor arken, for ingenting skjedde – inntil dagen kom og Gud stengte døren etter Noah. Alle utenfor arken gikk til grunne.

Arken er et bilde på Jesus og frelsen i ham. Utenfor ham er mørke, gråt og evig død.

«I deg skal alle jordens slekter velsignes» -1Mos 12:1-3

Abraham fikk høre at fra hans slekt skulle det komme velsignelse, det er et løfte om at Messias skal bli født i hans slekt. Vi kan følge slektstreet helt fram til Jesus i Luk 3:23.

Melkisedek

1Mos14:17-20, Hebr 6:19-7:4

Da Abraham hadde slått Kedorlaomer og befridd Lot, ble han velsignet av en ukjent mann, som var konge og prest i Salem, Melkisedek. I følge hebreerbrevet er han «uten far og mor – uten ættetavle. Hans dager er uten begynnelse og uten ende.»

Abraham ofrer Isak

«Ta din sønn, din eneste, ham du har så kjær, Isak. Dra til Moria-landet og ofre ham der som brennoffer på et av fjellene, som jeg skal vise deg.» -1Mos 22:2

Gud setter Abraham på prøve, men samtidig er dette et forbilde på hva Gud skal gjøre med sin Sønn. Det er Jesus alle offer i GT peker fram imot. Jesus er det fullkomne og egentlige offer.

Det står så fint i vers 8: «Gud vil selv se seg ut lammet til brennofferet, min sønn.»

Gud har allerede sett seg ut Jesus som offer, og det fra før verdens grunnvoll ble lagt. Ef 1:4, Hebr 4:3

Tabernaklet

Gud talte til folket i bilder. Tabernaklet og templet er fullt av billedspråk.

Utvendig så tabernaklet trist og kjedelig ut, gråfarget og uten herlighet. (2Mos 26:7) Det kan sammenliknes med Jesu vandring her på jord. Uten prakt og ytre herlighet (Jes 53). Det kan også liknes med kristenlivet sett utenfra. Ingen herlighet, kristne blir kalt «mørkemenn» og «lesere».

Innvendig var tabernaklet utsmykket med gull, sølv, kobber og rike farger. Det er først når vi kommer inn i samfunnet med Jesus at vi ser hans prakt og herlighet, hans barmhjertighet og trofasthet. Slik er det også med kristenlivet. Da ser vi storheten av å være en Kristi bror, og da får vi kjærlighet til våre brødre og søstre i Kristus.

Mellom hver avdeling henger det et rødfarget forheng som hviler på stolper med kobber-forstykke. (2Mos 36:37-38). Rød er dommens farge i Bibelen. Dette viser at vi må gjennom dommen over vårt gamle menneske når vi kommer inn i Guds rike på jord, og vi må for Guds og Lammets domstol etter livet. Trøsten er at Jesus har gått foran oss gjennom forhenget og banet vei for oss.

Syndebukken

3Mos 16

På den store forsoningsdagen ble det valgt ut to geitebukker til syndoffer. Ved loddkasting ble den ene valgt til å sendes ut i ørkenen, og den andre valgt til å bli ofret til Herren. Den ene bukken ble stilt levende framfor Guds åsyn og gjort soning ved, for så å sendes ut i ørkenen. Den andre bukkens blod ble båret innenfor forhenget og stenket sju ganger på nådestolen. Dette skjedde én gang om året. Hebr 9:7.

Dette er bilde på Jesu offergjerning. Da han i Jordan tok all verdens synd på seg, og deretter ble han av Ånden drevet ut i ørkenen for å bli fristet av Djevelen (Matt 4:1-11). På Golgata ble Jesus ofret, og han bar selv sitt blod, som vår yppersteprest, fram for Guds åsyn og gjorde fullkommen soning for våre synder. Hebr 7:26-27, 10:11-12

Påskelammet

2Mos 12:1-24

I den først måneden i det religiøse året tok de et årsgammelt lam uten lyte, og de slaktet det mellom de to aftenstunder (dvs. ved solens nedgang. 5Mos 16:6). Etterpå skulle de stryke blodet av lammet på dørstolpene og på den øverste dørbjelken på huset de var i. De skulle ete lammet, stekt over ilden, med usyret brød og bitre urter. Med belte om livet, sko på føttene og stav i hånden. Og de skulle ete det i hast. Om natten ble alt førstefødt drept, av både folk og fe, i de hus der det ikke var blod på dørkarmene og på den øverste dørbjelken.

