Enig og tro til Dovre faller!

Gratulerer alle med grunnlovsdagen i anledning 200-årsjubileet! I Norge har vi vært så heldige og hatt en grunnlov bygget på kristne verdier (i nesten alle 200 år, men det kommer jeg tilbake til). Den har hatt sine skavanker, som for eksempel jødeparagrafen, men den ble endret i 1851. Av mennene som i mai 1814 arbeidet fram vår grunnlov var det mange haugianere, som sikret den en sterk kristen grunntone. Dette har det norske folk nytt godt av siden.

Grunnloven har vært til stor velsignelse for Norge i gjennom to århundrer, og det er en stor Guds nåde at vi har fått en slik grunnlov, skjønt det har vært noen tvilsomme endringer opp igjennom, den verste nå nylig.

Vi har dessverre så lett for å ta den forgitt, så vi ikke ser verdien av den, vi ser ofte ikke hvor heldige vi er. Vi ser det ikke før den blir endret til det verre, først da innser vi hva den har betydd for oss.

«Vårt heimland i mørker lenge låg»

Så litt historie: Guds ord har hatt gjenge i landet lenger enn 200 år. I over 1000 år har Norge hatt kristendommen. Før det var Norge et hedensk land, hvor de trodde på norrøne avguder som Tor og Odin, og ofret til disse. Småbarn med skavanker og krøplinger ble ofte satt ut i skogen for å dø, og volden rådet med blodhevn og «holmgang». Hver mann levde for seg og sitt.

«Du sende ditt ord til Noregs fjell, og ljos over landet strøymde»

Så kom kristendommen til Norge med nytt menneskesyn og ny moral. Menneskelivet ble mer verdsatt, og etter hvert døde skikken med å sette barn ut i skogen hen. Blodhevn og holmgang mistet sin plass til fordel for tingrett. Den største fordel og gode var at folket nå fikk kjenne den eneste sanne Gud, og den eneste veien til frelse; Jesus Kristus. Olav Tryggvason sa det slik: «Lat oss venda oss mot aust og be til Kvite Krist!»

«Men atter seig natt på landet ned»

I 1349 kom svartedauden til Norge, og fòr ille med landet. Store mengder av befolkningen døde, og landet kom inn under Danmark. Vår frihet var nå bundet i over 400 år. København ble vår hovedstad, og kongen ble dansk. Språket endret seg nå raskt, siden så godt som alle skrivekyndige døde under svartedauden.  Forsvinner språket, forsvinner også mye av nasjonalidentiteten.

«Morgonen rann og mørkret kvarv»

I 1814 begynte ting å skje. Vi fikk vår egen grunnlov, og gikk fra Danmark til Sverige. Vår union med Sverige varte i knappe 100 år, fram til 7. Juni 1905, da vi fikk vår selvstendighet tilbake. Vi fikk vår egen konge, kong Haakon, og Kristiania ble vår hovedstad. Så kom verdenskrigene. Vi berget vår nøytralitet i første verdenskrig, men 9. april 1940 ble vi tatt på senga av tyskerne som invaderte Norge. Norge hadde rustet ned forsvaret igjennom hele 1930-tallet, og tyskerne okkuperte derfor hele Norge på under 2 måneder! I 5 år lå Norge under tyskerne, flere byer var bombet sønder og sammen. Kongefamilien var i landflyktighet hos britene, og folket lå lavt.

«Du atter oss gav vår fridoms arv»

8. mai 1945 kapitulerte tyskerne. Ved Guds nåde ble vi igjen et fritt land, og kongefamilien kunne igjen flytte tilbake til Norge. 17. mai kunne feires med norske flagg og nasjonalsang. Gleden var stor 17. mai 1945.

Grunnlovens ånd overlevde union og krig, men nå kom en ny trussel; rikdom og velstand. På 1960-tallet ble det funnet olje i Nordsjøen, og oljen førte til en radikal velstandsøkning på 70 og 80-tallet. Siden har Norge vokst til toppen av verdens velstandsstige. Oljen fikk liv i landets velstand, men gudslivet derimot døde.  En utvikling som allerede var i gang fra før, akselererte drastisk i takt med rikdommen. Avkristningen av landet satte fart. Rikdommen førte til at folk glemte Gud, for nå «klarte de seg selv». Pengene var blitt deres gud. Darwinistisk litteratur tankegang inntok skolene og media i stormfart. Fornuften og menneskelig visdom blandet seg inn i rekken av nye guder, for når Gud er jaget på dør, må noe annet komme og fylle tomrommet.