Dette er for meg det fineste bildet på Jesus i GT. Et lam er noe av det mest uskyldige vi kan se for oss, og Kristus blir her liknet med et lam, uten lyte. Jesus gikk rundt på jord uten å gjøre Gud imot, verken i tanker, ord eller gjerninger. Likevel måtte han dø, idet han tok på seg våre synder og gjorde soning for dem. Vi får stryke hans blod på vårt livs dørkarmer, og Herrens dom skal gå oss forbi på dommens dag.

Kobberslangen

4Mos 21:4-9

I beretningen om kobberslangen ser vi et forbilde på vår stedfortreder. Alle som så på den, ble i live. Slik er det også med Jesus. Alle som tror på ham, blir i live, selv om syndens gift ennå er i oss.

I Joh 3:14-15 bruker Jesus kobberslangen som bilde på hvordan han selv skal bli til frelse for alle som tror på ham.

Dette er noen få av mange eksempler. Vi ser at Kristus er forkynt i GT med billedspråk og lignelser, og at det var han løftene pekte mot, som Abraham trodde på, sammen med alle Abrahams barn. Uten Kristus hadde det ikke vært noe GT, og alle løfter hadde vært intet.

Strid troens gode strid!

Det siste halvåret har jeg ved Guds nåde fått gå på Bibelskolen på Fossnes, og jeg vil begynne med å takke lærere, medelever og andre fastboende for et velsignet halvår. Takk for sann og bibeltro forkynnelse i timene, og for mange gode åndelige samtaler på fritiden. Ser fram til et nytt halvår på bibelskolen i høst. Æren og takken går i første rekke til Gud, for uten hans Ånd til å åpenbare Ordet for oss, er vi hjelpeløse i å ta til oss av Ordet.

            Noe som har blitt klart for meg, er hvor viktig det er at vi leser og hører Ordet. At vi nytter hver anledning til å høre og å lese. Uten at vi tar til oss mat for vår sjel, dør troen. Da hjelper det lite om du er aldri så åndelige på alle andre områder, for er troen død er du like fortapt som den som ligger i rennesteinen. «Så kommer da troen av forkynnelsen som en hører, og forkynnelsen som en hører, kommer ved Kristi ord.» Rom 10:17
En død tro kjennetegnes ved at troens gjerninger savnes. Jfr Jak 2:17.

            Likevel er det noen som leser Bibelen perm til perm, men som på tross av det forblir like verdslige og uomvendte som den gjennomsnittlige mann på gata. Hvorfor? Fordi de leser Bibelen av kjødelig nysgjerrighet eller som en vanlig bok. De akter ikke på Bibelen som Guds evige ord, de lar ikke Ordet ramme dem og dømme dem, ei heller akter de på Jesu offerdød for dem. Derfor blir deres bibellesning dem til ingen nytte!

           

Troens strid

I 1Tim 6:12 formaner Paulus Timoteus til å stride troens gode strid. For det er en strid, det kan enhver prøvet kristen vitne om. Vi har vår gamle, syndige natur, som står i veien og strider mot Ånden og det nye menneske. Dette kjødet verken kan eller vil være Guds bud lydig. Det nye menneske, derimot, har intet større ønske enn å leve Gud til behag. Derfor blir det strid, og denne strid merker en kristen spesielt i fristelser og syndige lyster, og ut av det; fall og anfektelser. Her må vi ikke gi etter, men kjempe. Denne kampen står først og fremst i lønnkammeret på kne for Gud, for heller ikke her står det til oss. I samfunnet med Gud lærer vi å forsake synden

            Det er ikke snakk om en strid for å bli frelst, men en strid som forekommer fordi vi er frelst og født på ny. At en kjemper i denne striden er et livstegn, et kjennetegn på at en er født på ny. En strider mot synden og lysten, ikke av frykt for syndens straff, men fordi en ikke vil gjøre sin Herren og Frelser imot, som har frikjøpt oss så dyrt med sitt blod. Her er et faktum som står fast: En gang frelst er ikke alltid frelst. Frafall er nærliggende for oss alle! Frafallet skjer ofte i stillhet, som når søvnen siger inn over et menneske.