Grunnlovens ånd trues

At befolkningen mer og mer forkaster sin Gud, setter grunnlovens ånd i fare. Egoismen og selvopptattheten i folket tar overhånd, og befolkningen får ved sine folkevalgte tilrettelagt i lovverket for et liv i synd og skamløshet.  I 1978 kom loven om selvbestemt abort, som frarøver ufødte barn rettsikkerheten, og foster kan nå henrettes uten dom. Siden da har nesten 500 000 barn blitt drept i mors liv. Senere i 2008 kom loven som godkjenner likekjønnet ekteskap som samlivsform.

Grunnloven ødelegges

I mai 2012 blir det bestemt at grunnlovens § 2, som sier at «den evangelisk-lutherske religion forbliver landets offentlige religion», skal endres. 21. mai 2012 blir § 2 endret til «Værdigrundlaget forbliver vor kristne og humanistiske arv.», noe som totalt endrer grunnlovens ånd. Dette gjør de til tross for at § 112 beskytter § 2 mot en slik endring, da den sier angående endring: ...dog maa saadan Forandring aldrig modsige denne Grundlovs Principer, men alene angaa Modifikationer i enkelte Bestemmelser, der ikke forandre denne Konstitutions Aand. Det som stortinget foretok seg 21. mai 2012 var et rent statskupp, og nå er det fritt fram for stortinget å avkristne landet helt.

I spørsmålet om vi har vært enig og tro mot grunnloven, får vi strykkarakter!

Vend om i tide!

Det er fortsatt ikke for sent å vende om. Gud kaller fortsatt syndere til omvendelse, og dem som i anger og tro kommer til ham, gir han evig liv. «Kom og la oss gå i rette med hverandre, sier Herren. Om deres synder er som purpur, skal de bli hvite som snø, om de er røde som skarlagen, skal de bli som den hvite ull. Dersom dere er villige og hører, skal dere ete landets gode ting.» -Jes 1:18-19.

Det er intet glansbilde jeg har malt av Norges åndelige situasjon i dette innlegget, men det er den hele, grufulle sannhet at Norge farer mot undergang om det fortsetter i det spor det nå er i! Norge har vendt Gud ryggen, og det er bare et tidsspørsmål om Gud flytter lysestaken bort fra sin plass, skjer det ikke en omvendelse!
Folk utover Norges land, dere må våkne!

Jesus - Vår Fullkomne Yppersteprest

«Men Jesus har båret fram ett eneste offer for synder, og har deretter for alltid satt seg ved Guds høyre hånd.» 
-Heb 10:12

I den gamle pakt måtte prestene hver dag gjøre tjeneste i templet og bære fram brennoffer til soning for synd, og en dag i året – på den store forsoningsdagen – gikk ypperstepresten inn i Det aller helligste med blodet av en feilfri og lyteløs bukk. 3Mos 16.

Her kan også nevnes påskelammet som ble slaktet før utgangen fra Egypt.Det måtte være et årsgammelt og lyteløst lam. Påskelammets blod ble strøket på dørkarmene på huset til dem som slaktet det. Når Herren slo Egypt den natten, ble de førstefødte spart i de hus hvor det var blod på dørkarmene. Når Herren så blodet, gikk han forbi. 2Mos 12:1-33.

Alt dette er forbilder på Jesu soningsdød for våre synder, som vi minnes nå i påskehøytiden. I den gamle pakt ble det innsatt skrøpelige yppersteprester av syndig menneskeslekt, som først måtte bære fram offer for sine egne synder og deretter for folkets synder. Heb 7:27. Men Kristus ble ved sin soningsdød innsatt som yppersteprest til evig tid, etter Melkisedeks vis (Heb 7:1-10). Jesus bar fram ett eneste offer for synder, da han ofret seg selv på korset til soning for all verdens synder. Nå trengs ikke flere offer for synder.

Sitter ved Guds høyre hånd

Etter å ha fullført frelsen, har Jesus satt seg ved Guds høyre hånd. Det vil si at han har blitt gitt all makt i himmel og på jord. Matt 28:18. Han sitter også for Gud som vår talsmann om vi faller i synd. Jesus er Den Rettferdige, og i ham har Gud alt han trenger for å være rettferdig når han tilgir deres synd som kommer til ham i tro. Jesus har sagt at "den som kommer til meg, vil jeg slett ikke støte ut" Joh 6:37.

Jesus ble gjort til synd for oss
Som vår yppersteprest sonet Jesus all verdens synder, han sonet med sitt eget blod, sitt eget rettferdige liv. Han ble ikke bare tilregnet all verdens synder, han ble gjort til synd for oss. 2Kor 5:21. Han sier at han er en orm, og ikke et menneske. Sal 22:7. Ormen er et bilde på forbannelsen. Jesus ble forbannet bort fra Gud, for at vi skal få slippe.

Jesu frelsesverk er fullbrakt, og alle verdens synder er fullkomment sonet. Likevel er det slik at den som forkaster Jesus og hans frelsesverk, får heller ikke del i det. Her vil jeg sitere et sangvers av Brorson: 

Ingen sjel av Gud fordømmes som på Jesus Kristus tror. 
Nådens kilde aldri tømmes, nåden den er alltid stor.
Men det er en avsagt dom: Siden Jesus til oss kom,
skal vi bort fra synden vike. eller aldri se Guds rike!

Når Jesus nå har kommet til jord og vitnet om sannheten og sonet for synden, har vi ikke lenger noen unnskyldning for vår synd. Joh 15:22. Den som har hørt om Jesus, og ikke vil vende seg bort fra sin synd og tro på ham, han skal få desto strengere dom. Ja, det skal bli tåligere for Sodoma og Gomorra (1Mos 19:1-29) på dommens dag enn for de som kaster vrak på Jesus! Du som forakter Guds Sønn og hans frelse, tramper under føtter det eneste som står mellom deg og helvete! Hvordan tror du da du skal unnfly? Herrens dag kommer snart, den kommer nærmere for hver time, hvert minutt som går!
Sier du kanskje at du ikke har synd? Det er et alvorlig selvbedrag! Hva med din egoisme, selvopptatthet, æresyke, egenrådighet, baktalelse, selvhevdelse, hovmod? Menneskehjertet er av naturen syndig, arvesynden har gått fra slekt til slekt siden syndefallet, og ingen er unntatt! Fra menneskehjertet er det som et oppkomme av synd. På grunn av kjødet kan vi ikke holde loven. Derfor måtte Gud gjøre det. Og det gjorde Gud, da han sendte sin egen Sønn i syndig kjøds lignelse, for syndens skyld, og fordømte synden i kjødet. Rom 8:3. Ser du ikke at du trenger en frelser?

Påske betyr "forbigang". Dommen går forbi den som har Jesu blod strøket på sitt livs dørstolper. Har du dette blodet? Har du tatt din tilflukt til Jesus? Ikke vent til i morgen, for vi er ikke lovet morgendagen. Livet er flyktig som røyken. Fall for korsets fot i dag, mens det er nådetid!

I dag er nådens tid, i dag er Gud å finne,
nå kan alvorlig flid hans milde hjerte vinne.
Opp, opp til angers gråt og etter Jesus jag,
men snart - det er mitt råd - Nå heter det i dag!

De gamle stier

Illustrasjonsbilde

Så sa Herren: Stå på veiene og se til. Spør etter de gamle stier. Spør hvor veien går til det gode, og vandre på den! Så skal dere finne hvile for deres sjeler. Men de sa: Vi vil ikke vandre på den. 
- Jer 6:16

"Vandre på de gamle stier, så skal dere finne hvile for deres sjeler", lyder Herrens ord til Jeremia. Det er bare i frelsen i Jesus vi kan finne hvile for våre sjeler. Men uten å ha opplevd syndenød, kan vi heller ikke ha funnet sann hvile i Jesu frelsesverk. Unnlates det å tale om synd og om loven, kommer heller ingen i nød over sin synd. I dag virker det som om vi skal finne på alt mulig nytt, og ta inn alt som virker spennende. For å holde på ungdommen, tas moderne musikk, fengende tale og andre virkemidler inn, samtidig som det unnlates å tale om synd, omvendelse og forsakelse. Ungdommene blir fortalt at de er "verdifulle for Gud", at "Gud elsker dem akkurat som de er" og andre halvsannheter eller løgner. Slikt som mennesket liker å høre, så de slipper å forsake noe -. Vit at slik tale virker kun en falsk trøst for uomvendte hjerter, og gir dem fred i deres synder! Guds rike blir ikke talt i antall kirkegjengere eller medlemmer i en menighet, men i antall gjenfødte sjeler!