            I denne striden er det ofte nødvendig å forsake enkelte ting, for eksempel fornøyelser som tar for mye tid, tid som egentlig skulle tilfalt din Frelser. Er det ting i ditt liv som tar Guds plass i hjertet, da er det din avgud, og det må ut om du skal nå himmelen. Paulus sammenlikner med idretten i 1Kor 9:25: «Enhver som deltar i idrettstevling er avholdende i alt – de altså for å vinne en forgjengelig krans, men vi en uforgjengelig.»

            Er det ikke verdt å ofre litt av din tid og krefter, når du har en uforgjengelig krans i vente? Er ikke dette verdt all din flid? Jo! ingen angrer som er vel kommet fram til Guds evige rike.

Med blikket festet på Jesus

I Heb 12:1-2 oppmuntrer Paulus oss til å legge av oss «alt som tynger, og synden som henger så fast ved oss, og løpe med tålmodighet i den kamp vi har foran oss, med blikket festet på Jesus, han som er troens opphavsmann og fullender.» Om vi har blikket festet på oss selv, på hva vi er og hva vi burde være, skjener vi snart ut til høyre eller til venstre. Men har vi vårt blikk festet på Jesus, på det han har gjort for oss, skal vi ikke fare vill.

            Vi skal hver dag få legge av oss alle synder og nederlag ved korsets fot, og tro at Jesus har tatt alt på seg. Vissheten om at vi eier Guds nåde i Jesus Kristus, driver oss til å kjempe videre. Håpet om frelse hjelper oss å holde ut i lidelser og prøvelser av forskjellige slag.

            I Ef 6:11-17 skriver Paulus om å ta på seg Guds fulle rustning, som vi trenger for å holde stand mot djevelens listige angrep. Vi skal få væpne oss med tanken om at vi ikke er hjemme på jorden, men at vi har vårt hjemland i himmelen. Vi skal få væpne oss med den holdning at samme hva som skjer oss på jord, er det én ting som står fast; vårt barnekår hos Gud. Vi må si som Luther: «tar de enn vårt liv, gods, ære, barn og viv, la fare hen, la gå! Mer kan de ikke få. Guds rike vi beholder.»

            Når vi slik løfter blikket opp fra oss selv, og ser på det vi har i vente, på Jesus og det vi eier i ham, da mister synden sin makt. Da fylles hjertet av kjærlighet til Jesus og vår neste, og lengsel mot det vi har i vente. Da blir det trangt for synden i hjertet.

            Dette betyr ikke at det er over med fristelser og fall. Nei, djevelen setter nå for alvor inn sitt skyts, for et trengt dyr blir aggressivt. Men nå møter han en kristen ikledd Guds fulle rustning. Anfektelser, prøvelser og vanskeligheter fører ham bare nærmere Jesus. Djevelens brennende piler slukkes av troens skjold.

La oss derfor ikle oss denne rustningen, og denne rustningen er Jesus. Rom 13:14

            Matias Orheim skriver det så fint i et sangvers: «Vel får eg ofte merka at fienden er sterk, men aldri kan han tyna min Frelsars store verk. Og står han meg i vegen, i Kristi kraft eg vinn, som aldri før må Satan fly, for no er Jesus min.»

«Det lir med natten, det stunder til dag. La oss derfor avlegge mørkets gjerninger, men iføre oss lysets våpen. La oss ferdes sømmelig som om dagen – ikke i svir og drikk, ikke i utukt og skamløshet, ikke i strid og misunnelse. Men ikle dere Herren Jesus Kristus. Og ha ikke en slik omsorg for kjødet at det vekkes begjær!»

Rom 13:12-14.

I Jesus har vi håp om en evig salighet, men vi har en sjelefiende som ønsker å rive oss vekk fra vårt håp. Han er listig, og kjenner alle våre svakheter. Derfor er det så viktig at vi gjør etter det Jesus sier i Mark 14:38: «Våk og be, for at dere ikke skal komme i fristelse!»