Siden 1950-tallet har moderniseringen ridd kristenheten som en mare! Skal se på tre eksempler:

Moderne lovsang
På 70-80-tallet begynte populærmusikken å snike seg inn på bedehus i Norge. Der var noen som spurte "Hvorfor skal Satan ha all den 'bra' musikken?" Den nye musikken la til rette for sterkere følelser, og mer innlevelse. Musikken gav en ny følelsesrus, som fenget folk. Den nye musikken ble tatt i bruk i lovsang, og moderniseringen av lovsangen var et faktum. I mange menigheter i dag har lovsangen tatt hovedplassen, og skjøvet Ordet til siden. Vil sitere Johannes Solem som sa: "Hva beviser dette, at man har slik trang til å bruke så meget underholdning for å få folk til å komme når Gud ord skal forkynnes? Det beviser at vi begynner å tape troen på det enfoldige evangelium. Og derfor skal man stive opp evangelieforkynnelsen med så meget utvortes bråk."
I de moderne møtesalene har talerstolen blitt byttet ut med en scene, veggen malt svarte og lyskastere lyser opp scenen. Alt dette bidrar til at hovedfokuset blir rettet mot den som står på scenen og taler, eller bandet som spiller. Dette fører til menneskedyrkelse! Her har Satan kommet inn med list, og fåreflokken har godtatt ham. Han har fått røve mange av fårene! Folk glemmer at Satan kan omskape seg til en lysets engel. 2Kor 11:14.

"Kristen-rock"
I kjølvannet av musikk-revolusjonen har det dukket opp et nytt uttrykk: "kristen-rock". Med det har villfarelsen fått et navn! Rock og kristendom er et umulig ekteskap! Rock er musikk fra avgrunnen!
Rocken lagde grobunn for ungdomsopprøret som har bredt om seg i mange ti-år. Selve ordet "rock" er i sitt opphav direkte i motsetning til kristendom. Og dette skal de gjøre kristent?? Navnets opphav passer som hånd i hanske til hva musikken virker i et menneske. Den vekker drifter og følelser som er direkte uhørt for en kristen! Denne villfarelsen får hjelp i vrangforestillingen om at "musikk er nøytralt", og så lenge folk tror det, har den framgang.

"Lattervekkelsen" i Toronto
Etter som utviklingen tiltar og opplevelsestrelldommen utbrer seg, øker trangen etter stadig nye sensasjoner, sterkere følelser og større under. Dette fortrenger opplesningen av Ordet til det punkt hvor det er så godt som borte eller helt borte. Den Hellige Ånd har forlatt menigheten for lengst, og resultatet er at en ny ånd tar dens plass. I dette tilfelle er det en ånd som virker undergjerninger og tegn, og folk forveksler den med Den Hellige Ånd av den grunn. En ånd som stammer fra Hinduismen, som går under navnet "Kundalini-ånden". I januar 1994 startet det som ble kjent som "lattervekkelsen i Toronto". Under et møte hvor Randy Clark talte, kom det en "vind" inn i salen som tente en "hellig latter", en hemningsløs latter som rammet alle i salen. Folk begynte å krabbe rundt på gulvet og klatre oppetter veggene, ule som ulver og brøle som løver. Clark kalte dette for "et Åndens verk", og sa at alle måtte få oppleve "Guds kaos"(?!). Dette strider så soleklart mot alt Guds vesen, at tusen klokker burde ringe hvis folk bare hadde lest litt i sin Bibel! I 1Kor 14:33 står det: "For Gud er ikke uordens Gud, men freds Gud."

"...men de sa: Vi vil ikke vandre på den."
Det tragiske er at menneskehjertene blir sløvet, avstumpet og til sist forherdet! Det går som det står skrevet: "Derfor sender Gud dem kraftig villfarelse, så de tror løgnen, for at de skal bli dømt, alle de som ikke har trodd sannheten, men hadde sitt behag i urettferdigheten." 2Tess 2:11f

Det heter ennå IDAG!
Folk må våkne opp og se hva de er i ferd med å tillate, før de blir bundet av det og forherdet! For de som er våkne gjelder det å våke, og advare folk som de ser er i ferd med å bli innhentet av tidsåndens bedrag! Vi har så lett for å gi etter, for det er tungt å gå mot strømmen. Det er så mye mer behagelig å flyte med strømmen, men i enden av strømmen er det er ruvende fossefall! Vi er kalt til å stride den gode strid. Å gå på den smale sti medfører ofte lidelser og strid, det er av en grunn: Vi får ikke kjødet (vår gamle syndige natur) med oss inn i himmelen. Derfor skal vi heller ikke følge kjødet (Rom 8:12), men døde det ved en daglig omvendelse til Gud med vår synd. Vi kan ikke følge verden i alt den gjør, og vi kan ikke føye oss etter verdens meninger og syn. En kristen har Bibelen som eneste rettesnor, og alt som viker fra Bibelen kan vi ikke slutte oss til! Samtidig er vi kalt til å kalle sjeler inn til frelse ved å vitne om det vi har sett i Jesus. Når vi så gjør dette, så vil vi komme til å møte motstand, hån og spott. Verden undrer seg over at de kristne ikke løper etter dem i deres jag etter utskeielser. 1Pet 4:4. Dette er vår kors her på jord. "Den som ikke tar sitt kors og følger etter meg, er meg ikke verd." Matt 10:38

Hans Nielsen Hauge

De gamle stier
Skal vi bli bevart i disse forførelsestider, må vi gjøre som Herren sier gjennom Jeremia "Så sa Herren: Stå på veiene og se til. Spør etter de gamle stier. Spør hvor veien går til det gode, og vandre på den! Så skal dere finne hvile for deres sjeler." Jer 6:16.
Hva er det som frelser et menneske? Er det musikken? Fengende taler? Kanskje tegn og under? Nei, et menneske blir frelst når det i sin syndenød får se seg løst og fri i det frelsesverk Jesus bragte for oss i sitt blod på korset for 2000 år siden, og får tro Gud på hans ord når han sier igjennom sin apostel Paulus: "Ham som ikke visste av synd, har Gud gjort til synd for oss, for at vi i ham skal bli rettferdige for Gud." 2Kor 5:21. Og apostelen Johannes når han skriver "Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet." 1Joh 1:9
Dette er de gamle stier, som har ført mennesker trygt hjem til himmelen igjennom alle tider. Vandre på den!

En Sønn er oss gitt

"For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herredømmet er på hans skulder, og hans navn skal kalles Under, Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste." Jes 9:6

Vi har vanskelig for å fatte denne nåde: Gud sendte sin Sønn til jord. Hvis vi fullt ut fikk se hvor stort dette er, hadde vår glede blitt så stor, at vi knapt kunne leve!

Vi mennesker har stelt oss svært ille. Den frie vilje Gud gav oss i Eden, den misbrukte vi til å synde mot Gud. Siden har vår vilje vært bundet til synden, og synden går i arv fra far til sønn, fra generasjon til generasjon. Hvert eneste mennesker er født i misgjerning, ja endog unnfanget i synd. Sal 51:7. Med synden kom døden til jord. Syndens lønn er døden, men Gud gav oss evig liv i Sønnen (Rom 6:23) som ble født til jord i julenatt, for den som vil tro på Ham. Guds miskunnhet er stor!

Guds Sønn - Den andre Adam
Jesus ble født til jord i ringe kår. Han ble født inn i en fattig familie, og levde sine første dager i en stall. Han ble svøpt og lagt i en krybbe (en krybbe er dyrenes matfat). I slikt et kår kom Herlighetens Guds Sønn til jord som sann Gud og samtidig sant menneske, født av en jomfru. Dette er for fornuften umulig å fatte og forstå, og for mange vanskelig å tro. Men Jesus sier at "salig er den som ikke tar anstøt av meg." Matt 11:6. Å tro er å ta imot, selv om man ikke forstår, selv om det ufattelig for fornuften. Gud skjuler Ordet for vise og forstandige, og åpenbarer det for umyndige. Matt 11:25. Vi må bli umyndige og enfoldige i oss selv. Den som er stor og vis i egne øyne, ser ikke hemmelighetene i Skriften, for Gud står den stolte imot, men den ydmyke gir han nåde. Jak 4:6.

Det den første Adam ødela, det gjennopprettet den andre Adam (Jesus) da han sonet for verdens synd på korset. Forholdet til Gud er gjenopprettet for den som tar imot Jesus og hans frelsesverk. Forhenget inn til Det Aller Helligste revnet i to, ovenfra og ned. Jesus innviet en ny vei inn i helligdommen, en levende vei igjennom forhenget. Matt 27:51. Hebr 10:20.

Den eneste veien!
Det finnes utallige religioner og sekter i verden som påberoper seg sannhet, hvor hver enkelt sier at de har den frelsende veien. Og noen som sier "du har din tro og jeg har min tro. Hver tro er like sann og like verdifull." Nei! Det er bare én vei til Gud, og det er gjennom Jesu blod. Vi må bli født på ny! Jesus sier: "Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg" Joh 14:6.
Gud kan ikke tilgi synd uten videre. Vi kan se på et bilde fra rettsalen: Det kommer en person som er anklaget for mord. Alle bevis peker mot denne mannen, han er uten unnskyldning. Dommeren sier så: "Siden jeg er en så nådig og snill en dommer, tilgir jeg deg din skyld, og slipper deg fri." Ved å gjøre dette, er ikke dommeren nådig og snill, men heller urettferdig og ond mot de fornærmede! Slik kan heller ikke Gud tilgi synd som det ikke er sonet for.

Det kreves offer for synd, og uten at blod blir utgytt, blir ikke synd tilgitt. Hebr 9:22. Siden døden er syndens lønn, må vi dø når vi synder. Menneskets lodd er én gang å dø, og deretter dom. Hebr 9:27.
Men Gud ordnet selv med en frelse for menneskene da han offret sin Sønn en gang for alle, og den skyld som lå på alle mennesker, lot Gud ramme Jesus. Jes 53:6. Derfor kan Gud med rettferdighet tilgi synd, fordi Jesus tok straffen på seg og sonet for oss alle. Den som tror på Jesus får Jesu rettferdighet tilregnet som sin av bare nåde. Vår gjeld er betalt, og den som omvender seg og tror på Jesus er fri fra synden og døden og dommen! Men den som ikke vil tro på Jesus, har satt seg selv utenfor frelsen, og står dermed under Guds vrede. Joh 3:36.

Ære være Gud for at han så til oss syndige mennesker, og sendte sin Sønn til jord!

Jeg er hos Gud i nåde

Julaften 1799 satt Hans Nielsen Hauge i rådhusarresten i Trondheim, hvor han skriver en salme med navn "Jeg er hos Gud i nåde".

Det var i Norge på den tiden en lov som forbød lekmenn å tale Guds ord. Lovens hensikt var god, i og med at den var til for å forhindre vranglære. Saken er likevel den at loven hindret ikke bare vranglærere, men likefullt menn som hadde et budskap fra Gud å gå med. Derfor gjorde loven mer ondt enn godt.

I forkant av arrestasjonen, virket Hauge på Leinstranda i Meldalen, Sør-Trøndelag. Flere av de som var henfalne i svir og drikk i området, omvendte seg etter å ha hørt Hauges forkynnelse. De ble gode borgere. Drikkelag ble byttet ut med kristen sang, og slagsmål med fred.  Lensmannen og presten kom for å undersøke hva Hauge drev med, og han ble kalt inn til avhør. Neste dag sendes han til rådhusarresten hos politiet i Trondheim, to dager før julaften i 1799. Her skrev han denne salmen, under Den Hellige Ånds påvirkning, til Guds ære:

Jeg er hos Gud i nåde - Hva skader verden meg

Om den en stund får råde Og stenger meg min vei?

Om den mitt legem binder I fengslets mørke skjul,

Dog ånden overvinner Og holder glad sin jul.

Den onde flokk ei fatter Hva Åndens virkning er,

De møter dem med latter Som har sin Jesus kjær.

De vil ei se og kjenne Hva tjener dem til fred -

Men det er blindt å renne I  mørkets avgrunn ned.

Vår Gud oss trofast lover At han hver sjel vil fri

Som her i livet vover Å vandre sannhets sti,

Som ei seg lar forføre Av verdens tant og skinn,

Men faste trinn vil gjøre Helt i Guds rike inn.

I søskene så kjære, Som er i Herren ett,

Vi bør årvåkne være, Til mandig strid beredt,

Oss aldri lade svike Av verdens falske ånd

Og ei tilbake vike For noen trengselsbånd.

Guds nåde nå oss styrke Og stå oss kraftig bi,

At vi ham rett kan dyrke Og følge sannhets sti,

Og alle våre dage Med ett forenet sinn

For ham oss selv forsage, I himlen trenge inn.

~~~

Informasjon rundt sangens bakgrunn er hentet fra Evangelistens julenummer 2013.

Sangens tekst, som er gjengitt ovenfor, er skrevet over fra Sangbokens 1973-utgave.